Tone Westergren: Legemiddelorakelet i Forskningsveien

For noen uker siden var farmasøyt Tone Westergren på Ikea og kjøpte ny madrass. Da hun skulle hente den, innså hun at vareutleveringen ligger i Norsk Medisinaldepots gamle lokaler på Kalbakken.

— Da fikk jeg litt flashback fra da jeg hadde sommerjobb etter studiene, sier hun og smiler bredt når hun tenker på sin første jobb som nyutdannet farmasøyt.

— Da lærte jeg hva som skjer hvis du drypper svovelsyre ned på en varm plate. Jeg klarte å forårsake evakuering av hele laben. Det var lettere pinlig, ler hun.

— Det sto: «Vent med å gjøre denne operasjonen til alt er helt kaldt.» Det hadde jo ikke jeg tålmodighet til, sier hun og understreker at alt gikk bra, og alle kunne gå tilbake til arbeidet da HMS-folkene hadde luftet ut svoveldampen.

Les også: To tiår som problemløser

Fascinert av farmasien

Westergren tar imot NFT i sitt kontor i Forskningsveien hvor den nomadiske RELIS-avdelingen hun leder, har holdt seg i ro noen år. Når hun har servert oss kaffe, vi har avklart at vi vil snakke med henne fordi RELIS er 25 år i år hvor hun har vært med siden før dag én, forteller hun at hun vokste opp i Bærum og rett inn i farmasien.

— Jeg vokste opp der med en far som var farmasøyt og apoteker – først i industrien og så på apotek.

Som ungdom jobbet hun i farens apotek som hadde en del produksjon, og hun fikk i oppdrag å fylle tuber og flasker.

— Det var litt fascinerende med alle de rare tingene, latinske navnene og den spesielle lukten.

Med unntak av kjemi likte hun realfag og hadde lyst til å jobbe med noe som var til nytte for andre, så da hun skulle velge studier, ble det farmasi. Noe hun kanskje angret litt med en gang.

— Da jeg søkte, hadde jeg nok ikke skjønt at det skulle være fryktelig mye kjemi i begynnelsen. Det kom som et sjokk, for det hadde jeg prøvd å skli unna på videregående, smiler hun.

Studietiden ble etter hvert en flott tid, og med ganske små kull ble hun kjent med de fleste og har fremdeles en god tone med dem hun studerte med.

Fra industri til myndighet

I 1983 var hun ferdigutdannet, og etter den dramatiske sommerjobben på NMD fikk hun stillingen som legemiddelkonsulent for Astra. Der var hun i to år før hun fortsatte over til den regulatoriske siden og jobb i Statens legemiddelverk.

— Det har vært veldig nyttig å ha med seg begge deler, sier hun som i sin nåværende jobb opplever det fordelaktig å vite hvordan både industrien og myndig­hetene tenker og arbeider.

God støtte av sjefene

Etter to år begynte hun, i 1987, på Rikshospitalets apotek, og i det miljøet har hun holdt seg resten av karrieren. Hun startet i sykehusekspedisjonen og informasjonsavdelingen og var involvert i legemiddelkomiteen, men det tok ikke lang tid før enda mer interessante oppgaver og muligheter dukket opp.

— Jeg var så heldig at de som var ­apotekere da jeg var der, Grethe Eide og Nina Refsum, var veldig grepa personer med ideer og visjoner. De var veldig sånn til å se muligheten, se hva apoteket kunne bidra med og få til ting, sier hun og slår fast at det la grunnlaget for det som skulle bli RELIS (regionale legemiddelinformasjonssentre) med sin produsentuavhengige legemiddelinformasjon for helsepersonell.

Hun trekker også frem at Statens ­helsetilsyn, med Anne Marie Horn som drivkraft, skaffet finansiering.

Les også: Tildeling av Crux venenifera

Uønsket av industri og leger

Tankene ble bearbeidet i to omganger. Først gjennom en utredning i 1992 og et prosjekt for prøvedrift ved Haukeland sykehus og Rikshospitalet i 1994.

— Dette var en ganske lang prosess, for det var en del motstridende syn på det den gangen, minnes hun.

Innad i det offentlige var det uenighet om det skulle organiseres under sykehusapotekene eller sykehusene. Der vant apotekmiljøet siden midlene kom gjennom apotekavgiftmidler.

En av de store diskusjonene var om det i det hele tatt var et behov for en slik tjeneste.

