Artisjokk og rosenrot

Last ned hele artikkelen med tabeller i pdf-format.

BAKGRUNN OG HENSIKT
Bruken av kosttilskudd har økt kraftig de seneste årene. I 1998 ble det omsatt ­kosttilskudd for 382 000 kr, mens om­setningen i 2009 trolig vil passere 3 ­milliarder kroner, i tillegg til at det er anslått en omsetning på mellom 600 og 800 millioner kroner gjennom internett og postordre (1).

Rosenrot, men også artisjokk, er kost­tilskudd som har vært mye brukt over en tidsperiode. Tall fra Bransjerådet for Naturmidler (BRN) understreker dette (1). De to kosttilskuddenes popularitet, og at de begge sies å virke på lidelser som rammer svært mange mennesker, er ­viktige grunner til at vi ønsket å undersøke disse. I tillegg selges begge på apotek, som i dag står for omkring 20 % av om­setningen av kosttilskudd (1). En reportasje i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift i 2008 viste at mange kvier seg for å gi råd (2). Etter vår oppfatning er det nyttig for apotek­ansatte å kjenne til studier som er gjort på kosttilskudd og virkning av disse. Denne studien vil kunne bidra til å gi en oversikt over dokumentasjon som finnes på de to kosttilskuddenes virkning. Nytteverdien vil være stor i møte med allmenheten (kunden i apoteket).

Artisjokk skal øke galleproduksjon og utskillelse i tarmen, og dermed kunne benyttes ved ikke-spesifikt dyspeptisk besvær. Den blir også brukt for sin ­angivelige kolesterol- og lipidsenkende effekt, som knyttes til den økte utskillelsen av gallesyre, samt kolesterolsenkende effekter av flavonoidene (3). Viktige ­innholds­stoffer i artisjokk er kaffeoylkinasyrer, blant annet cynarin som kun ­foreligger i små mengder i planten, men dannes under ekstraksjonsprosessen. Flavon­oider er en annen stoffgruppe ­planten er forholdsvis rik på. Den bitre smaken skyldes bitterstoffer (sesquiter­pener) (3).

Rosenrot sies å ha såkalt adaptogen effekt, det vil si hjelpende effekt på ­kroppen til å tåle påkjenninger i form av fysisk og psykisk stress. I tillegg tillegges den effekter som bedring av hukommelse, bedring av seksualfunksjon, normalisering av blodtrykk, blodsukkernivå og kolesterol­nivå. Det blir også hevdet at den har en antidepressiv effekt (3). Man mener også at planten kan virke kreft­fore­byggende på grunn av antioksidant-­innhold (3). De antatt viktigste stoffene i rosenrot er fenylpropanoider (rosaviner), fenyletanol­derivater (salirosid), flavon­oider, fenolsyrer, mono- og triterpener (3).

Det foregår nå et omfattende ­mono­grafiarbeid i EU når det gjelder plantebaserte legemidler. Disse skal gi ­produsentnøytral, oppdatert og kvalitetssikret informasjon med forslag til godkjent bruksområde, spesifisert styrke/beskrivelse av plantedroge/plantebasert tilberedning, dosering, administrasjonsvei og nødvendig informasjon om sikker bruk. Det er imidlertid ennå ikke utarbeidet slike for drogene i vår studie.

Hensikten med denne studien var å gjennomgå og evaluere kliniske studier som finnes på kosttilskuddene artisjokk og rosenrot, etter bestemte kvalitetskriterier.

MATERIALE OG METODE
Litteratursøk i databasene Medline (Ovid), Pubmed, International Pharmaceutical Abstracts, Biological Abstracts, Embase, ISI Web of Knowledge og EBM Reviews Cochrane Central Register of Controlled Trials ble utført for perioden januar 2000 – september 2009. Søkene ble foretatt ved hjelp av det engelske trivialnavnet og det latinske navnet på stoffene: artisjokk (artichoke / Cynara scolymus) og rosenrot (roseroot / Rhodiola rosea). De ble der­etter begrenset ved termen «clinical­trials/clinical studies/controlled trials». Ytterligere begrensninger i forhold til indikasjoner/bruksområde ble ikke gjort. Videre ble produsentene Pharma Nord, Solaray og Gevita kontaktet for å få ­dokumentasjon. Ingen dokumentasjon ble oversendt.

