F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Fire om 3 + 2

Fire om 3 + 2

I en skvis: Åshild Sigmundsen, Kristina Eriksen, Lloyd Mbugua Kangu og Kristian Meier Sørensen er alle del av 2011-kullet ved Institutt for farmasi i Tromsø. Studentene har, i varierende grad, noe å utsette på hvordan overgangen til en 3 + 2-løsning for studiet har vært. Foto: Kai Hovden

Mens intensjonen bak endringer ofte er å skape forbedring, hører barnesykdommer og overgangsproblemer også med i samme prosess. Det mener også fire farmasistudenter i Tromsø, som fikk et helt annet studieløp enn hva de hadde søkt på.

Vi møter de fire i kantinen på ­Institutt for farmasi i Tromsø etter en svært lang, og dermed innholdsrik ­forelesningsdag. Foranledningen er at NFT er blitt gjort oppmerksom på at ikke alle er like tilfreds med den nye 3 + 2- løsningen som er innført ved det arktiske universitetet.
— Det er nok de av oss som har sterke meninger knyttet til dette som våger å stille til intervju, medgir Kristina Eriksen.
Sammen med Lloyd Mbugua Kangu, ­Kristian Meier Sørensen og Åshild ­Sigmundsen velger hun altså å stå frem for å lufte frustrasjoner og tanker rundt det nye studieløpet. Samtlige er fra 2011-kullet, og det er nettopp oppstartsåret som har vist seg å skape problemer for studentene.

Forsøkskaniner

De første studentene som ble tatt opp etter den nye ordningen i Tromsø startet ­studiene høsten 2012. Kullet som startet året før ble faset inn i det samme løpet, noe de fikk svært lite opplysninger om og som de ikke er spesielt fornøyde med i dag.
— Vi føler oss som forsøkskaniner, og er nok de som har fått føle overgangen til ny studieløsning mest på kroppen, mener Sigmundsen.
— Etter dette semesteret skal vi være ferdige med bachelorgraden, og kan velge å gå ut i jobb som reseptarfarmasøyter. Det er ingen tvil om at universitetet ønsker at vi skal fortsette på masterprogrammet, men det har skapt problemer for oss at vi skal ha inn flere fag og mer kunnskap på ­kortere tid for å fullføre bacheloren, ­supplerer Eriksen.
Studentene mener manglende kutt i fagene har ført til et for stort arbeidspress.
— Fra universitetets side er det tenkt mange, og gode, tanker om den nye ­studieløsningen. Autorisasjonen fikk man tidligere etter det fjerde året, men nå skal dette altså være på plass etter det tredje. Da skulle man i prinsippet ha kuttet i fagene, men det har man ikke gjort godt nok etter vår oppfatning, sier Sigmundsen.
— Tanken og intensjonen er bra, men vi merker at dette er veldig ferskt for ­instituttledelsen. Da blir det lett kaotisk, legger Sørensen til.
Foreleserne har også måttet kjøre et ­dobbelt løp en periode, noe de fire ­studentene mener til syvende og sist har gått ut over dem.
— For meg ser det ut som om man har ønsket å være først ute med dette nye studieløpet her i Tromsø, og at man ved å oppfylle dette ønsket har forsaket noe, mener Eriksen.
— Det nye 3 + 2-løpet kommer først og fremst til å gangne de som kommer etter oss, sier Kangu.

Ønsker å bli hørt

Vi spør studentene hva de forventer, og etterlyser, fra fakultetsledelsen.
— Det tok litt tid før ledelsen hørte på våre meninger, men det har vært holdt et oppvaskmøte, forteller Eriksen. 
— Det kan jo også være vanskelig for ledelsen å ta kritikk, mener Sigmundsen.
Fjerde og femte semester ble spesielt tungt, ifølge studentene, og det utviklet seg til en kamp mellom fagene om hvilket som var viktigst å prioritere.
— Men hva ønsker dere?
— En omrokering av fagene ville vært til hjelp. Dersom for eksempel fysiologi hadde kommet før farmakologi, ville det blitt ­opplevd som enklere. Altså, en ­rekkefølge som gir en mer logisk gang igjennom ­studiet. Dette har blitt foreslått, men ikke tatt til følge, sier Kangu. 
— Én ting er sikkert, det kan ikke være slik det er i dag. Store deler av ­klassen strøk i farmakologi, og ingen fikk A, ­supplerer Sigmundsen.
Studentene, som selv har kommet seg helskinnet gjennom farmakologien, mener det nå skal bli spennende å se hvordan det går med kullet som kommer etter dem.
— Vi skulle gjerne ønske at institutt­ledelsen tok litt selvkritikk i denne saken, sier Sigmundsen.
— Nå står vi opp for de som kommer etter oss, legger Eriksen til.
— Det er ingen tvil om at dette vil bli veldig bra om et par år. Men, man kunne kanskje tenkt seg bedre om før man startet med 3 + 2. Slik er det jo ofte når man skal i gang med noe nytt, men det er en liten trøst for oss, mener Sørensen.

Tøffe tak

Forrige semester var altså spesielt hardt for farmasistudentene på 2011-kullet, noe de også har fått bekreftet fra foreleserhold.
— Jeg har snakket med forelesere som sier at vårt forrige semester er noe av det tøffeste som har vært kjørt. ­Samtidig sier de at dette gjør oss bedre rustet ­dersom vi skulle ønske å hoppe av etter ­bachelorgraden. Det har vært steintøft, og man blir garvet, men det bør være visse grenser, synes Sørensen.
— I perioder var det faktisk så mye at jeg rett og slett ikke orket å gjøre verken det ene eller andre, men heller fokuserte på andre ting som jobb og trening, skyter Eriksen inn.
— Høstsemesteret 2013 måtte man jobbe tolv timer om dagen for å komme igjennom, understreker Sørensen.
— Dette arbeidspresset, kombinert med mørketiden her i nord, gjorde at jeg var tett på å møte veggen, medgir Sigmundsen.
— Noen av oss har ofret mye av sitt sosiale liv for å komme igjennom, legger Eriksen til.
På toppen av det harde arbeidspresset har også praksismulighetene for dette ­kullet blitt forringet, ifølge studentene.
— Mange har reservert seg mot å ta oss inn i praksis ettersom studieløpet er blitt endret. Som eksempel på ­problemene vi opplever, lar ikke Apotekforeningen ­apotekene i Stavanger oppheve sin ­reservasjon mot å kun ta inn master­studenter, forteller Sigmundsen.
Endringen i praksisperiodene har også gjort det umulig for studentene å flytte over til det kommende masterprogrammet i Trondheim, slik de ble lovet ved ­studiestart. Gruppen er også delt i ­hvorvidt de vil ­anbefale andre å studere farmasi i Tromsø. Problemene med det nye ­studie­løpet står for det negative på vurderingsvekten, mens gode forelesere, som i stor grad er ­tilgjengelige, trekker opp.

(Publisert i NFT nr. 2/2014 side 19–20.)