Tekst: Jon Iver Grue

— Det florerer av råd for gravide og ammende på internett. Et enkelt søk etter «medisiner og graviditet» gir 567 000 treff, mens «medisiner og amming» resulterer i 106 000 treff. Som om ikke det er nok, popper det opp åtte millioner treff hvis vi søker på «drugs & pregnancy», sier førsteamanuensis Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo til NFT.

— På hjemmesidene finnes det mye lett tilgjengelig helseorientering. Kjerneproblemet er at det er så mye informasjon at det ikke er mulig å vite hvem som har skrevet det, om det er oppdatert og om det er produktnøytralt. Dette skaper stor forvirring, fortsetter hun.

Leder for utvalget

Innen fagmiljøene er det bred enighet om at allmennheten bør få bedre tilgang til informasjon om legemidler og andre kjemiske forbindelser i svangerskapet og ammeperioden. Det er også ønske om å styrke samarbeidet mellom fagmiljøene når det gjelder spørsmål om graviditet og ammeperiode. Nordeng har en doktorgrad på medisinbruk hos gravide, og er en av flere fagpersoner innenfor fødselsomsorg og barnemedisin som tok initiativ til at det ble nedsatt et uavhengig helsefaglig utvalg som skulle utrede mulighetene for en informasjonstjeneste til gravide og ammende kvinner. Etter to år er utredningen avsluttet, og utvalget som har bestått av både leger, jordmor, farmasøyter og lekfolk foreslår at det opprettes en telefonlinje som kan bidra med kunnskapsbasert informasjon om eksponeringer til gravide og ammende.

Må være statlig ansvar

— Ansvaret for informasjonstelefonen må ligge hos myndighetene og ikke hos private aktører. Jordmortelefonen finnes allerede, men er en privat tjeneste som koster 25 kroner minuttet, sier Nordeng. Hun vil være veldig varsom med å peke ut aktuelle steder, men ett kan være Giftinformasjonen, som i dag er en del av Sosial- og helsedirektoratet. I tillegg er det mange andre fagmiljøer som kan tenkes å egne seg.

— Dette vil bli en helsepolitisk avgjørelse, sier hun.

— Det kan også være at miljøer som tidligere ikke var interessert kommer på banen. For utredningsgruppen er egenskapene til miljøet og at det blir et statlig ansvar, viktigere enn plasseringen. Det er også viktig at den nye telefontjenesten ledes av fagpersoner med spesialkompetanse innenfor fosterskadelighet og risikokommunikasjon. En kan være en kjempeflink fagperson, men hvis en ikke greier å formidle budskapet kan det være til mer skade enn nytte, poengterer Nordeng.

Tilknyttet europeiske nettverk

I dag er det ikke noen koordinert systematisk oppfølging av gravide som kan ha blitt eksponert for potensielt skadelige kjemiske forbindelser med hensyn til utfall av svangerskapet. Både i Europa og USA fins det nettverk av telefontjenester for gravide og ammende som genererer ny kunnskap, fordi de følger opp gravide og ammende innringere. En informasjonstelefon i Norge må knyttes til det europeiske samarbeidet, mener Hedvig Nordeng.

— Det er ikke bare legemidler gravide og ammende går og lurer på. Kan jeg pusse opp barnerommet med oljebasert maling? Er det farlig å drikke lettbrus? Er det farlig hvis jeg har spist paracet tidlig i svangerskapet? Det er slike ting en ikke søker legetime for. Kanskje spør en på apoteket, men de har ikke alltid svaret. Jordmor sitter med kompetanse om veldig mye forskjellig, men må ha spesialkompetanse innen fagfeltet for å holde seg oppdatert. En slik telefon er en enkelmåte å avlaste helsevesenet på, og dokumentasjonen fra andre land er veldig god. Den reduserer engstelse og vil også kunne forebygger selvbestemte aborter, sier hun.

Budsjett på to millioner kroner

Utvalget som Nordeng har ledet foreslår at informasjonstelefonen får et budsjett på to millioner kroner årlig.

— Er det tilstrekkelig til å drifte telefonen et helt år?

— Det høres kanskje lite ut, men dette kan dekke kostnadene med at to fagpersoner betjener en telefontjeneste. Vi tror at vi kan få det til for to millioner, men det kan jo tenkes at myndighetene synes det er altfor lite og dobler budsjettet. Uansett tror jeg ikke en skal gå for stort ut. Vi anbefaler jo ikke at det skal bygges opp som et helt nytt senter, men knyttes til et eksisterende fagmiljø, sier farmasøyten.

— Hvordan vil utredningen bli behandlet politisk?

— Ulike instanser har høringsfrist til 10. oktober med å komme med uttalelser. Utredningen vil bli revidert på bakgrunn av høringssvarene og deretter oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. Det er myndighetene som tar de endelige avgjørelsene, men jeg skulle gjerne ha sett at vi kunne komme i gang med dette i løpet av neste år, sier Hedvig Nordeng.

(Publisert i NFT nr. 10/2007 side 13–14.)