— Mange mente at det ikke var behov for tjenesten fordi det var så mange andre kanaler. Industrien mente at dette var godt ivaretatt ved at folk bare kunne ringe til produsenten av legemidlet: De visste jo alt om sitt preparat. En del av legemiljøet mente at dette var det legene som burde håndtere: Man kunne ringe til fastlegen og fast­legen kunne ringe spesialisten, sier Westergren som selv aldri har vært i tvil om behovet.

— Jeg syntes det kom opp ting hele tiden som helsepersonell trengte hjelp til eller gjerne ville få vurderinger av, så jeg tenkte at her er det et behov som ikke blir møtt og ivaretatt på en helt god måte og som man burde fylle.

Hun mener forespørslene fra ­helsepersonell som kom inn gikk langt over det både et vanlig apotek og sykehusapoteket kunne forventes å skulle dekke.

— I sykehusapoteket hadde vi for så vidt dedikerte folk, men vi så jo at det var mange flere spørsmål enn vi hadde kapasitet til å gå inn i.

Evalueringen og piloten bekreftet behovet, og i 1995 ble RELIS opprettet i Bergen og Oslo. RELIS feiret behørig 20 år i 2015. Westergren synes ikke det er så lenge siden og bekjente en viss overraskelse da NFT ringte å ville snakke fordi det hadde gått 25 år.

— Det har gått fort, smiler hun.

Problematisk med publikumstjeneste

I løpet av de 25 årene har det skjedd mye. I begynnelsen var de to ansatte i det gamle laboratoriet på Rikshospitalets ­apotek og én i Bergen. Nå er de tretten årsverk på RELIS Sør-Øst i Oslo og i overkant av 20 på de tre andre sentrene; RELIS Nord-Norge, RELIS Midt-Norge og RELIS Vest.

I starten var de stort sett farmasøyter, men er nå betydelig mer tverrfaglig.

— Vi er litt flere farmasøyter enn leger hos oss, men det er ikke mye det er snakk om, sier Westergren.

De har også flere oppgaver. RELIS har fått ansvar for bivirkningsovervåkning. Det ga ønske om tettere kontakt med det kliniske miljøet og gjorde at de ble overflyttet fra sykehusapoteket til sykehuset i 2003, som er en av flere organisatoriske endringer.

RELIS styrer også publikums­tjenesten tryggmammamedisin.no for gravide og ammende og reiser rundt og gir råd til fastleger gjennom KUPP.

I en periode hadde RELIS også en legemiddeltjeneste åpen for alle, kalt Trygg medisin.

— Vi fant ut at det var litt problematisk å ha en sånn publikums­tjeneste, og den stengte vi etter hvert. Det viste seg at det som kom opp var veldig mye konfliktsaker. Folk som følte seg dårlig behandlet av legen sin eller ville ha en second opinion. Vi er jo ikke part i det, vi får bare et lite utdrag av virkeligheten, og vi kan jo ikke vurdere det.

Les også: Besvarte 3200 legemiddelspørsmål i 2015

Startet med å sende disk­etter

Westergren synes spesielt det er morsomt å tenke på endringer i arbeidssituasjonen som følge av teknologi i løpet av de 25 årene.

— Det har vært en helt fantastisk teknologisk utvikling.

I starten sendte de store disketter mellom Bergen og Oslo og hadde tilgang til PubMed som gjorde at de i det minste kunne søke opp artikler og bøker og sende noen til biblioteket for å hente.

— Vi hørte rykter om at det fantes muligheter for å lese artikler i fulltekst elektronisk. Vi kunne jo ikke tro det var sant. De som begynner å jobbe nå, tar det som en selvfølge, men det er jo helt fantastisk, sier hun og legger til at det samtidig øker kravet til hastighet, og at det nå handler en del mer om å tolke informasjonen enn å finne den.

At de tok med seg et konkret råd om teknologien fra studieturen til liknende sentre i England og Sverige, er hun glad for. Der ble de anbefalt å ha en felles database. Det hadde de ikke der, og har bare så vidt fått det på plass nå, og gjorde derfor mye dobbeltarbeid og ga noen ­ganger litt forskjellige råd.

— Det var superviktig.

Tilbake på skolebenken

Selv har hun hatt samme rolle, som seksjonsleder, hele tiden. Men i løpet av årene har avdelingen vokst betydelig og blitt mer profesjonalisert.

— Jeg merker at en mye større andel av stillingen går med til administrasjon, sier hun, men legger til at hun ofte er med i det faglige.

