F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Grip sjansen, tenk nytt

Grip sjansen, tenk nytt

Farmasøytisk engasjement: Leif Rune Skymoen er klar på at dersom det skal bygges en farmasøytisk industri i Norge, må farmasøyter ha en ledende rolle i dette arbeidet.

Omleggingen av farmasiutdanningen er, ifølge Leif Rune Skymoen, en unik mulighet til også å tenke nytt rundt innhold. Farmasøyten, som er daglig leder av Nansen ­Neuroscience Network, håper utdanningsinstitusjonene vil vise en offensiv holdning i sitt arbeid med å forme fremtidens farmasøyter.

Nettverksbyggeren, som til daglig er å finne i Forskningsparken i Oslo, er svært fornøyd med utbyttet fra sin egen tid på Blindern. Men, for å møte de uttalte ­overordnede målene om å skape en helse­industri i Norge, må ­industrielle muligheter og ­samarbeidsformer kommuniseres bedre til farmasistudentene, ifølge Skymoen.
— Studiestedene må aktivt bidra i ­arbeidet for å skape en farmasøytisk næring i Norge. Skal det bygges en farmasøytisk næring i ­landet, må farmasøytene ha en ledende rolle i dette arbeidet, mener han.

For ensidig
— Ved endt utdanning i dag vet man det meste om apotek, mens kun et fåtall vet om arbeidsmulighetene og arbeids­hverdagen i et farmasøytisk firma. Med dette som ­bakgrunn vil mange ikke være i stand til å ta et informert valg når det gjelder den videre yrkeskarrieren, påpeker Skymoen.
Han registrerer selv at utdannings­institusjonene stiller seg positive til ­samarbeid med næringslivet, men ­etterlyser altså et ­skarpere sporvalg fra akademia.
— I hvilken grad ser lærestedene det som en prioritert oppgave å utdanne de ­farmasøytene som etterlyses av en ­voksende biotekbransje? Nå som ­utdanningen ­allikevel skal legges om har man verdens beste mulighet til å være ­visjonære og ambisiøse på vegne av ­studentene. ­Studiestedene må tenke at vi skal skape den nye virkeligheten. ­Regjeringen har sagt at Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa. Samme type målsetting ser man også innen offentlige satsinger og prosesser som ­HelseOmsorg21. Norge skal satse på ­biomedisin som næring. Da bør ­farmasøytene ha en sentral rolle, understreker Skymoen.
— Hvordan ser du for deg at denne ­oppgaven skal løses?
— I dag gir studiet en unik helhets­forståelse for faget. I fremtiden kan ­studenter og ­læresteder være mer proaktive ved for ­eksempel i større grad å samarbeide med industrien om masteroppgaver. Det vil være viktig å integrere entreprenørskap og et industrielt perspektiv i studiet, og her kan organisasjoner som Oslo ­Cancer Cluster, Legemiddelindustrien og ­Nansen ­Neuroscience Network være viktige ­bidragsytere via sine nettverk. Mange kan og ønsker å bidra. 
Skymoen etterlyser mer hands on erfaring med industrien.
— Lærer man kun om denne bransjen på enkelte kurs, er det vanskelig å forstå hva den rommer. Slik det fungerer i dag skal praksis være i apotek, og det er greit. Men, da må man se på andre måter å innlemme industrien i studiet.
Interaksjonen må altså være tettere, og ifølge Skymoen må arbeidet ha utspring i en langt mer offensiv holdning fra studiestedene.
— Hva med industrien, er den klar for et tettere samarbeid?
— Det finnes mange rundt om i norsk ­farmasøytisk industri som gjerne bruker både tid og krefter på å lære opp ­fremtidens farmasøyter. Industrien kan på sin side bli flinkere til å bistå med masteroppgaver og til å invitere seg selv inn for å treffe ­studentene. Men, det beste er altså at utdanningsstedene selv ønsker å ha en ledende rolle på denne arenaen. Klarer vi å skape en sterk helseindustri i Norge, vil det bli flere interessante arbeidsoppgaver for farmasøytene.

På rett vei
Hva med rammebetingelsene for farmasøytisk industri i Norge? Hva kommer ut av forskningssatsingene?
— Vi er absolutt på rett vei. Det ­foregår mye bra forskning i Norge, og i den senere tid er både forskningsmidler og -­programmer i større grad blitt rettet mot anvendt forskning, altså forskning som skal komme pasientene til gode. En del av dette innebærer også næringsrettet forskning. Når det er sagt er dette et stort skip det tar tid å snu, så vi er ennå ikke der at vi kan realisere gevinsten.
Skymoen er klar på at flere grep må tas før man nærmer seg målet om en helse­industri her til lands, og det må være en forankring på høyeste politiske nivå.
— Fra politisk hold har vi den seneste tiden fått gode signaler, sier han.
— Opplever du at norske politikere forstår legemiddelområdet?
— I stadig større grad, vil jeg si. Dessverre er en del av de eksisterende ­virkemidlene i liten grad tilpasset biomedisinsk virksomhet. Dette er noe vi må arbeide videre med. 
— Tradisjonell farmasøytisk industri ­bygges ned i Norge, hvordan kan den nye biomedisinske næringen klare seg i et så tøft internasjonalt klima?
— Akademikere er ikke spesielt dyre i Norge, og i så måte er vi konkurranse­dyktige. De store internasjonale selskapene bygger ned forsknings- og utviklings­avdelingene sine rundt om, men vil ­selvsagt også i fremtiden være avhengige av ­idétilførsel. Her kan norske forskningsmiljøer bidra til å levere til selskapenes ­pipeline. Ser man på det internasjonale ­bildet, kommer stadig flere innovasjoner som følge av samarbeid med, eller oppkjøp av, mindre selskaper.
På rett vei er også profesjonsutøvernes egen innstilling til nytenking og innovasjon, tror Skymoen.
— Det vi snakker om nå er ­fremtidens ­farmasøyter, og her kommer det en ­generasjon med nye forventninger og nye egenskaper som i større grad kan være ­villige til å gå nye veier.
— Hva mener du selv, med din industribakgrunn, feltet har å by på?
— For meg har det hele tiden vært en motiverende faktor at det jeg jobber med bidrar til å skape bedre helse og en bedre hverdag for mange mennesker. Dette mener jeg det er viktig å ha med seg, ­uavhengig av hvilken del av det farmasifaglige ­miljøet man tilhører. Innen industrien har jeg hatt ­gleden av å jobbe med noen av de ­smarteste ­menneskene jeg har møtt i mitt liv, og bransjen har gitt meg rikelig anledning til utvikling.

(Publisert i NFT nr. 12/2013 side 8–9.)