F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Åse Aulie Michelet - Toppleder—farmasøyt med ja-holdning

Hvordan endte en forsker med farmasiutdanning opp som styreleder ved Europas nest største ­handelshøyskole? Ved å si ja så ofte som mulig, ifølge Åse Aulie Michelet.

Åse Aulie Michelet - Toppleder—farmasøyt med ja-holdning

Åse Aulie Michelet. Foto: Lars Brock Nilsen

Lyset slår inn fra alle kanter idet NFTs utsendte går innenfor de fire veggene til BI, sentralt beliggende i Nydalen i Oslo. Den moderne handelshøyskolen huser til daglig nesten 20 000 studenter, og regnes som en av de viktigste i sitt slag i Europa.
Siden august har handelshøyskolens styre blitt ledet av en farmasøyt.

Det er en travel Åse Aulie Michelet som møter NFT ved inngangspartiet til BI denne dagen. 65-åringen kommer rett fra styremøte i et av flere styrer hun sitter i, og på vei til intervjuplassen må telefoner besvares og beskjeder gis.
— Jeg er ny styreleder ved BI, men må jo innrømme at jeg fra før visste veldig lite om BI. Jeg går nå gjennom et introduksjonsprogram som jeg faktisk har laget selv, der jeg setter meg ned og prater med mange ulike personer tilknyttet BI. Jeg gjør dette nå i starten mens jeg fortsatt er helt åpen for all mulig informasjon, og jeg kan dermed danne meg et bilde av hvordan ting er. Det er så viktig å bli kjent med folk, forteller Michelet.

Hva er så historien om hvordan ­Michelet gikk fra å være farmasøyt til å bli en av landets viktigste forretningskvinner og styreleder for BI? Ifølge henne selv er det viktig å gå tilbake til barndommen for først å forstå hvor interessen for farmasien oppstod.
— Allerede tidlig i barndommen var jeg opptatt av naturvitenskap, også før jeg ­visste hva det var. Når vi skulle samle planter på skolen, hadde jeg mange ­ganger flere planter enn de andre elevene. Jeg fikk mikroskop da jeg var ganske liten, og jeg elsket Madame Curie. Jeg har i ettertid skjønt at jeg passet til ordet som ikke fantes da jeg gikk på skolen, nemlig nerd, forteller hun med et lurt smil.
Da Michelet flere år senere skulle velge studieretning, var det fagene på farmasi­studiet som fristet mest.
— Jeg kjente ikke så godt til yrket, så det var vel mer interessen for fag som biologi, medisin og farmakologi som trakk meg mot studiet.
Den gangen var dessverre kravene for å komme inn på studiet litt for strenge for Michelet, som måtte finne et alternativ. Det ble utenlandsreise og farmasistudiet ved Den tekniske høyskolen i Zürich i Sveits.
— Det var kjempespennende, og det ga meg en skikkelig internasjonal læring. Det har gått mange nordmenn ved den ­høy­skolen, men på alle andre fag enn farmasi.
Med et par år igjen av studiet søkte ­Michelet seg tilbake til Oslo for å fullføre det femårige studiet der. Da hadde hun blant annet praksis ved Ullevål apotek, og tok hovedfag i farmakologi.
— I løpet av hovedfaget hadde jeg ­spennende forskningsoppgaver som også ble publisert, og det gjorde nok at jeg ble veldig interessert i forskningsbiten av ­farmasien. Så i en kort periode etter ­studiet jobbet jeg litt på medisinsk fakultet ved ­Universitetet i Oslo før jeg raskt etter det havnet i min første industrijobb i Nycomed.
Forskerstillingen i det den gangen ­norskeide selskapet var innen farmakologi og toksikologi.
— Dette var et område som vokste ­utrolig raskt på denne tiden. Og i den bedriften og forlengelsen av den bedriften ble jeg i ­nærmere 29 år. Jeg tror jeg kan vise til 21 ulike visittkort og 16 forskjellige sjefer, ­humrer Michelet.

