— Studieplanen er veldig godt tilpasset ­reseptarfarmasøytene, sier Johannessen Landmark.

— Da det viste seg at så mange norske ­studenter var interessert i studiet, tok studieveileder Michael Due Larsen kontakt med oss, forteller hun.

— Han, og Kim Brøsen, ønsket å lage en studieplan som ville bli best mulig for studentene. Vi ga SUD informasjon om hvordan reseptarstudiet her er bygget opp og sammen diskuterte vi hva studentene kom til å trenge av tilleggskompetanse for å gjennomføre cand.scient.­pharm. i klinisk farmasi. Et forkurs ble utarbeidet slik at studentene skulle ha nok basiskunnskap til å starte på studiet i Danmark.

— SUD sto utrolig på for å starte før tiden, og Due Larsen og Brøsen kom til Oslo for å snakke med avgangsstudentene. De fikk møte studentene og snakke seg imellom. Det var en fin mulighet for studentene til å stille spørsmål om det splitter nye studiet.
Studieledelsen la heller ikke skjul på at de trengte et visst antall søkere for kunne starte opp det første høstsemesteret.

— Men det var studentenes innsats seg imellom som gjorde at de fikk med seg mange nok til å søke så de fikk startet i fjor, sier Johannessen Landmark.

Nyttig her hjemme også

— Det var egentlig ganske overraskende at så mange slo til. Vi fikk henvendelser fra ­studenter som var veldig i tvil, særlig fordi utdanningen var såpass ny, sier hun.

— Men jeg tror mange hadde ønsket seg en slik utdanning, og frem til da hadde det ikke vært så altfor mye å velge i. Skal reseptar­farmasøytene ta master i farmasi må de ta tre til tre og et halvt år her hjemme. Tar de derimot master i klinisk farmasi i Odense, får de en mastergrad på to år, selv om det ikke er en master i farmasi, understreker utenlands­kontakten fra HiO.

— Jeg har hele tiden vært svært positiv til dette, og tviler ikke på at denne kompetansen vil verdsettes her hjemme også. Studenter jeg har snakket med sier at apotekkjedene alle­rede har lovet noen av dem jobber når de ­kommer hjem.

En slik utdanning vil uansett komme til nytte. Ikke finnes det tilsvarende ut­danning heller. Det er riktignok et nytt studium i master i klinisk farmasi på trappene i Norge nå, men det er myntet på cand.pharm.er og er lagt opp på en helt annen måte.

— Den største kontroversen omkring denne utdanningen er antakelig hvorvidt man kan bli apoteker med en slik master, og det jobber Due Larsen for å få til nå. Han ønsker å få denne utdanningen godkjent for å likestilles master i farmasi, men da er det visse EU-krav som må oppfylles. Greier han det, så er sjansen mye større for at den blir godkjent i Norge også, påpeker hun.

— Vi har løpende kontakt med Due Larsen for å høre hvordan det går med studentene. De trives utmerket og er kjempefornøyde. Vi ved HiO synes også dette er spennende og vi ser for oss et samarbeid om gjennomføring av masteroppgaver eksternt fra SDU, sier Johannessen Landmark.

(Publisert i NFT nr. 10/2008 side 13.)