Tromsø tar hånd om verstingbakteriene i Norge

For å bekjempe antibiotika­resistens er det opprettet flere nasjonale kompe­tansetjenester, referanselaboratorier og arbeidsgrupper med ulike oppgaver innen diagnostikk, behandling og overvåking/forebygging. Den store forskningsaktiviteten på antibiotikaresistens ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) gjorde at to nasjonale funksjoner ble plassert i Tromsø.

Les også: Arnfinn har kjempet mot resistensproblemet i over 20 år

Holder øye med verstingene

K-res (Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens) ble ­etablert i 2001. K-res skal bygge opp og spre kompetanse om påvisning av antibiotika­resistente bakterier og holde et spesielt øye med en gruppe bakterier som regnes som spesielt viktige i et folkehelseperspektiv (nasjonal referansefunksjon). Målgruppen er i hovedsak spesialisthelsetjenesten innen medisinsk mikrobiologi, infeksjonsmedisin og smittevern. Når det dukker opp særlige multiresistente bakterier, sendes de til K-res som gjør fenotypiske analyser og sekvenserer genomene til bakteriene. K-res vurderer i samråd med en nasjonal referansegruppe hvert år hvilke bakterier som skal prioriteres i tillegg til de bakteriene de har nasjonal ­referansefunksjon for.

– Vi har ansvar for å drive diagnostikk, forskning og utøve tjenester overfor ­norske mikrobiologiske laboratorier på særlig ­antibiotikaresistente bakterier. Så vi får verstingene til oss, sier leder Arnfinn Sundsfjord.

Siden de har et stort arsenal med ulike antibiotika, får de også tilsendt hurtig­prøver av bakterier fra sykehuslaboratorier for å se om det finnes noen antibiotika bakteriene reagerer på som de kan anbefale til behandling.

Les også: Tarmen og Google Maps kan skjule løsningen på antibiotikaresistens

Les også: Første nye antibiotikum på 30 år kan komme fra nord

Norge startet i tide

I 1999 ble NORM (Norsk overvåkings­system for antibiotikaresistens hos mikrober) etablert.

NORM drives av Avdeling for mikrobiologi og smittevern ved UNN, mens Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er databehandlingsansvarlig.

NORM samler inn data om bakteriers resistens for å kartlegge forekomst og ­utbredelse over tid, legger grunnlag for forskning på resistens, gir råd til befolkningen og helseforvaltningen og gir myndig­hetene data som de kan bruke som bidrag til internasjonal statistikk.

— Mange land har overvåkingsprogram pluss at det er et WHO-overvåkings­program. Det er enighet om at overvåking er helt grunnleggende for å kunne bekjempe ­problemet med antibiotikaresistens. Målet vårt er å kunne gi oppdaterte tall for ­resistens hos klinisk viktige bakterier i hele Norge fra år til år. Og dataene vi får inn, kan videre brukes til å iverksette tiltak og forskning, opplyser professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Anne-Sofie Furberg, som, sammen med leder Gunnar Skov Simonsen, er sekretariat for NORM.

I tillegg til de som administrerer systemet, bidrar alle de mikrobiologiske laboratoriene (alle sykehusene og noen nasjonale referanselaboratorier) i Norge med data.

Bakterier overvåkes ut fra alvorlighetsgrad. Noen bakterier holder de øye med gjennom hele året, som E. coli og gule stafylokokker i blodet, noen bakterier som gir hyppige infeksjoner, for eksempel ­urinveisinfeksjon, overvåkes rundt en uke i året, og noen sjekker de bare med flere års mellomrom.

Furberg påpeker at de sitter på et stort og unikt datamateriale. Det var avgjørende at politikerne tok innspillene fra fagmiljøet tidlig og fikk på plass et system for overvåkning tidlig.

— Det er ganske utrolig at vi kom i gang med det på et tidspunkt da det nesten var på et nullnivå, smiler hun.

Det gjør at NORM har gode nasjonale data for å se utviklingen av resistens over tid.

På nettsiden sin har NORM et atlas hvor alle kan gå inn og se resistens­spredning og hvordan den endrer seg i tid og geografi.

NORM har siden 2005 delt ut såkornmidler til forskning på antibiotikaresistens og har så langt støttet 90 prosjekter ved universiteter, høyskoler, sykehus og andre institusjoner.

Les også: Kjemikerne prøver å stoppe kjeften på antibiotikadreperne

Leder Norges innsats fra Tromsø

I tillegg til de to tjenestene er professor og hærfører i krigen mot antibiotika­resistens i nord, Arnfinn Sundsfjord, leder i ­Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse (AFA) som er et faglig rådgivende utvalg organisert under Helsedirektoratet. AFAs oppgaver består blant annet i å anbefale nasjonale metoder for in vitro-resistensbestemmelse, utarbeide norske brytningspunkter for antibiotika og anbefale metoder for kvalitetskontroll og resistenspaneler. AFA består av inntil 10 personer herunder spesialister i medisinsk mikrobiologi, ­infeksjonsmedisin, pediatri og allmenn­medisin og én bioingeniør.

Les også: Bruker bakterienes våpen mot dem selv

(Publisert i NFT nr. 1/2020 side 24-25)