Trygg Mammamedisin gir kunnskapsbasert legemiddelinformasjon til gravide og ammende

Budskap

• Gravide eller ammende kunder som har spørsmål om legemidler kan henvises til Trygg Mammamedisin for kunnskapsbasert legemiddelinformasjon.
• På www.tryggmammamedisin.no finnes generelle råd om behandling av vanlige tilstander under graviditet og amming.
• Farmasøyter og annet helsepersonell som har spørsmål om legemidler til gravide og ammende kan søke på www.relis.no eller spørre RELIS om råd.

RELIS startet tjenesten Trygg Mammamedisin i 2011. Bakgrunnen var at RELIS hadde stor pågang av spørsmål fra helsepersonell om legemiddelbruk under graviditet og amming, noe som også kunne tyde på at mange gravide og ammende kvinner kom til lege og apotek med spørsmål om legemidler de brukte. Samtidig finnes det få offentlig tilgjengelige informasjonskilder om bruk av legemidler ved graviditet og amming. Målsettingen for Trygg Mammamedisin var å gi kunnskapsbasert informasjon om legemiddelbruk ved graviditet og amming direkte til publikum.

Etter en pilotperiode ble det tydelig at det var behov for en slik tjeneste blant gravide og ammende, samt at løsningen med nettjeneste fungerte tilfredsstillende. Etter oppstarten har pågangen til Trygg Mammamedisin vært stadig økende, og i 2017 ga vi individuelle råd til nærmere 4500 kvinner (se figur 1). RELIS-rådgiverne som svarer i Trygg Mammamedisin, utarbeider svarene i henhold til samme metodikk som brukes når de besvarer RELIS-henvendelser fra helsepersonell.

Gravide og ammende har stort behov for legemiddelinformasjon

Selv om det er en bred oppfatning av at gravide skal bruke minst mulig legemidler, er legemiddelbehandling i enkelte tilfeller strengt nødvendig. Kvinner med kroniske sykdommer blir gravide og gravide kvinner blir syke. I noen tilfeller er ubehandlet sykdom forbundet med en større risiko for fosteret enn behandlingen i seg selv. Eksempler på slike tilstander er blant annet epilepsi, astma og alvorlig psykisk sykdom.

Studier viser at rundt 80 prosent av gravide kvinner bruker legemidler (1), og at disse har et stort behov for legemiddelinformasjon (2). Det er også kjent at denne gruppen ofte overestimerer risikoen knyttet til bruk av legemidler (3). Dette kan skyldes at mange gravide har en oppfatning av at legemidler helst bør unngås i svangerskapet, spesielt i første trimester.

Også ammende er bekymret for å skade diebarnet ved bruk av legemidler ved amming, på tross av at de fleste legemidler ikke passerer over i morsmelk i mengder som er skadelige for diebarnet (4, 5).

Nytte-risikovurdering av legemiddelbruk ved graviditet eller amming

Kunnskapen vi har om sikkerheten ved bruk av legemidler under graviditet eller amming baseres i stor grad på observasjonsstudier som kasuskontrollstudier og kohortstudier i tillegg til klinisk erfaring, mens klinisk kontrollerte studier er en mangelvare. Det er store forskjeller i mengden dokumentasjon som finnes om bruk av de ulike legemidlene under graviditet og amming, og det er viktig å være klar over at informasjon om langtidseffekter mangler for de fleste legemidler.

Ved vurdering av legemiddelbruk under graviditet eller amming er det viktig at nytten av behandlingen tas med i betraktningen. Det kan se ut til at overestimering av risiko for fosteret kan medføre at også helsepersonell i enkelte tilfeller er usikre og/eller unødig restriktive når det gjelder behandling av gravide. Dette ser vi også i tilfeller der gravide har blitt rådet til å avstå fra behandling selv om ubehandlet sykdom kan medføre uheldige konsekvenser for mors helsetilstand, som igjen kan påvirke fosteret. I en nyere studie som undersøkte RELIS-spørsmål fra helsepersonell om legemidler ved amming, ble det funnet at helsepersonell ofte også var usikre på bruk av legemidler til ammende (6). Konsekvensen av dette kan være at amming avsluttes unødig, eller at ammende kvinner ikke får nødvendig behandling.
 

Hva lurer kvinnene på når de kontakter Trygg Mammamedisin?

Det vanligste er vanligst – også hos de gravide og ammende. De tre legemidlene det var flest spørsmål om i 2017 var paracetamol, ibuprofen og klotrimazol. Blant de ti vanligste var det tre smertestillende legemidler, to legemidler mot allergi samt legemidler mot henholdsvis depresjon, soppinfeksjon, kvalme, hemoroider og tett nese (7).