Studier som kun så på effekt av ulike doseringer på samme stoff, som undersøkte virkningsmekanismer til de antatte virkestoffene og bivirkningsstudier ble ikke inkludert, heller ikke studier på kombinasjonsprodukter. Søkene ble videre begrenset til studier publisert på engelsk og tysk, for å unngå omfattende oversettelser fra andre språk.

Studier som var placebokontrollert, dobbeltblindet eller randomisert, ble inkludert i resultatene.

Tabell 1 og 2. Oversikt over de inkluderte studiene på artisjokk og rosenrot.

RESULTATER
Artisjokk
Fem studier falt inn under kriteriene vi hadde satt. Oversikt over de inkluderte studiene er gitt i tabell 1.

Ved hyperlipidemi
To av de inkluderte studiene så på en eventuell effekt av artisjokk i behandling av pasienter med hyperlipidemi (4, 5). Englisch et al. (4) viste en nedgang i ­totalkolesterol på 18,5 % i artisjokk­gruppen sammenliknet med 8,6 % i ­placebogruppen (p= 0,0001), og en signifikant nedgang i LDL-kolesterol (p= 0,0001), men ingen signifikante forskjeller angående HDL-kolesterol eller triglyserider. Her ble det benyttet 1800 mg standardisert ­ekstrakt av artisjokk, behandlingslengden var seks uker, og antall deltakere var 143. Bundy et al. (5) fant en nedgang i totalkolesterol på 4,2 % i behandlingsgruppen og en økning med 1,9 % i ­placebogruppen (p=0,025). Her ble det imidlertid ikke påvist signifikante forskjeller i LDL- og HDL-kolesterol, triglyserider eller velvære. Her ble det benyttet 1280 mg standardisert ekstrakt, behandlingslengden var 12 uker, 75 personer ble randomisert, hvorav to falt fra underveis.

Ved dyspepsi
Kun én studie på dyspepsi oppfylte ­kriterene og ble derfor inkludert (6). Artisjokkgruppen hadde en signifikant bedring i det overordnete symptombildet sammenliknet med placebogruppen (p<0,01). En dose på 640 mg standardisert artisjokk-ekstrakt ble brukt, behandlingslengden var seks uker, 247 ble randomisert, hvorav 244 fullførte.

Ved bakrus
Et annet tenkt bruksområde for artisjokk er forhindring av bakrus. Én studie på dette bruksområdet oppfylte kriteriene vi hadde satt, men det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom behandling med artisjokk og placebo ved noen av de testede endepunktene (7). Standardisert ekstrakt (960 mg) eller placebo ble gitt før og etter alkoholinntak (én dag) til 15 deltakere.

Som antioksidant
En undersøkelse om artisjokk har en antioksidant-effekt ble utført hos roere, hvor man fant en signifikant høyere total antioksidant-kapasitet i artisjokkgruppen enn i placebogruppen (p<0,05) (8). Imidlertid fant man ingen signifikante ­forskjeller når det gjaldt redoksparametere. Doseringen av artisjokkekstrakt var 1200 mg, behandlingslengden fem uker, 22 ble randomisert (10 i placebo­gruppen).

Rosenrot
Åtte studier falt inn under kriteriene vi hadde satt. Oversikt over de inkluderte studiene er gitt i tabell 2.

Ved utmattelse/tretthet
Sju av studiene så på rosenrots effekt på fysisk og mental kapasitet og ved fysisk utmattelse/tretthet. I en krossover-studie med standardisert ekstrakt på 56 unge, friske leger på nattevakt ble det gitt studiemedisin og placebo i to uker med en utvaskingsperiode imellom (9). Alle deltakernefullførte studien. Evaluering av tretthetsgrad viste en signifikant bedring i behandlingsgruppen i den første perioden (p<0,01), men ikke i den siste perioden etter bytte av behandling.