— Jeg burde sikkert meldt meg mer ut, men siden vi har stor pågang og fordi jeg gjerne vil ha litt faglig innhold i stillingen, så tar jeg i et tak på drift.

— Jeg synes jo også det er ­ganske spennende, smiler hun og forteller litt forsiktig at hun også har gått tilbake på skolebenken.

Hun jobber med en ph.d. om bivirkninger.

— Jeg begynte å skrive artikler om emnet, også plutselig begynte jeg å nærme meg nok artikler, forklarer hun som synes det har vært spesielt å være student igjen etter over 30 år.

— Jeg har måttet ta en del ­eksamener, blant annet i statistikk. Jeg tror det er det mest heavy ­statistikkurset jeg har hatt, men jeg sto, så jeg er veldig fornøyd, sier hun og opplyser at hun er litt over halvveis i løpet.

— Jeg rakk det ikke til 60-års­dagen, men jeg skal klare det, legger hun til med et smil.

Slukes av jobben

Studiene har ikke minsket arbeidsmengden hennes, og helt siden hun jobbet kvelder og helger for å etablere rådgivertjenesten, har RELIS tatt mye av tiden hennes.

— Dette blir jo en litt sånn oppslukende jobb på en måte. Det blir mye jobb, og det blir ikke så voldsomt mye kveld, stadfester hun.

— Jeg har en ambisjon om å få mer tid til det sosiale, for det er fort at det blir litt skjøvet på.

I tillegg har hun planer om mer teater og mer lesing, selv om lesing er en av tingene hun faktisk får gjort en del av.

— I det daglige så liker jeg veldig godt å lese, og jeg leser ganske mye, helst historie. Når jeg sitter og leser hjemme, så leser jeg ikke fag. Jeg prøver å koble av litt.

Hun er også glad i å reise og ­reiser ganske mye – hun er på ­sykkelturer i Europa med venner, følger gjerne med mannen når han er på jobboppdrag forskjellige ­steder i verden og er ikke vanskelig å be på en paristur for å besøke noen gode brasserier, men listen over steder hun har lyst til å besøke, og steder hun har lyst til å besøke igjen, vokser fort.

Les også: Trygg Mammamedisin – nettjeneste for gravide

Sopp og farmasøyter

Familien har bodd på Nordberg ved Sognsvann siden 1987 og har god tilgang på Marka og natur.

— Jeg er ikke glad i å gå på tur, men jeg er glad i å plukke sopp. Da har liksom turen litt formål. For meg er det et verktøy for å komme meg ut og vandre litt rundt, og det er litt finnerglede å komme hjem med en stor pose, sier hun.

Sopplukking er en passende hobby for en farmasøyt, men hun kan foreløpig bare de vanlige soppene og ruger på planer om å utvikle hobbyen videre – kanskje tiden strekker bedre til når hun blir pensjonist.

— Som farmasøyt så har jeg egentlig tenkt det passer å gå inn i litt mer avansert sopplukking.

Stolt

Etter 25 år med RELIS ser ikke Tone Westergren for seg at hun gjør noen store endringer i karrieren, og hun synes hun har hatt et godt arbeidsliv.

— Jeg er faktisk ganske stolt av hva vi har fått til. Jeg må si det. Jeg synes denne virksomheten har funnet sin plass.

Hun merker at de er anerkjent og at folk tar kontakt for å få gode råd om situasjoner de er usikre på.

— Det synes jeg vi har grunn til å være stolte av; alle som jobber med det. Det er jo en enorm tillits­erklæring. Det kan være hyperkvalifisert helsepersonell som spør. Noen ganger tenker vi: Oi, hvis ikke engang du vet det. Det er jo deg vi ville spurt, sier hun blidt og føyer til at det viktige da, er å gi dem støtte og et grunnlag til å ta avgjørelsen.

Tar minutter eller uker

Målet er å gi et godt fundamentert, tydelig og kortfattet svar så fort som mulig.

— For legen som sitter og skal ta en beslutning om en pasient, så hjelper det jo ikke å få fire A4-sider om tre måneder, hvis pasienten kommer i morgen.

RELIS kan bruke alt fra minutter til uker på å svare.

— Korteste tiden vi har vært borti når vi ikke visste svaret på forhånd, er noen få minutter, og da lå pasienten på operasjonsbordet.

Slike hendelser er sjeldne, og RELIS har ikke en akuttfunksjon. Oftest får de et spørsmål en dag og svarer neste dag.

