Legemiddelepikrise fra farmasøyt – følges den opp av fastlege?

Originalartikkel

  1. Seksjon legemiddelsikkerhet, avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs hospital, Trondheim
  2. Sykehusapoteket i Trondheim, Sykehusapotekene i Midt-Norge, Trondheim
  3. Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, Oslo
  4. Klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer, St. Olavs hospital, Trondheim 
  5. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim

 

E-post: Elizabeth.Aa@stolav.no

 

Last ned hele artikkelen i PDF-format.


Sammendrag


Hensikt

Hensikten med studien var å undersøke hvordan legemiddelepikrisen for hoftebruddspasienter ble fulgt opp av fastleger. Fastlegers erfaringer med og nytte av strukturert informasjon i epikriser ble også undersøkt.


Materiale og metode 

Utskrevne pasienter og deres fastleger ble intervjuet tidligst seks uker etter utskrivelse. Legemiddellisten fra intervjudagen ble sammenliknet med epikrisen, og det ble undersøkt om terapianbefalinger og endringer i legemiddellisten var tatt til følge. To fokusgruppeintervju undersøkte 10 andre fastlegers erfaringer med de aktuelle epikrisene. 


Resultater

Vår studie viser at 17 av 32 fastleger hadde lest epikrisen på intervjudagen, og 54 % av endringene i legemiddellisten og terapianbefalingene var fulgt opp. Det at pasienten ikke hadde vært til konsultasjon ble av legene angitt som vanligste årsak til at epikrisen ikke var lest eller at endringer og terapianbefalinger ikke var fulgt opp. Pasientintervjuene viste at en større andel, 70 %, var fulgt opp på pasientnivå. Legene fra fokusgruppeintervjuene var positive til informasjonen i legemiddelepikrisen fra farmasøyt. Terapianbefalinger ble ansett som nyttige  og lærerike for å vurdere videre behandling. 


Konklusjon

Endringer i legemiddellisten og terapianbefalinger ble i større grad fulgt hvis fastlegen både hadde lest epikrisen og hatt pasienten til konsultasjon. Legemiddelepikriser utarbeidet av farmasøyt oppfattes som verdifulle av fastlegene. 

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2017; 10: 35–8.



Research article, summary


Discharge letters from pharmacists – considered by the general practitioner?


Background

Investigate how changes in hip fracture patients medication lists and therapeutic recommendations noted in their discharge letters were followed up post discharge, and general practitioners perception of the letter.


Material and method

Patients and their doctors were interviewed minimum 6 weeks post discharge. All medication changes and recommendations from the discharge letter were reviewed and the outcome stated in the interviews was noted. In two focus group interviews the doctors were asked about their experience with these letters.


Results

17 of 32 doctors had read the discharge letter, and 54% of the changes and recommendations were followed through. The most common cause for not reading the discharge letter or following through a change or recommendation, was that the patient had not yet been to consultation. 70% was followed through at the patient level. Therapeutic recommendations were regarded as a substantial support for assessing drug therapy and contributed to further learning.


Conclusion

The medication changes and therapeutic recommendations were followed through to a greater extent when the doctors had both read the discharge letter and had the patient for consultation. Discharge letters written by pharmacists were seen as a valuable asset by the doctors.

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2017; 10: 35–8.

 



Hovedbudskap

Epikriser blir i liten grad lest og fulgt opp før pasient kommer til konsultasjon. 

Pasienter bør oppsøke fastlegen kort tid etter et sykehusopphold for at legemiddelbehandlingen skal følges bedre opp.

Legene setter pris på faglige innspill i epikrisen som kan heve kvaliteten på legemiddelbehandlingen.