En studie fra 2000 undersøkte rosenrots stimulerende effekt hos 40 studenter i alderen 17–19 år i en stressende eksamensperiode (10). Standardisert ekstrakt ble gitt i 20 dager, og fysisk og mental ­utholdenhet ble undersøkt før og ved ­studiens slutt. Noen av parametrene viste signifikant bedring (p<0,01 og p<0,05) i rosenrotgruppen, mens andre viste ingen signifikant forskjell mellom placebo og rosenrot (tabell 2).

En eventuell effekt av rosenrot på hypoksi og oksidativt stress ved en ­­simulert høyde på 4600 moh. ble sett på av Wing et al. (11). De 15 deltakerne ­mottok behandling i sju dager med ­placebo, rosenrot eller én dose med ­stabilisert oksygen løst i vann. Deltakerne bedømte selv grad av høydesyke ved hjelp av et spørreskjema utviklet spesielt for ­personer som utsettes for ekstreme forhold, i tillegg til at det ble tatt prøver på spesifikke markører for oksidativt stress. Man fant ingen signifikante forskjeller mellom gruppene.

En studie fra 2003 undersøkte en ­eventuell effekt av rosenrot på uspesifikk tretthet og stress hos 161 mannlige ­kadetter i Russland (12). Standardisert rosenrotekstrakt ble gitt som en ­enkelt­dose; to grupper fikk ulik dosering. To ulike kategorier på effekt ble undersøkt:

1) mental kapasitet, objektive parametere,

2) fysiologiske parametere og evalueringsskjema med subjektive parametere. Det ble ikke rapportert om følelse av ­forverring etter behandling, men heller en tendering mot en følelse av bedring etter behandling med rosenrot. Det var ingen signifikant forskjell på mental kapasitet mellom gruppene. De fysiologiske ­para­meterne viste imidlertid en signifikant ­forskjell mellom placebogruppen og de to gruppene som mottok rosenrot (p<0,001). Det ble ikke sett signifikante forskjeller mellom de to ulike doseringene av rosenrot.

Fysisk kapasitet, muskelstyrke, hurtighet, reaksjonstid og oppmerksomhet ble sett på hos 24 friske frivillige kvinner og menn etter akutt inntak av rosenrot, og over en fire ukers periode (13). Fysiologiske tester viste ingen signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt muskelstyrke, hurtighet, reaksjonstid og oppmerksomhet. Derimot var det signifikante forskjeller angående tid før utmattelse, oksygen­opptak og CO2-produksjon (p<0,005). Denne effekten ble imidlertid sett kun etter akutt inntak, og ikke over lengre tids bruk.

En studie utført i 2007 på veltrente menn viste ingen signifikante forskjeller når det gjaldt ATP-turnover som et mål på rosenrots adaptogene effekt (14).

Olsson et al. utførte en studie på 60 ­personer med stressrelatert tretthet (15). Standardisert rosenrotekstrakt ble gitt i 28 dager. Her ble det konkludert med at rosenrot har en effekt ved at den øker den mentale kapasitet, spesielt evnen til å ­konsentrere seg (p<0,05), i tillegg til å nedsette kortisol-nivået (p-verdi ikke ­oppgitt).

Ved mild til moderat depresjon
En studie, på seks uker, som var utført med standardisert rosenrotekstrakt på mild til moderat depresjon, ble inkludert (16). Nittien personer ble randomisert til tre grupper; én placebo, to behandlingsgrupper (tabell 2). To avbrøt av ikke-medisinske grunner. Det ble funnet ­signifikante forskjeller i primært ­endepunkt (utfylling av et standardisert spørreskjema) mellom placebo og de to behandlingsgruppene (p<0,0001 for begge),og ­signifikante forskjeller i de sekundære endepunktene, subgrupper i spørreskjemaet, (p<0,001), bortsett fra selv­følelse for gruppe A (den laveste rosen­rot-dosen).