Det er ofte kompliserte saker som kommer til RELIS, og det er ikke alltid så lett å vite hvor de skal legge listen, men de har noen formalia for svar. Det skal være diskutert med en annen, du skal redegjøre for hva du har gjort, og du skal ha referanser.

De er heller ikke alltid enige om svarene internt.

— Det kan være ganske heftige diskusjoner her, altså.

— Hvordan har forholdet til industrien utviklet seg?

— Det er egentlig veldig greit. Vi har hatt noen kontroverser, det har vi, men egentlig ikke veldig mange. I noen sammenhenger har vi vært uenige, men det har vært saklig.

— Men det har kommet noen brev fra advokatfirmaer, legger hun til med et lite smil.

Hvis de får klager, gjør de en ny vurdering, og det har hendt at de har endret en formulering.

Udokumenterte kosttilskudd i apotek

Forholdet til noen produsenter av kosttilskudd og en del mer alternative produkter er nok litt mer anstrengt. Misfornøyde leverandører har møtt opp på kontoret. I utgangspunktet holder de seg unna det som ikke er kategorisert som legemidler, og de er forsiktig med å mene altfor mye.

— Men vi kunne godt ha skrevet mer om det. Det er en del udokumenterte kosttilskudd, som jeg ser kombineres med legemidler, hvor apotek på en måte er med på å tilrå bruk. Det at ting selges på apotek, gir et inntrykk av at det er lurt å bruke og vil ha en effekt hos deg.

— Jeg tenker at man med apotekmerket går litt god for ting som kanskje ikke virker i det hele tatt. Det er ikke jeg særlig begeistret for. Jeg mener jo egentlig apoteket bør selge ting som har en dokumentert effekt.

Les også: Advarer mot urtebasert kosttilskudd

De får jevnlig henvendelser fra apotekansatte med spørsmål om diverse produkter.

— Hvis vi har en begrunnet bekymring, enten knyttet til bivirkninger eller interaksjoner med legemidler som vi faktisk har sett, så tenker vi at det er mulig å gå ut og mene noe, sier hun.

Blant annet har de advart mot å blindt anbefale probiotikakur til alle og et slankemiddel (ikke solgt i apotek) som hadde både bivirkninger og interaksjoner med legemidler.

— Hvordan ser fremtiden med persontilpasset medisin og annen utvikling ut for RELIS?

— Der hvor behandlingen er skreddersydd til den enkelte pasient med genetisk disposisjon og kanskje type kreftsvulster, da snakker vi om noe helt annet enn det vi opererer med her. I stedet for en studie med 300 pasienter, så har du en studie med én pasient, sier hun.

— Men desto viktigere er det da kanskje å få gode data på hva som skjer videre med den personen, legger hun til.

Hun tror det er bivirkningsover­våkningen som vil bli viktigere fremover. Innen kreftmedisin og ­biologiske legemidler får de ikke inn så mange spørsmål, men de får masse bivirkningsmeldinger, og der er det et utall stoffgrupper som ikke fantes for kort tid siden.

— Vi er ikke i fronten på den bølgen der, så vi løper litt etter for å ta igjen nå, føler jeg, men det står på vår dagsorden. Vi har faktisk flere folk som skal på et møte om kreftmedisin og immunterapi nå etter lunsj, påpeker hun.

Innen det tradisjonelle legemiddelfeltet ser hun at det er en stor økning i henvendelser om legemidler innen psykiatri.

— I starten var det nesten ingen henvendelser på psykofarmaka.

Kunstskuffelse

Før vi forlater Westergren på hennes kontor innerst i gangen hos RELIS tar vi noen bilder og diskuterer maleriene hun har på kontorveggene. Kunst er en av hennes lidenskaper som det så klart aldri blir nok tid til. Hun forteller om noen store opplevelser fra katedraler og museer. En hun husker ekstra godt med negativt fortegn, var da hun var på konferanse arrangert av ESPC (The European Society of Clinical Pharmacy) i Basel. Museet i Basel har malerier av en av hennes store favoritter, Hans Holbein. Hun tenkte nesten mer på det enn på konferansen hun skulle på.

— Han er vanvittig god og har noen fantastiske malerier. Jeg styrtet av gårde, og så hadde de stengt hele den delen av museet for oppussing. Jeg var så skuffet at jeg husker det ennå.

(Publisert i NFT nr. 3/2020 side 44-48)