F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Nytt masterstudium i farmasi

NTNU masterstudium

Studentliv: Undervisningen vil foregå ved NTNUs campus på Øya / St. Olavs Hospital. Det finnes flere lesesaler med plass til kunnskapstørste studenter. Foto: St. Olavs Hospital

Et nytt masterstudium i farmasi er i ferd med å bli en realitet ved NTNU i Trondheim. Studiet vektlegger spesielt klinisk farmasi og medisinsk teknologi. Interessen er stor, og fra høsten kan 10 studenter for første gang i historien starte på en trøndersk mastergrad i farmasi.

På området rundt St. Olavs ­Hospital i Trondheim vrimler det av ­studenter, helsepersonell, ­forskere, ­ambulanser, pasienter og pårørende i et eneste virvar. NFT møter to ­entusiastiske medskapere av det nye masterstudiet i farmasi i en av NTNUs (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) mange lokaliteter på ­sykehus­området, ­Medisinsk-teknisk forskningssenter. ­Senteret oser av ­aktivitet, og doktor­gradsdisputering, kontorarbeid ­og inntak av ­formiddagsmat foregår i skjønn forening. Fra høsten av er det nye masterstudiet en realitet, og 10 ­studenter kan for første gang i historien starte på en trøndersk mastergrad i farmasi.

Erfarne bidragsytere

De to medskaperne er selv utdannet ­farmasøyter fra Universitetet i Oslo, og har skaffet seg tung erfaring og forsknings­kompetanse fra henholdsvis teknisk og klinisk hold. Siver Moestue, postdoktor ved NTNU, institutt for sirkulasjon og ­bildediagnostikk, har gjennom flere år ­arbeidet som forsker hos GE Healthcare før han tok doktorgraden innen ­bildediagnostikk ved NTNU. Janne ­Kutschera Sund, ­doktorgradsstipendiat innen klinisk ­farmasi ved NTNU, har lang erfaring fra sykehusapoteket og avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital. I tillegg til ­doktorgradsstipendiatet har hun en liten deltidsstilling i fagavdelingen ved staben i Sykehusapotekene Midt-Norge. Begge har jobbet i arbeidsgruppen for utarbeidelse av studieplan for det nye masterstudiet i ­farmasi ved NTNU.

Flying start

— Foranledningen til etableringen av et masterstudium i farmasi ved NTNU var egentlig litt tilfeldig. En tidligere dekan ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) satt tilfeldigvis sammen med en tidligere dekan fra NTNU under en flytur, noe som skulle bli kimen til et nært samarbeid om å få et tilbud om ­master i farmasi i Trøndelag, forteller ­Moestue. 
Det første møtet for å diskutere ­mulighetene ble gjennomført høsten 2012. 
— For oss har det lenge vært et ønske å kunne tilby våre bachelorstudenter i ­farmasi muligheten for å gå videre med en ­mastergrad i samme landsdel, forteller Unn Siri Olsen, studieleder ved HiNT, Avdeling for helsefag. 
— Når denne muligheten nå er blitt reell, opplever vi at flere av våre studenter har fått en større motivasjon for bachelor­studiene. Vi er veldig fornøyde med at NTNU har dette studietilbudet på plass, bekrefter studielederen. 
— HiNT har bidratt aktivt med ­utarbeidelse av fagplan for masterstudiet, og jeg vil berømme høgskolen for det gode ­samarbeidet vi har hatt for å få dette tilbudet til å bli en realitet, sier Moestue.

Løser samfunnsoppdrag

I tillegg til ønsket fra HiNT om ­etablering av et masterstudium i farmasi ved NTNU, ­begrunner NTNU opprettelsen av ­masterstudiet med flere andre forhold. 
— Dette tilbudet passer godt inn i ­opplegget med den kommende 3 + 2-modellen. Feil bruk av legemidler betyr dessuten store ­kostnader for samfunnet, og det er et stort behov for bedre ­samhandling for å oppnå riktigere lege­middelbruk, sier ­Moestue. 
Videre har NTNU gode ­fagmiljøer å støtte seg på. 
— Oppret­telsen av ­masterstudiet i ­farmasi passer som hånd i hanske til universitetets satsings­område «Helse, ­velferd og ­teknologi», og vil hjelpe NTNU å løse sitt samfunnsoppdrag, ­konstaterer han.