DISKUSJON
Denne undersøkelsen tar for seg randomiserte, dobbeltblindete og placebokontrollerte kliniske studier på to interessante og mye solgte kosttilskudd. Det er tatt med studier fra januar 2000 og frem til i dag, da vi mener de siste ti års forskning på disse plantene bør være tilstrekkelig å inkludere. Videre har vi begrenset søkene til studier som er publisert på tysk og ­engelsk, noe som kan bety at ikke alle aktuelle studier er tatt med. Imidlertid er det få studier som publiseres kun på andre språk.

Artisjokk
Det var relativt få tilgjengelige studier. De aller fleste tilfredsstilte ikke kravene til randomisering, dobbeltblinding og ­placebokontroll. De studiene som ble inkludert var preget av få deltakere, av kort varighet og en del mangler ved selve planleggingen og gjennomførelsen.

Ved hyperlipidemi
Det kan se ut som artisjokk har en viss totalkolesterolsenkende effekt. Det finnes imidlertid svakheter ved gjennomførelsen av begge studiene. Kun den ene studien beskrev randomiseringsprosessen og hvorvidt studiemedisinen og placebo var like i henhold til utseende, smak og lukt (5), men denne studien hadde derimot færre (75 mot 143) deltakere. Det kan derfor være vanskelig å konkludere noe mer utover at det ser ut til å finnes positive effekter av artisjokk på totalkolesterolet, men at det trengs flere og større studier for å kunne bekrefte en effekt. Det samme var konklusjonen i en nylig utkommet ­oversiktsartikkel (17). Bruken av målbare parametere gir en styrke til de to inklu­derte studiene.

Sammenliknet med statinene har derimot artisjokk en marginal effekt. Med tanke på studier som har vist at korrelasjonen ­mellom senking av LDL-kolesterolet og hjerte- og karsykdommer er så klar, vil det være særdeles tvilsomt om artisjokk kan representere noe alternativ i forhold til behandling med statiner (18, 19).

Ved dyspepsi
Det var kun én studie som oppfylte ­kravene til inklusjon når det gjaldt dyspepsi (6). Deltakerantallet, 247 randomiserte, er høyere enn for de fleste andre studier. Randomiseringen og ­studiemedisinen er beskrevet. En svakhet ved studien kan være at det kun er ­be­nyttet subjektive mål for å karakterisere ­effekten, som vanskeliggjør valideringen av resultatene. I en metastudie fra 2007 er det inkludert flere studier på artisjokk enn denne, de er imidlertid ikke randomiserte, dobbeltblindete og placebokontrollerte (20).

Ved bakrus
I den inkluderte studien ble det ikke funnet signifikante forskjeller mellom behandling med artisjokk og placebo (7). Deltaker­antallet var lavt, kun 15 deltakere. Random­iseringsmetoden var beskrevet, noe ikke studiemedisinen var, noe som kan ha påvirket resultatet. En annen svakhet ved studien kan være den utstrakte bruken av subjektive kontra objektive effektmål.

Samme forfatter ga i 2005 ut en ­oversiktsartikkel over randomiserte, ­kontrollerte kliniske studier på ulike behandlingsmetoder av bakrus, hvor han konkluderte at ingen av de undersøkte metodene var effektive (21).

Som antioksidant
Det er ikke mulig å si noe om artisjokk kan virke som en antioksidant eller ikke, ut fra resultatene i den inkluderte studien, da én av de målte parameterne viste statistisk signifikans mens de andre ikke (8). I tillegg var deltakerantallet svært lavt, kun 22 ­personer,og behandlingslengden kun fem uker. Verken randomisering eller ­studie­medisin er beskrevet. Imidlertid var det gode målbare parametere.

Tolererbarhet av artisjokk
Det er ikke mulig å trekke noen ­­kon­klusjoner om artisjokk er veltolerert eller ikke ut fra de inkluderte studiene når behandlingstiden er såpass kort. ­Doser­ingen av studiemedisinen ligger for øvrig innenfor eller lavere enn anbefalt dose. Imidlertid er det ved undersøkelser av ulike artisjokkpreparater vist store avvik i ­innhold av de antatte virkestoffene (3, 22), noe som problematiserer effektstudier ­ytterligere.

