F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Forholder seg til EU-direktivet

Henrik Schultz

For stor avstand: Instituttleder Henrik Schultz ved FI er tydelig på at avstanden mellom samarbeidspartnerne om en 3 + 2-løsning var for stor på vesentlige ting. Han er klar på at man ikke kan ha én utdanning med to ulike opptakskriterier. Foto: Kai Hovden

Instituttleder Henrik Schultz får kritikk av profesjonsrådsleder Thrina Loennechen etter at Universitetet i Oslo trer ut av det nasjonale samarbeidet om en 3 + 2-modell. Selv mener han, og universitetet, at de forholder seg til europeisk standard.

At UiO og Farmasøytisk institutt (FI) valgte å bryte ut av samarbeidsgruppen, bestående av de fem utdanningsinstitusjonene som tilbyr farmasi, kom svært overraskende. Ifølge Schultz var det større uenighet i Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning enn hva rådsleder Thrina Loennechen viser til.
— På vesentlige ting var avstanden for stor. Vi kan ikke ha én utdanning med to ulike opptakskriterier, sier Schultz.
Det var fra før klart at UiO ikke kunne akseptere de foreslåtte opptakskravene til bachelorutdanningen.

Store forskjeller

— Vi tok også dissens når det gjaldt masterdelen av studiet. Her vil vi at hver utdanningsinstitusjon skal stå fritt til å definere innholdet selv, men dette fremgår ikke av referatene selv om vi også i ettertid har bedt om at det skal føres på. Dermed var altså løpet kjørt for oss, forklarer instituttlederen.
— Hva med kvalitetsaspektet som UiO viser til? Er det ikke et faktum at det per i dag foregår et utstrakt samarbeid mellom institusjonene via veileder- og sensorutveksling? Bidrar ikke dette til at man gjensidig sikrer kvaliteten?
— Ja, vi utveksler sensorer og veiledere, og det vil vi fortsette med. Samtidig viser dette arbeidet hvor store forskjeller det er. Strykprosenten enkelte av utdannings­institusjonene har i enkelte emner gjør oss urolige med tanke på opptakskravene. Da det ble foreslått før profesjonsrådsmøtet i Bergen for snart et år siden at opptakskravet til bachelor skulle være ordinær studiekompetanse med matematikk, ikke kjemi, tok vi sterk dissens, understreker Schultz.
— Hva med arbeidet som er lagt ned over halvannet år for å få på plass en nasjonal 3 + 2-løsning? Er alt dette gått i vasken?
— Det er for sterkt å si at det går i vasken. Vi har ønsket å være konstruktive, og ser
3 + 2-løpet som en god løsning. Men, vi klarer altså ikke å bli enige. UiO ønsket samme opptakskrav som på medisin. Som eksempel på hvor nivået ligger i Norge, er jeg ikke sikker på om noen norsk master de seneste årene ville oppfylt kravene i Danmark til godkjennelse som kvalifisert person, da de nå krever eksperimentell fysikk i utdanningen. Om dette er en ny EU-forordning eller et nasjonalt krav vet vi ennå ikke, men det viser hvordan andre land tolker kravene fra Brussel og EU. Dette gjelder altså spesielt fysikkområdet, hvor det fra EU er stilt krav om at man skal ha eksperimentell fysikk i utdanningen, men det er også andre fagområder vi er bekymret for.    
— Så Norge henger etter?
— Vel, vi er nok litt bakpå i forhold til EU. Vårt klare mål er å oppfylle kravene i EU-direktivet. Farmasi skal være en bred utdanning, og det kunne være ønskelig med mer grendeling av utdanningen enn hva vi har i dag. 3 + 2-løpet ville kunne åpne for dette, men da med andre kriterier enn hva det er lagt opp til.

Kritikk og løsning

— FI og UiO får kritikk for å undergrave Universitets- og høgskolerådet (UHR) ved å bryte ut av 3 + 2-arbeidet. Hvordan ser du på det?
— UHR er rådgivende, ikke besluttende.
— Hva med at dere ikke tar samfunnsoppdraget på alvor?
— Vi tar det absolutt på alvor, det er derfor vi forholder oss til kravene fra EU.
— Så hva skal til for at man igjen kan se for seg en 3 + 2-løsning ved samtlige utdanningsinstitusjoner i Norge?
— For det første må opptakskravene ligge på riktig nivå, og man må også enes om hvor listen skal ligge i forhold til EU-
direktivet. På direkte spørsmål fra meg om arbeidsgruppen (arbeidsgruppen i profesjonsrådet, journ. anm.) som hadde jobbet med læringsutbyttene (LUB) hadde forholdt seg til EU-direktivet da de satte opp mål for læringsutbyttet, var svaret nei. Det er et paradoks for meg, understreker Schultz som påpeker at både rektor ved UiO og fakultetet stiller seg bak beslutningen om å avslutte arbeidet med 3 + 2-modellen.
Instituttlederen er klar på at man vil forholde seg til hva de kommende bachelorene har av kunnskap ved opptak til FI.
— Ved opptak av studenter fra høgskole som ønsker å ta en mastergrad hos oss vil vi se på muligheten for å endre våre krav når det blir klart hva profesjonsrådets arbeid ender på. Man skal selvsagt få godskrevet hva man har av fag og ferdigheter.
Men, for UiO og FI er det altså EU-direktivet man styrer etter.
— Vi må forholde oss til dette, både når det gjelder direktivet og de krav som fremsettes i EU eller nasjonalt for å kunne oppnå autorisasjoner som kvalifisert person (QP), apoteker eller farmasøytisk faglig ansvarlig. Høgskolene står derimot fritt i forhold til sin bachelorutdanning da det ikke foreligger tilsvarende krav og regler, og det er noe jeg har respekt for, sier Schultz.
Han ser ikke bort fra at avgjørelsen med å opprettholde det femårige integrerte masterløpet vil skape mer støy.
— Samtidig er det viktig for meg å få formidlet at ingenting er statisk her. Blir en profesjonsutdanning statisk, er den død. Vi har allerede gjennomført interne endringer hos oss, og skal i gang med en større revisjon. Der vil vi også se til arbeidet som er gjort i profesjonsrådet, hvor det uten tvil er gjort mye godt arbeid, avslutter Henrik Schultz.

(Publisert i NFT nr. 6/2014 side 7.)