Noen år etter oppstarten i Nycomed ble farmasøyten spurt om å arbeide med strategic marketing, og deretter over på produksjonssiden. Dermed gikk hun fra å være en ren fagperson til mer og mer å bli en generalist og over i ledelse. Da ­Michelet fikk forespørselen om en lederstilling innen produksjon, måtte hun sjekke med ­vedkommende om de var kommet til riktig kontor for å spørre. Så uventet var det.
— Jeg hadde aldri jobbet på ­produksjons­siden før. Men jeg sa ja til spørsmålet, med forbehold om at man skulle finne en annen stilling til meg etter to år med produksjon.
— Hvorfor satte du et slikt ultimatum?
— Jeg trodde det ville være veldig ­kjedelig å jobbe med produksjon, men det viste seg fort å være en stor feiltakelse. På denne tiden bygde vi flere fabrikker, blant annet i byen Cork i Irland, som siden er bygget ut flere ganger. Vi bygget også ny fabrikk i Shanghai i Kina. Disse ­prosessene var det utrolig interessant å få være med på, og svært utviklende. Jeg var veldig mye på ­reisefot til begge disse fabrikkene. Jeg har vel regnet meg frem til at jeg har vært nesten 50 ganger i Shanghai, fastslår Michelet.

Det kan nok for noen virke underlig hvordan en forsker innen farmasøytisk ­produksjon går fra labarbeid til å lede bygge­prosjekter i ­Shanghai. Michelet forteller at en tidlig hendelse sendte henne på det sporet.
— Tidlig i min karriere fikk jeg spørsmål om å være de ansattes ­representant i Nycomed-styret. Jeg kunne jo ingenting om slikt den gangen, og jeg spurte faren min om råd. Han sa at jeg enten kunne forbli forsker og fordype meg i faget, eller at jeg kunne lære meg mer om helheten i bedriften, som også er veldig spennende. Men hvis jeg forble på benken som forsker, så kunne jeg ikke alltid kritisere ledelsen, for da ville jeg jo ikke vite hva som foregår i bedriften. Og nettopp det ble et veldig viktig vendepunkt for meg. For da jeg havnet i det styret, skjønte jeg mer helheten og så hvordan driften virkelig fungerer. Jeg tror den avgjørelsen er noe av det som har hatt mest å si for min utvikling, og hvorfor jeg endte med å bli noe helt annet enn det jeg egentlig var.
— Hva gjorde at du holdt deg i Nycomed (i dag GE Healthcare) i nesten 29 år, gjennom flere runder med oppkjøp og ­utfordrende endringsperioder?
— Jeg syntes alltid at endringene var spennende og krevende, og jeg fikk nye store oppgaver. Kunne virkelig en vanlig dame fra Røa klare denne jobben ute i den store verden? Jeg har alltid tenkt at dette får jeg nok til, og hvis ikke jeg trives kan jeg jo bare slutte. Og den holdningen har gitt meg mange fantastiske karrieremuligheter. Jeg har vært stolt av å være i en farmasibransje som er dønn seriøs og gjennomkontrollert, selv om noen mennesker måtte tro og mene noe annet. Jeg har fått jobbe med så mange fantastiske og dyktige mennesker, og fått være med på utviklingen av noen utrolige produkter til pasientene.
— Er det spesielle produkter eller legemidler du vil trekke frem fra alle dine år i Nycomed?
— Jeg må nok velge røntgenkontrast­midlene, spesielt Omnipaque som ble utviklet av Nycomed allerede på 80-­tallet. Dette er fortsatt viktige produkter på­ ­markedet i dag, som brukes hvert sekund over hele kloden. Det er nesten helt ­uvirkelig, og det må jo være et av verdens største legemidler, om ikke det aller største. Ingen har klart å finne på noe smartere, og det er dessverre en godt skjult hemmelighet i Norge hvor stort dette faktisk ble.