ROSENROT
Det var relativt få tilgjengelige studier. De aller fleste tilfredsstilte ikke kravene til randomisering, dobbeltblinding og placebokontroll. De studiene som vi inkluderte var preget av få deltakere, kort varighet og en del mangler ved selve planleggingen og gjennomførelsen.

Ved utmattelse/tretthet
De fleste studiene ser på effekten av rosenrot på fysisk og mental kapasitet og utmattelse/tretthet (9–15). To studier ­konkluderer med ingen effekt (11, 14), mens fem studier konkluderer med ­signifikante effekter i favør av rosenrot (9, 10, 12, 13, 15). Gjennomgående trekk ved studiene er kort varighet. De fleste studiene opererer også med få deltakere (9–11, 13–15). Den største studien ­inkluderte 161 del­takere (12). I denne studien ser rosenrot ut til å ha større effekt på kvalitative aspekter ved mental ­kapasitet enn på økt kapasitet, vurdert ut fra ­fysiologisk målbare effekter, og både objektive og subjektive tester. Det er ­derimot ikke beskrevet type test eller om dette er standardiserte tester, noe som gjør det vanskeligere å validere resultatene. Placebo er beskrevet som lik i utseende, lukt og farge sammenliknet med rosen­rotproduktet. Det blir benyttet to ulike ­doseringer av rosenrot, noe som kan være med på å gjøre blindingen vanskeligere, og det er ikke beskrevet om dette blir ­kompensert for med tanke på antall ­placebokaplser. Randomiseringen er beskrevet. Det er imidlertid store ­metodo­logiske mangler ved denne studien, noe også RELIS konkluderte med i 2007 (23). Det vil være behov for større og lengre studier for å bekrefte eventuelle effekter.

Andre mangler ved flere av de ­inklu­derte studiene er manglende beskrivelse av randomiseringsprosessen (9, 11, 13, 14). Derimot er blinding av studiemedisinen beskrevet i fire av de sju inkluderte studiene (10, 12, 13, 15). Det var ingen av studiene hvor det var foretatt egne ­analyser av innholdsstoffene. Med tanke på undersøkelser som er foretatt der flere produkter viste stor variasjon mellom deklarert innholdsstoff og faktisk innhold, ville dette være nyttig prosess (24, 25).

I de inkluderte studiene benyttes både subjektive og objektive effektmål. Utstrakt bruk av subjektive effektmål kan være en svakhet når man skal se på en adaptogen effekt, slik som i studien til Darbinyan et al. (9). Flere av studiene gjør derimot bruk av både subjektive tester og måling av ­fysiologiske parametere (10–12), hvor noen av testene viser signifikante forskjeller mellom behandlingsgruppe og placebo, mens andre er ikke-signifikante (10). Dette medfører usikkerhet rundt de antatte effektene av rosenrot.

Studien utført av Olsson et al. (15) er noe bedre metodologisk sett enn de andre, selv om denne også er utført på et lavt ­deltakerantall. Studien beskriver studie­medi­sinen, utvelgelsesmetode, randomiseringsprosess og gjør bruk avmålbare effektmål som endepunkter.

Ved mild til moderat depresjon
En studie på mild til moderat depresjon ble inkludert (16). Denne studien er godt beskrevet i henhold til utvelgelse, random­isering og studiemedisin. Det blir ­imidlertid benyttet to ulike doser av rosenrot, noe som kan føre til vanskeligere blinding. I ­tillegg har produsenten av rosenrot­produktet finansiert studien, noe som kan gjøre studien svakere. En annen svakhet er at konklusjonen angående rosenrots ­signifikante effekt på mild til moderat depresjon, er basert på irrelevante tester, da forfatterne har sammenliknet verdiene før og etter behandling separat, og ikke beregnet forskjellene innen hver gruppe og så sammenliknet forskjellen mellom gruppene. Dette er også påpekt som en svakhet av Blomkvist et al. (26). I tillegg virker det usannsynlig at det ikke ses noen effekt i placebo­gruppen. Ifølge Walsh (27), som har ­vurdert 75 placebokontrollerte studier på pasienter med mild til moderat depresjon, ser man som oftest en uttalt placeboeffekt.