Mange uttrykker bekymring knyttet til legemiddelbruk i svangerskap eller ammeperioden, men ofte kan vi gi betryggende informasjon fordi tilgjengelig kunnskap tilsier at den aktuelle eksponeringen ikke er forbundet med økt risiko. Fra tid til annen ser vi likevel tilfeller der et annet legemiddel er å foretrekke eller der legemiddelbruken kan være uheldig ved graviditet eller amming. Som hovedregel vil vi da anbefale kvinnen å ta kontakt med lege for å vurdere hvorvidt det er riktig behandling for henne mens hun er gravid eller ammer.

Andre ganger ser vi at kvinnene ønsker å dobbeltsjekke at informasjonen de har fått fra helsepersonell eller andre kilder stemmer. Ofte oppgis usikkerhet grunnet motstridende råd fra helsepersonell opp mot informasjonen i pakningsvedlegg. I slike tilfeller informerer vi om at informasjonen i pakningsvedlegget er skrevet av legemiddelprodusenten, og at slike tekster ofte er svært restriktive med å anbefale bruk under graviditet og amming av juridiske hensyn. Produsenten har oftest selv ikke utført kliniske studier på bruk hos gravide. I tillegg tar det gjerne lang tid før tekstene er oppdaterte med ny kunnskap når det kommer til sikkerhet ved bruk hos denne pasientgruppen.

Kilder ved rådgivning av gravide og ammende kvinner i apotek

Fra studier vet vi at mange gravide og ammende kvinner oppsøker apoteket for å få råd om legemiddelbruk (2). Kilder som kan være nyttige for farmasøyter som møter gravide og ammende kunder i en hektisk arbeidshverdag på apotek, er blant annet Norsk legemiddelhåndbok. Fra monografiene i Felleskatalogen.no lenkes det direkte til graviditets- og ammekapitlet i legemiddelhåndboken, noe som kan gi raskt og godt svar. Se faktaramme for tips til andre nyttige kilder.

Dialog mulig med telefontjeneste

Trygg Mammamedisin ble supplert med en telefontjeneste i 2016. Dette var både med tanke på å kunne gi bedre rådgivning ved kompliserte problemstillinger, men også for å ha et tilbud til de kvinnene som foretrekker å ringe fremfor å sende inn skriftlig spørsmål på nettet. Telefontjenesten er åpen hverdager fra kl. 09.00 til 11.30 med telefonnummer 22 92 11 00. I nettjenesten er det ikke mulig for kvinnene å stille oppfølgingsspørsmål til svaret de får med mindre de sender inn et nytt spørsmål med henvisning til referansenummer. Kvinner som ønsker å ha en dialog knyttet til sin legemiddelbruk under svangerskapet eller i ammeperioden, kan derfor gjerne anbefales å ringe.

Nyttig informasjon på www.tryggmammamedisin.no

RELIS har publisert nyttig informasjon om behandling av noen vanlige plager i svangerskapet og ammeperioden på www.tryggmammamedisin.no. Vi jobber med å oppdatere tekstene og publisere nye. I tillegg til at dette kan være nyttig for kvinnene selv å lese, kan det også være en ressurs for farmasøyter som møter gravide kvinner på apotek. På nettsiden www.relis.no finner du artikler om legemiddelbruk ved graviditet og amming, for eksempel artikkelen om behandling av pollenallergi hos gravide og ammende som oppdateres hver vår. Dessuten publiseres tidligere besvarte spørsmål i vår database som er søkbar fra nettsiden. Hvis du ikke finner svar på det du lurer på, kan du sende inn spørsmål til RELIS.

Referanser

1. Lupatelli A, Spigset O et al. Medication use in pregnancy: a cross-sectional, multinational web-based study. BMJ open 2014; 4: e004365.
2. Hämeen-Anttila K, Jyrkkä J et al. Medicines information needs during pregnancy: a multinational comparison. BMJ Open 2013; 3. pii: e002594.
3. Nordeng H, Ystrom E et al. Perception of risk regarding the use of medications and other exposures during pregnancy. Eur J Clin Pharmacol 2010; 66: 207–14.
4. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2017; 17th ed.: 7.
5. Hussainy S, Dermele N. Knowledge, attitudes and practices of health professionals and women towards medication use in breastfeeding: A review. Int Breastfeed J 2011; 6: 11.
6. Jahnsen JA, Widnes SF et al. Analysis of questions about use of drugs in breastfeeding to Norwegian drug information centres. Int Breastfeed J 2018; 13: 1.
7. RELIS årsrapport 2017. www.relis.no (Publisert 16. mars 2018).

(Publisert i NFT nr. 6/2018 side 26–27)