Etter nærmere 30 år i samme selskap var det på tide å teste ut nye muligheter. I 2008, etter flere ganger å ha blitt forsøkt headhuntet til ulike lederstillinger, falt ­valget på sjefsstolen i fiskeoppdrettsselskapet Marine Harvest.
— I 2008 var Marine Harvest et selskap i krise. Det var masse fiskesykdommer som florerte, og fiskene døde i hopetall i Chile. Vi tapte rundt regnet omkring to milliarder kroner det første året. Det var dramatisk, forklarer Michelet.
Farmasøyten ble den gangen hentet inn på grunn av hennes erfaring med å bygge opp et godt team og evnen til å snu ­et ­selskap rundt. Men det det viste seg også at ­farmasøytbakgrunnen var en kjempefordel.
— Det gjorde at jeg kunne ­diskutere ordentlig med veterinærene, og jeg ­interesserte meg veldig for den delen av bedriften. Fiskehelse og veterinærene viste seg å være nøkkelen. For dersom du i den bransjen klarer å produsere frisk fisk, så ­finnes det alltid noen som kan regne ut hvor mye penger du får inn i kassen.

Michelet fikk etter hvert mer og mer sansen for oppdraget til Marine Harvest.
— Fisk er et flott protein, og fiskeoppdrett er en fantastisk måte å lage mat på. Og det er faktisk ikke særlig ressurskrevende heller.
Til tross for at Michelets innsats snudde oppdrettsselskapet rundt og ga ny rekordomsetning, varte ikke gleden i lederstolen lenge for farmasøyten. I 2010, bare to år inn i jobben, ble hun tvunget av styret i Marine Harvest til å fratre sin ­stilling. Saken ble behørig omtalt i ­nasjonale ­nyhetsmedier. Hva var det egentlig som skjedde den gangen for åtte år siden?
— Det var like overraskende for meg som for alle andre. Vi hadde snudd selskapet, og jeg var kjempefornøyd med de økonomiske resultatene og hva vi hadde fått til. Men jeg ble del av en slags uforståelig intrige på toppen, og jeg var nok bare en brikke i et endringsspill.
— Det ble spekulert i mediene om at ­årsaken til din avgang var et ­turbulent forhold til Marine Harvest-eier John Fredriksen?
— Jeg følte ikke selv at jeg hadde noen uoverensstemmelser med noen. Jeg ble ­veldig overrasket, og noe mer har jeg ­egentlig ikke å si om den saken, sier ­hun, men legger til:
— På dette nivået må man uansett være forberedt på at man har slike jobber på lånt tid, og jeg var kjempefornøyd med å få være med i den bransjen. Jeg har ikke lidd noen nød siden.
Det tok nemlig ikke lang tid før Michelet var i arbeid igjen, blant annet med møter i Fiskeridepartementet og styremedlemsverv i oppdrettsselskapet Cermaq. Senere ble hun også administrerende direktør i Teres Medical Group, som i dag er blitt en del av Aleris-konsernet. Også den gangen fikk Michelet jobben med å snu et selskap som ikke fungerte godt.

— Hva er det viktigste du gjør når du kommer inn for å foreta en snuoperasjon?
— Det viktigste er å snakke med folk og ha store ører. Hva er det egentlig som skjer? Jeg ønsker å skape en god og tillitsfull ­stemning, og når jeg først gjør dette, går jeg helt ned på gulvet og snakker med flest mulig, og mest mulig åpent.
I 2011 ble Michelet tildelt Gabrielsen-­prisen for 2010, som gis til den norske kvinnen som anses som best egnet til å bli styreleder i et allmennaksjeselskap (ASA). Farmasøyten har i en årrekke gått i bresjen for at flere kvinner må bli styreledere og toppsjefer i både offentlige og private aksjeselskap.
— Ansgar Gabrielsens innføring av kjønnskvotering i norske bedriftsstyrer må jo ses på som et stunt som han fikk mye kritikk for i en periode, men det var et flott initiativ. Han har bestemt hvordan det skal være i lovens forstand, men vi ønsker jo helst at det skal skje av seg selv, så klart. Man kan selvfølgelig spørre seg om ­endringen har vært en fordel eller ulempe, men man bruker nå i alle fall representanter fra hele ­befolkningen i disse styrene, så det må være et gode, mener Michelet.