Klinisk og teknologisk profil

Masterstudiet ved NTNU vil få en viss vektlegging av klinisk farmasi. Det allerede etablerte kurset «Klinisk farmasi og ­farmakoterapi» (omtalt i NFT nr. 11/2012) vil bli videreført inn i masterprogrammet (15 studiepoeng). 
— I Trondheim er det et stort miljø med kliniske farmasøyter i sykehus. Forskning og tverrfaglig arbeid er sterkt forankret i det farmasøytiske miljøet ved St. Olavs Hospital og NTNU, forklarer Sund. 
I tillegg har medisinsk teknologi vært et satsingsområde ved dette universitetet de siste 15 årene. Studentene vil få ­muligheten til å gjennomføre masteroppgavene i ­internasjonalt anerkjente forsknings­miljøer innen for eksempel drug delivery / ­nano­medisin og medisinsk bioteknologi. 
— Vi har et sterkt ønske om at ­farma­søyter utdannet ved NTNU skal bli ettertraktet i forskningsmiljøer. Masteroppgaven vektes derfor med hele 52,5 studiepoeng, og målet vårt er å utdanne farmasøyter med svært god forståelse for evidensbasert medisin, utdyper Moestue. 
— Oppbyggingen av ­studiet er basert på både formelle krav, krav i den kommende 3 + 2-modellen og områder NTNU har sin styrke på; klinisk farmasi og medisinsk ­teknologi, oppsummerer Sund. 

Undervisningsressurser

NTNU gjør nå flere grep for å få ­under­visningsressursene på plass innen studiestart. 
— Det kliniske farmakologi­miljøet er i ferd med å samlokaliseres ved instituttet, og disse fagpersonene vil være en ­viktig ressurs for masterstudiet. En del av emnene i studieplanen er dessuten ­knyttet til allerede etablerte miljøer ved NTNU, mens det i andre emner vil benyttes undervisningsressurser fra HiNT. I tillegg er det ved Det medisinske fakultet opprettet en ny stilling for professor i farmasi i tilknytning etableringen av masterstudiet. Det ­forventes at professoratet blir besatt innen høsten 2014, noe som bidrar til å sikre tilstrekkelige undervisningsressurser, beroliger Moestue. 
Han har også selv fått en liten ­førsteamanuensisstilling for å kunne undervise noe. 
— Jeg håper dessuten det kan bli ­aktuelt å veilede en av studentene med en ­masteroppgave ved min avdeling. Jeg ser frem til å bli en del av et litt større ­farma­søytisk miljø ved NTNU, erkjenner han.

Nytt, lite og fleksibelt

Etableringen av et masterstudium i farmasi ved NTNU har fått ulik respons i bransjen – alt fra full støtte til noe skepsis. 
— Å etablere et sterkt, farmasøytisk ­fagmiljø er utfordrende, men vi har god tro på at vi skal klare det. At det er noe skepsis, er helt naturlig. Det lever vi godt med, ­forteller Sund. 
Hun har tro på at ­kombinasjonen av at de skaper noe nytt og lite – som er solid forankret i et etablert, akademisk miljø – gjør at de vil kunne være fleksible ved behov for endringer, for ­eksempel for å ­tilfredsstille lokale behov eller den nye 3 + 2-studiemodellen. 

Rift om plassene 

Det er 65 søkere til de 10 plassene ved det nye masterstudiet, 55 av dem med dette som førsteprioritet. Geografisk er det flest søkere fra ­Sør- og Nord-Trøndelag. Også utenlandske ­statsborgere har søkt. En ­relativt stor andel av søkerne avslutter bachelorgraden i dette semesteret. 
— Vi kan ikke si noe sikkert om ­kvaliteten på søkerne før disse har ettersendt ­vitnemål, men jeg ser blant de som ­allerede har sendt inn vitnemålene at det ikke vil bli noe ­problem å fylle opp plassene med kompetente søkere, konkluderer Moestue.

(Publisert i NFT nr. 5/2014 side 18–19.)


Kristin Rosmo

Les flere av mine artikler.

Kristin Rosmo er frilansjournalist og utdannet farmasøyt.