Tolererbarhet av rosenrot
Det ser ut til at rosenrot er veltolerert på bakgrunn av de studiene som er gjennomført, men det finnes få eller ingen studier på sikkerhet. Imidlertid er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner angående dette, når behandlingstiden i studiene er såpass kort. Doseringen av studiemedisinen ­ligger for øvrig innenfor eller lavere enn anbefalt dose.

KONKLUSJON
Ved gjennomgang og evaluering av kliniske studier utført på kosttilskuddene artisjokk og rosenrot, er det noen ­elementer som gjorde det vanskelig å sammenlikne de inkluderte studiene. Det er svært mange bruksområder som blir studert, både innad og på tvers av de to substansene. De varierte med tanke på design og varighet. Det var store for­skjeller i forhold til antall deltakere, metodologisk kvalitet, studiemedisin og benyttet dosering, men gjennomgående trekk for alle studiene var få deltakere, kort varighet og mangler ved selve ­studiegjennomføringen og beskrivelse. Det kan likevel se ut som artisjokk har en viss totalkolesterolsenkende effekt, og ved dyspepsi, mens studiene ved bakrus og som antioksidant viste ingen signifikante, eller tvetydige effekter. Studiene på rosenrots mulige adaptogene effekt er også av svært varierende kvalitet. I noen av studiene er det signifikant forskjell mellom behandlingsgruppen og placebo, mens andre viser ingen forskjell. Det er også store metodologiske mangler i studien ved mild til moderat depresjon. For begge produktene vil det være behov for lengre og større studier for å bekrefte eventuelle effekter.