For noen år siden gjorde Ukeavisen Ledelse en stor undersøkelse der de så på hvor mange kvinner som har lederstillinger i de 50 største børsnoterte selskapene i Norge.
— Den skremmende konklusjonen den gangen var at jeg var den eneste kvinnen! Det har begynt å komme flere kvinner på toppen av flere statlige selskap, men i de børsnoterte selskapene er det tynt, om det nå er noen i det hele tatt.
Michelet innrømmer at det er vanskelig å finne fasiten på problemstillingen, men selv har hun et klart mantra: Kvinner må inn i operative roller i selskapene.
— Hvis du ser på min bakgrunn, så har jeg hatt operative roller. Jeg har ikke ­kommet fra økonomiavdeling, HR-avdeling eller juridisk avdeling. Da blir du neppe ­toppsjef. Du må ha skoene skikkelig på, og du må ha følt hvordan det er nede i systemet. Du må ha hatt et eget resultatansvar, og du må ha ledet operative enheter. Jeg tror dessverre at det er for mange kvinner som hopper av det sporet. Men man ser nå heldigvis en endring.
— Hva mener du må gjøres for å styrke norsk farmasøytisk industri?
— Vi må gjøre enda mer for å se det kommersielle potensialet i all den gode forskningen som gjøres. Så lenge det ­finnes så mange små firmaer med ett godt produkt, må vi bare regne med at det vil bli en del oppkjøp fra utenlandske ­selskap. Men ­dersom det er selskap som kan gå ­bredere med flere produkter, så kan vi håpe at de kan være med på å bygge norsk ­farmasøytisk industri større. Det vil være avhengig av hvor mange selskaper vi klarer å få opp.

Michelet er for tiden inne både på ­eiersiden og i styrer til flere lovende ­farmasøytiske oppstartsselskap.
— Vi har jo nå fått opp produksjons­enheten Catapult Life Science med Astrid Hilde Myrset i spissen, som skal hjelpe oppstartsbedrifter til å komme videre med industrialisering og produksjon. Det er veldig viktig! Det er så mye kompetanse i Norge, og vi er nødt til å hjelpe oppstarts­selskapene. Men om det blir stor produksjon av disse produktene i Norge, og at ­produksjonen ikke blir outsourcet, det er vanskeligere å spå, innrømmer hun.
Til tross for en svært travel hverdag klarer Michelet å finne tid til de viktige tingene i livet, nemlig helsen og familien.
— Jeg tror vel jeg er en god støtte å ha når det gjelder pass av barnebarn, noe jeg synes er kjempehyggelig. Ellers trener jeg ganske mye, og jeg er glad i å få med meg konserter og andre kulturarrangement. Jeg hater å ikke ha nok å gjøre, og alle i min familie er glad når jeg brenner for noe. Jeg ønsker ikke en tilværelse der jeg må finne ut hva jeg skal gjøre fra dag til dag. Det er bare ikke meg, konstaterer hun.

Før vi avslutter, legger Michelet til at hun gjerne vil komme med en siste ­oppfordring til dagens farmasøyter.
— Farmasøyter er ofte så flinke og ordentlige, og tenker seg så mye om før de sier ja eller nei. Si ja! Tør litt mer. Og hvis du lurer på om du skal si nei, og tenker at dette kan jeg kanskje ikke, så ikke snakk med og få råd fra en du tror også vil si nei. Snakk med den personen du tror vil si ja. For du får det sikkert til! sier hun med et stort smil.

(Publisert i NFT nr. 9/2018 side 30-33)