Folk får mye rar informasjon om legemidler

Googlet seg til feil svar

Instafarmasøyten viser til et konkret eksempel med en mor som hadde googlet de syrenøytraliserende legemidlene hun hadde fått til barnet sitt, og lest seg frem til at de interagerte med andre legemidler barnet brukte. Hun var derfor bekymret og spurte Instafarmasøyten hvordan sykehuset kunne gi henne de medisinene.

— Men det hun hadde funnet frem til, var en syrenøytraliserende medisin som selges i England, og det er ikke samme type medisin som selges i Norge. Den engelske varianten hadde en ekstra komponent i medisinen, et virkestoff som ikke var kompatibelt med det andre barnet brukte, forklarer hun.

— Hvis hun ikke hadde spurt meg eller tatt kontakt med noen andre helsepersonell, så hadde hun kanskje latt være å bruke denne medisinen til barnet sitt, sier Andersen og legger til at hun stort sett er forsiktig med å svare på konkrete spørsmål. Ofte ber hun folk ta kontakt med lege eller apotek.

— Her var et veldig konkret eksempel. Så jeg kunne si at «innholdsstoffene er ikke de samme. Så hvis det stemmer at forskrivningen er sånn og sånn, så er det ikke interaksjoner mellom medisinene».

LES OGSÅ: Apotekfarmasøyter møter mer feilinformasjon enn før

KI brukte hennes egen tekst som kilde

Doktor Google er en ting, men Andersen tror flere og flere bruker kunstig intelligens for å få svar på sine legemiddelspørsmål.

— Jeg bruker det litt selv, og det kan være nyttig for språkvask og formuleringer, men jeg ser rett som det er at svarene man får, ikke nødvendigvis er korrekte. Jeg spurte om hvilket lusemiddel som var anbefalt, her for en tid siden, og fikk da tilbakemelding om at det beste alternativet var å bruke en lusesjampo, og dimetikon var ikke nevnt i svaret, som jo er merkelig siden det er førstevalg.

 

Svarene du får fra KI, er så velformulert, godt skrevet og virker så overbevisende når du leser det. Det synes jeg er litt skummelt. Folk henter ofte svarene på det de lurer på, og så er det kunstig intelligens som har gjort et sånn ­oppgulp.

 

Andersen forteller videre om hvordan hun jobbet med et utkast til en tekst og ba om faglig vurdering av teksten, samt kilder på temaet.

— Jeg fikk da tilbake at dette var helt riktig, og til og med en «godt jobbet, Andersen!». Problemet var bare at da jeg så hvilke kilder den hadde brukt, var kilden og lenken som ble oppgitt, min egen tekst. Så KI lenket til programmet jeg jobbet i, og brukte utgangspunktet mitt som kilde. Da måtte jeg bare le.

— Svarene du får fra KI, er så velformulert, godt skrevet og virker så overbevisende når du leser det. Det synes jeg er litt skummelt. Folk henter ofte svarene på det de lurer på, og så er det kunstig intelligens som har gjort et sånn oppgulp.

KI-svar dytter vekk trygge kilder

Kanskje enda skumlere er det sammendraget av kunstig intelligens som nå kommer opp på toppen av googlesøk. Det presser bedre kilder ned, og det er ikke sikkert alle er klar over hvordan den informasjonen blir laget.

— Før kom du ofte til kilder, kanskje RELIS, Felleskatalogen eller annen troverdig kilde lengst opp i googlesøket, men når du søker nå, så får du først en oppsummering av kunstig intelligens, og jeg vil tro mange stopper der.

Bra og dårlig på sosiale medier

Når det gjelder sosiale medier og influensere, kan det også gå begge veier.

— Det er mange leger som har kontoer på sosiale medier, og det er mange av dem som har bra kontoer, og så er det jo noen av de legene som jeg synes drar strikken altfor langt, sier hun og viser til legen Torkil Færø og hans kritikk av solkrem som eksempel.

Det er også mange både smarte, velutdannede og velmenende influensere som uttaler seg langt utenfor det de egentlig kan noe om. Ikke minst er det mange som ikke har noen utdanning av noe slag, men som har sterke meninger og bred rekkevidde.

— Det er interessant det med at hvem som helst kan få seg en overbevisende instagramkonto eller tiktokkonto og virke veldig troverdig i det de gjør, men hva de egentlig kan og vet, er jo ikke godt å si.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har gitt noen varsler, men sosiale medier er lite regulert, og det er ikke vanskelig å finne influensere som uttaler seg om legemidler eller bedrifter som reklamerer for helsekost med tvilsomme utsagn.

Advarer mot helsekostprodukter

I tillegg til å gi informasjon om legemidler har Andersen blant annet tatt for seg noen helsekostprodukter hun ønsker å advare mot. Hun laget innlegg om Kloster ammete. Den inneholder fennikel og er derfor ikke anbefalt for ammende, men markedsføres for ammende og gravide, uten en eneste form for advarsel.

— Gravide og ammede ønsker nok å ta gode valg for seg selv og barnet, mange tenker nok at de skal være ekstra sunne og tror det er en fordel å innta helsekostprodukter. At slike produkter selges med markedsføring om at dette er bra og helsefremmende, når det motsatte kan være tilfellet, er hårreisende. Det som er litt interessant nå er at de har fjernet ammete med fennikel etter at jeg laget den saken, og de har også tatt bort en annen interessant te, en svangerskapste som er enda verre med enda mer fennikel, opplyser hun som har planer om å sette fokus på helsekostprodukter i noen filmer fremover.

Føler hun gjør en viktig jobb

Postene om helsekost har fått ganske mye oppmerksomhet. Mange synes hun gjør en viktig jobb, men det er også mange som føler sterkt for helsekost og som har angrepet henne i poster til sine mange tusen følgere. Det gjør henne bare mer trygg på at det er behov for noen som kan legemidler og gir overveiet informasjon om det på sosiale medier.

— Jeg synes i hvert fall at kontoen min trengs der ute. Jeg føler at jeg gjør en forskjell og at kontoen har livets rett. Både med å fremme farmasi og farmasøytyrket, men også det å komme med riktig informasjon så godt som mulig. Selvfølgelig; jeg kan også ta feil, men jeg gjør et forsøk på å spre informasjon som jeg tenker er viktig for folk.

Hun legger til at hun synes det er inspirerende at både farmasøyter, apotekteknikere og farmasistudenter kommer til henne og forteller at de setter pris på det hun gjør i sosiale medier.

— Jeg har fått høre at innleggene mine brukes i internundervisning på apoteket, og at apotekansatte synes det er lettere å kommunisere og føler seg tryggere i kundemøter. I dag var jeg en tur på Universitetet i Oslo og filmet noen studenter som hadde lab. Da var det ei som kom bort til meg og fortalte at hun akkurat hadde tatt en quiz jeg hadde liggende ute. Det er gøy!

(Publisert i NFT nr. 2/2026, side 23–24.)