Kunnskapssultne reseptarer

Se opp for kunnskapssultne reseptarer. Nå ­bryter dyktige og karrierebevisste reseptarer vei for flere utdanningsmulig­heter og mer ­kompetanse. Og de ­inntar masterutdanningene, både her hjemme og ute.

— Stadig flere reseptarer ønsker seg mer utdanning, be­krefter studieleder Elisabeth Moen Rørvik ved Bachelor­utdanningen i farmasi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

Moen Rørvik ser en klar tendens, og tror det kan skyldes økt nysgjerrighet og higen etter mer kunnskap innenfor et alle­rede spennende fagområde.

— I løpet av de to siste årene har det ­kommet flere, etterlengtede utdannings­muligheter for reseptarer, opplyser ­­studie­veileder Lill Irene Cressey ved Bachelorutdanningen i ­farmasi ved Høgskolen i Oslo (HiO).

— Våre studenter er gode representanter til videre masterstudier. Dette er gjerne ­menne­sker som har tenkt godt ­igjennom hva de ønsker fremover i sitt yrkesliv.

Utradisjonell og målrettet tankegang, ­kombinert med en raus porsjon pågangsmot, kan bringe ­fremtidens reseptarer inn i helt andre farmasirelaterte stillinger enn noen gang tidligere.

NFT har sett på to av valgmulighetene innen videre­utdanning.

Tekst: Vivian Fjeldstad

Maalim Najmuddin Faraj og Monica Bostad. Foto: Vivian Fjeldstad

Studentene går nå på andre og siste år før de kan smykke seg med tittelen master i bio­medisin.

— Vi holder på med vår masteroppgave på Avdeling for strålingsbiologi ved Institutt for kreftforskning på Radiumhospitalet. Det blir bare mer og mer spennende og vi stortrives! sier de to.

— Jeg gikk ut fra reseptarstudiet ved HiO i 2004, og hadde allerede rukket å jobbe i tre år før jeg bestemte meg for å sette meg ved skolebenken igjen, sier Monica.

— Man rekker mye på tre år, og jeg lærte mye om meg selv og om yrket. Jeg fant ut hva jeg likte og hva jeg ikke likte. Da jeg hørte om denne videreutdanningen, var jeg ikke i tvil om at dette var noe for meg. Jeg hadde lyst til å bygge på, utvikle meg mer og slik få en mer allsidig, kanskje forskningsrettet jobb, forteller hun.

Maalim derimot var ferdig reseptar fra HiO i 2007 og gikk rett på de neste to årene for å ta biomedisinmasteren.

— Jeg hadde kapasitet og overskudd til å begynne med en gang, sier hun.

— Fordi jeg følte at jeg var så godt i gang, så jeg heller ingen grunn til å vente. Jeg har jo erfart hvordan det er å stå i apotek i forbindelse med praksisperioden min, men tenkte at det var spennende å lære enda litt mer.

For lite lab, for mye butikk

— Jeg hadde kommet inn på både bachelor og master i farmasi, fortsetter Maalim, og jeg synes ikke det var noe enkelt valg. Men jeg var såpass usikker på om jeg kom til å like selve faget, at jeg tenkte tre år burde holde.

— Samme her, sier Monica.

— Jeg ville også se hva dette her var for noe, og da passet det med en treårig utdanning – i første omgang. Men nå er det dessverre blitt slik at vi bruker mindre og mindre tid på selve faget, kjedene ønsker stadig å øke effektiviseringen, og medisinene kommer ferdig pakket fra produsentene. Dermed bruker vi nesten ikke tid på lab-arbeid lenger, påpeker Monica.

— Apotekarbeid kan bli veldig stillestående og ensformig når man står i resepturen i åtte timer. Ikke misforstå, jeg liker kundekommunikasjon, men ikke kun det, hele dagen. Det blir mer butikkarbeid enn noe annet, og det er ikke det man venter seg etter å ha studert et fag i tre år. Man er ivrig etter å komme seg ut i arbeid og praktisere det man har lært. Skuffende og uventet for mange, mener Monica.

— Nettopp derfor er det å kunne tilby reseptarene enda flere muligheter til videre­utdanning, ikke bare spennende, men også veldig viktig, supplerer Maalim.

Forskningsrettet ­studium

— Men skulle man ikke tro master i farmasi ville friste et reseptarhjerte mer enn bio­medisin?
— Jeg må innrømme at tidsperspektivet har noe å si.
Jentene nikker enig.

— Forskjellen på et studielån på to år til et på tre og et halvt år, er ganske stor. Det fristet også å velge en litt annen vri på de siste årene. Mange av fagene på studieplanen appellerte dessuten veldig til oss, synes de begge.

— Vi går dypere i cellebiologi enn det vi gjorde på reseptarstudiet. Genetikk er nytt for oss, og så lærer vi metodikk, som er interessant. En del av fagene var nye for oss, derfor måtte vi lese ekstra for å nå igjen de andre på det stadiet de allerede var kommet på, sier Maalim.

— Vi har blitttatt godt imot av de som er ansvarlig for studiet, men vi har ikke fått noen spesialbehandling, smiler jentene.

— Det er viktig for oss å undersøke alle mulighetene som finnes når det gjelder autorisasjon ved denne masteren. Jeg har alle­rede tatt kontakt med ledelsen for å forhøre meg om det er mulig å få godkjent master i biomedisin som relevant kompetanse til å kunne fungere som apoteker ved en poten­siell stilling i fremtiden, presiserer Monica.

— Men vi vet jo ikke om dette er mulig. Det eneste vi vet er at de ikke kunne avgjøre dette før masteroppgaven var levert, så da får vi bare vente og se.

Fremtidsplaner

— Vi håper selvsagt at denne utdanningen skal føre til at flere, fristende jobbmuligheter skal åpne seg for oss. Foreløpig har vi ikke noen klar visjon om hva vi ønsker å jobbe med, men studiet er generelt mer forskningsrettet. Det medfører at vi kan jobbe innen undervisning, med forskning, i leggemiddel­industri eller på ulike avdelinger på sykehus. Jeg synes også det virker interessant å jobbe på rettsmedisinsk institutt, sier Monica.

— Siden vi er de første reseptarene som tar master i biomedisin er det fortsatt litt ­satsingsprosjekt over dette. Men det er helt klart spennende å være de første.

Vi stiller med en ganske farmasøytrettet tankegang i bagasjen. Men nå er vi helt ­oppslukt av dette! Det er så gøy at vi faktisk gleder oss til å gå på lab. Timene bare flyr!

— Hvis det er noen andre der ute som er nysgjerrige og lurer på om dette er noe å snuse litt nærmere på, trenger de ikke bestemme seg for å ta begge årene med en gang. Det går an å ta en og en modul av gangen, av totalt seks moduler, sier Maalim.

— Vi er så langt storfornøyde, og synes dette studiet gir oss en god faglig tyngde på et område som er spennende relatert til ­farmasøytbasisen vi allerede sitter på, sier Monica.

For mer informasjon, se
http://studiekatalog.hio.no/content/view/full/214.

(Publisert i NFT nr. 10/2008 side 14.)