Oppgitte interessekonflikter: Ingen

Referanser

1. Bransjerådet for naturmidler. Markedsdata, salgstall. http://www.brn.no/wsp/brn/web­on.cgi?func=list&table=CONTENT&template=list_news&func_id=000-06-01&open=000-06⊂­open=000-06-01 (Søkedato 21.12.2009).
2. Bjermeland M. Kosttilskudd til besvær. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2008; 1: 7–13.
3. Barnes J, Andersson LA, Phillipson JD. Herbal Medicines. Third edition. London: Pharmaceutical Press, 2007.
4. Englisch W, Beckers C, Unkauf M et al. Efficacy of Artichoke dry extract in patients with hyperlipidemia. Arzneimittelforschung 2000; 50 (3): 260–5.
5. Bundy R, Walker AF, Middleton RW et al. Artichoke leaf extract (Cynara scolymus) reduces plasma cholesterol in otherwise healthy hypercholesterolemic adults: A randomized, double blind placebo controlled trial. Phytomedicine 2008; 15, 668–75.
6. Holtmann G, Adam B, Haag S et al.Efficacy of artichoke leaf extract in the treatment of ­patients with functional dyspepsia: a six-week placebo-controlled, double-blind, multicentre trial. Aliment Pharmacol Ther 2003; 18: 1099–1105.
7. Pittler MH, White AR, Stevinson C et al. Effectiveness of artichoke extract in preventing alcohol-induced hangovers: a randomized ­controlled trial. CMAJ 2003; 169 (12): 1269–73.
8. Skarpanska-Stejnborn A, Pilaczynska-Szczesniak L, Basta P et al. The influence of ­supplementation with artichoke (Cynara scolymus L.) extract on selected redox parameters in ­rowers. Int J Sport Nutr Exerc Metab 2008; 18 (3): 313–27.
9. Darbinyan V, Kteyan A, Panossian A et al. Rhodiola rosea in stress induced fatigue – a double blind cross-over study of standardized extract SHR-5 with a repeated low-dose regimen on the mental performance of healthy physicians during night duty. Phytomedicine 2000; 7 (5): 365–71.
10. Spasov AA, Wikman GK, Mandrikov VB et al. A double-blind, placebo-controlled pilot study of the stimulating and adaptogenic effect of Rhodiola rosea SHR-5 extract on the fatigue of students caused by stress during an examination period with a repeated low-dose regimen. Phytomedicine 2000; 7(2): 85–9.
11. Wing SL, Askew J, Luetkemeier MJ et al. Lack of Effect of Rhodiola or Oxygenated Water Supplementation on Hypoxemia and Oxidative Stress. Wilderness and Environmental Medicine 2003; 14: 9–16.
12. Shevtsov VA, Zholus BI, Shervarly VI et al. A randomized trial of two different doses of a SHR-5 Rhodiola rosea extract versus placebo and control of capacity for mental work. Phytomedicine 2003; 10: 95–105.
13. De Bock K, Eijnde BO, Ramaekers M et al. Acute Rhodiola rosea intake can improve endurance exercise performance. Int J Sport Nutr Exerc Metab 2004; 14: 298–307.
14. Walker TB, Altobelli SA, Caprihan A et al. Failure of Rhodiola rosea to alter skeletal muscle phosphate kinetics in trained men. Metabolism Clin and Exper 2007; 56: 1111–7.
15. Olsson EMG, von Scheele B, Panossian AG. A Randomised, Double-Blind, Placebo-Controlled, Parallel-Group Study of the Standardised Extract SHR-5 of the Roots of Rhodiola rosea in the Treatment of Subjects with Stress-Related Fatigue. Planta Med 2009; 75: 105–12.
16. Darbinyan V, Aslanyan G, Amroyan E et al. Clinical trial of Rhodiola rosea L. extract SHR-5 in the treatment of mild to moderate depression. Nord J Psychiatry 2007; 61: 343–8.
17. Wider B, Pittler MH, Thompson-Coon J et al. Artichoke leaf extract for treating hypercholesterolaemia. Cochrane Database Syst Rev. 2009;(4):CD003335.
18. Heart Protection Study Collaborative Group.MRC/BHF Heart Protection Study of cholesterol lowering with simvastatin in 20 536 high-risk individuals: a randomised placebo­controlled trial. The Lancet 2002; 360: 7–22.
19. Heart Protection Study Collaborative Group. Effects of cholesterol-lowering with simvastatin on stroke and other major vascular events in 20 536 people with cerebrovascular disease or other high-risk conditions. The Lancet 2004; 363: 757–67.
20. Joy JF, Haber SL. Clinical uses of artichoke leaf extract. Am J Health Syst Pharm 2007; 64: 1906–9.
21. Pittler MH, Verster JC, Ernst E. Interventions for preventing or treating alcohol hangover: ­systematic review of randomised controlled trials. BMJ 2005; 331: 1515–18.
22. Monografi artisjokk. Norsk register for Naturmidler AS. www.nona.no. (Søkedato 21.12.2009).
23. Roland PDH, Amundstuen L. Rosenrot – påstander og dokumentasjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 882–3.
24. Kosttilskudd kan inneholde ulovlige og helsefarlige stoffer. Mattilsynet.http://mattilsynet.no/publikasjoner/rapporter/mat/kosttilskudd_kan_inneholde_ulovlige_og_helsefarlige_stoffer_60044 (Søkedato 21.12.2009).
25. Rapport om kosttilskudd. Mattilsynet. http://mattilsynet.no/mat/ernaering/kosttilskudd/_rapport_om_kosttilskot___berre_fire_av_95_heldt_m_l_46410 (Lesedato 21.12.2009).
26. Blomkvist J, Taube A, Larhammar D. Perspective on roseroot (Rhodiola rosea) Studies. Planta Med 2009; 75: 1187–90.
27. Walsh BT, Seidman SN, Sysko R et al. Placebo Response in Studies of Major Depression. JAMA 2002; 287: 1840–7.

Manuskriptet ble mottatt 6. januar 2010 og godkjent 29. april 2010.

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2010; 10: 20–5.