Etter å ha jobbet for å lage et norskkurs for farmasøyter i flere år, kunne Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) tilby digitalt og gratis norskkurs skreddersydd for apotekfarmasøyter gjennom Aftenskolen i høst.

Responsen blant farmasøyter var overveldende. 

— Det har bare eksplodert! Rundt 160 interessenter på 70 plasser. Vi tok inn 80, men vi hadde enorme ventelister, sier daglig leder ved Aftenskolen, Benjamin Grønvold.

— Det forteller meg at det er behov her. 

Kursene er støttet av IMDi (Integrering- og mangfoldsdirektoratet). Grønvold påpeker at det er først på vårparten de får vite om de får ny runde med støtte, men han er optimist. 

— Vi setter opp noen kurs likevel fra slutten av januar i håp om at vi får støtten. Det gjør planleggingen litt vanskelig, men vi prøver likevel for å gi sjansen til folk. 

Følg med her for å melde deg på når nye kurs legges ut. 

Bra kurs med flink lærer

Nasir Shigri er en av deltakerne på norskkurset for farmasøyter. 

Han er fra Pakistan og ble uteksaminert farmasøyt i 2020. Han jobbet noen år i Pakistan, men ønsket å prøve seg i Europa og valget falt på Norge. 

— Jeg vurderte flere land, men Norge virket som et trygt land med gode systemer. Norge er bra for livskvalitet, slår han fast. 

Han har bodd i Norge omtrent ett år, tar norsk på Universitetet i Oslo i tillegg til at han har tatt norskkurset. 

— Kurset var veldig bra, og læreren vår er veldig flink. Det er veldig bra for å lære norsk for farmasøyter, sier han. 

Med ganske få deltakere får han bedre mulighet til å øve på norsk muntlig enn i de store klassene på universitetet. I tillegg får han møte andre som allerede jobber i norske apotek og får høre om deres erfaringer. 

LES OGSÅ: Farmasøyter fyller sommerskolen på UiO

Krevende å lære norsk

Shigri jobber hardt for å lære norsk. I tillegg til norskkursene går han på språkkafe, leser norske bøker, hører på radio og prøver å snakke med kolleger og folk han møter så ofte han kan. 

Nordmenn er vennlige, men vanskelig å komme i prat med.  

— Det er lett å prate med nordmenn, men de starter aldri, smiler han.  

Han føler han begynner å få god kontroll på norsk skriftlig, men han synes fremdeles muntlig er vanskelig.

— Jeg kan forstå mye, men jeg kan ikke snakke så bra. Men jeg prøver, sier han. 

Målet er å ta norskprøven for B2 i vår og da være klar for å søke jobb i apotek. Foreløpig jobber som vaktmester for SIO på Kringsjå.

Stort press på migrerende farmasøyter

Farmasøyten trives foreløpig i Norge og føler han har blitt godt tatt imot, men han synes systemet er strengt med tanke på at det er høyt press for å klare å oppfylle kravene i tide før visumet går ut. 

— På to år må du klare B2 og fageksamen, det er mye arbeid med søknader og registreringer, og du må jobbe, for alt er dyrt. Så det er utfordrende, sier han. 

— Men hvis du jobber hardt, så er det mulig.

 Stor variasjon i norskferdigheter

Da Aftenskolen kom i gang med kursene i høst, innså de at det var mange deltakere med gode norskkunnskaper.

— Intensjonen er å ligge et sted mellom A2 og B1 med fokus på en del farmasøytiske begreper og situasjoner man kommer i. Det vi så er at ferdighetsnivået spriker veldig. Noen er spot on og passer perfekt inn i det opplegget, men veldig mange av de som kom på disse kursene har et høyere nivå. Noen har ganske solide ferdigheter. Det de trenger er noe annet enn generell norskopplæring og begrepsbruk, forklarer han. 

I løpet av høsten har de justert og rendyrket kursene for de på det laveste nivået. Kursene de starter i januar vil bli noenlunde like, men de jobber kontinuerlig med utvikling av innholdet for å bli enda mer fleksibelt og relevant.

LES OGSÅ: Farmasøytisk institutt får studenter med svake norskkunnskaper

Vil lage eget kurs for de beste

Samtidig har han et håp om at de kan lage et eget opplegg for de med høyere ferdigheter. 

— Vi ønsker å sørge for at vi får gitt tilbud til flest mulig. Da ser vi for oss et mer muntlig preget kurs for de som er på B1til B2-nivå, og jobbe mer med muntlige ferdigheter som kanskje er lavere enn de skriftlige ferdighetene. Det handler om de muntlige situasjonene på litt mer avansert nivå enn høflighetsfraser eller det å forstå en resept, med mye mer dialogtrening.

Grønvold vet det er interesse for liknende kurs blant annet helsepersonell også, og han tror det på sikt kan være mulig å bruke det de har laget for farmasøyter til å lage noe for flere helsepersonellgrupper.

Til tross for stor interesse for norskkurset merker Aftenskolen, som på andre gratiskurs, at det er en del frafall. 

— Terskelen for å melde seg på er lav, og det gjør også at det er lett å slutte å møte når man skal prioritere i en travel hverdag, sier han og legger til at de før neste runde vil be deltakerne gjennomføre en test for å kartlegge språknivå og motivasjon, slik at de kan prioritere de som tror de vil fullføre og tilpasse undervisningen bedre til elevgruppen.

— For eksempel kan vi samle de som ønsker å satse mer på grammatikk i samme klasse, og de som ønsker muntlig fokus i en annen, forklarer han.

Toppmotiverte elever

Marie Hærnes Rød er lærer på norskkurset for farmasøyter.

— Dette er toppmotiverte elever. Det har vært kjempehyggelig å jobbe med dem, sier hun og legger til at det også har vært utfordrende på en positiv måte. 

— Jeg har måttet bryne meg på hvordan best å legge opp undervisningen, ettersom elevene setter høye krav, siden de selv er ambisiøse. Det har vært veldig lærerikt for meg på mange måter, også fordi jeg ikke er farmasøyt selv så jeg har måttet lære meg mye om faget.