Antallet unge med hodepine, spesielt jenter i ungdomsskolen, har økt mye det siste tiåret. Samtidig øker bruken av smertestillende i samme gruppe, og det mistenkes at det er mye feilbruk.

Under Arendalsuka spurte Hodepine Norge Ung om ungdom tar for lett på å ta smertestillende. Svaret var litt mer komplisert enn «ja».

Antakelig bruker mange for mye smertestillende mot hodepine. Men det hjelper ingen å bare si at de gjør feil.

— Noe jeg er opptatt av, er at de ofte ikke får den hjelpen og den utredningen som kan gjøre at de kommer over på mer adekvat behandling som virker mye bedre. Det er faktisk mange unge i dag som går med hodepine som kunne vært behandlet, sa psykiatrisk sykepleier, Olav Elvemo.

Han fikk støtte av spesialist i nevrologi, Aud Nome Dueland.

— Dessverre så er det slik at veldig mange barn og unge blir ikke tatt på alvor, når de klager over hodepine, sa hun.

LES OGSÅ: Riktigere bruk av legemidler mot migrene

Ingen hjelp i skyld og skam, oppsøk lege

Dueland påpekte at det er viktig og huske at hodepinelidelser er mye forskjellig.

— Migrene er ikke hodepine: Det er en nevrologisk anfallssykdom, og vi har behandling. Den viktigste forskjellen på migrene, og det vi kaller spenningshodepine, er at migrene har tilleggssymptomer.

— Ja. Vi må ikke si at «Det er bare hodepine.» For det er det ikke, la Elvemo til.

— Ungdommene trenger å bli sett, hørt, forstått og møtt med kompetanse, ikke bare formaninger, skyld og skam.

De to spesialistene slo også fast at hyppigheten er avgjørende. Har du hodepine mer enn to ganger i uken, så må du oppsøke lege.

— Spenningshodepine blir også livsødeleggende hvis det blir så hyppig, presiserte Elvemo.

— Da er det viktig at legen kobles inn!

Begge mener mange legger for mye skyld på livstil og foreslår livsstilsendringer som å spise riktig, drikke vann, kutte skjermbruk og legge seg tidlig. Begge mener livstil har en stor innvirkning og kan være grunn til mange tilfeller av spenningshodepine.

— De rådene der er kloke råd og fornuftige råd å gi til en ungdom som har hodepine, sa Elvemo.

— De rådene vil ikke være tilstrekkelige for en med migrene.

— De er viktige, for all del, men man kurerer ikke migrene ved disse tiltakene alene, slo Dueland fast.

LES OGSÅ: Helsefaglig enighet om at Ibux kun bør selges i apotek

Drømmer om informasjon ved salg av smertestillende

At unge bruker for mye smertestillende, er begge enig i selv om de synes det i seg selv ikke er den viktigste diskusjonen.

— Veldig mange barn har fått Paracet tilbudt hvis de gruer seg til eksamen, hvis de har vondt her, hvis de har vondt der, og da bruker de Paracet til noe annet enn det er laget for, poengterte Dueland som har et ønske til forvaltningen.

— Min drøm har vært at et tilsvarende skjema burde vært puttet på alle paracetpakker og ibuxpakker som selges uten resept, så alle som tar disse medisinene på grunn av hodepine kan stille seg disse spørsmålene og oppsøke lege hvis de svarer ja på to av dem, sa hun og viste til den så kalte PIN-koden, som er et validert spørreskjema med tre spørsmål som alle kan bruke for å se om hodepinen deres er en migrene.

— Er det mulig? spurte hun henvendt til farmasistudent og studentrepresentant i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene), Rufiye Parhat, som måtte representerer både forvaltningen, industrien og apotek i diskusjonen.

— Det ville vært veldig fint å få det inn, i alle fall i apoteket, så når du står i selvvalget og du skal ha Paracet, så har du den tilgjengelig ved siden av og kan ta med og lese den, sa hun som slo fast at det viktigste er at farmasøyter, som har kompetansen og møter pasientene, kan gi råd om legemiddelet.

— Hva slags mulighet har du til informasjon på apotek? spurte ordstyrer og nestleder i Hodepine Norge Ung, Maria Kvernemo.

— Ideelt sett så ønsker vi å være der og hjelpe hver eneste kunde som kommer inn og kjøper legemidler, men på et apotek hvor det kanskje er litt underbemannet, og det er høyt trykk eller kunden ikke ønsker hjelp, så er det ikke alltid vi rekker å hjelpe sånn som vi ønsker, svarte Parhat.

— Men hovedmålet til alle farmasøyter og alle studenter og alle apotekteknikere er å gi ut så god informasjon som mulig, spesielt om langvarig bruk og bivirkninger.

LES OGSÅ: Nytt forsøk på å få Ibux ut av butikken

Lite informasjon på bensinstasjonen

— Men hjelper det når de går og henter medisin på bensinstasjonen? spurte Elvemo.

— Det er litt der problemet ligger, at det er så lett tilgjengelig. Det er noe som Norges Farmaceutiske Forening har jobbet mye med med tanke på at smertestillende og nesespray blir solgt reseptfritt på vanlige matbutikker og bensinstasjoner, og der er det ingen folk som kan hjelpe og gi råd, og det er òg flere ganger en ikke blir sjekket for alder, sa hun og påpekte at Farmaceutene i samarbeid med Legeforeningen og Tannlegeforeningen har jobbet for å begrense salg av Ibux til apotek.

— Å kjøpe smertestillende kan gi mange problemer hvis du ikke har god nok informasjon, og det er noe vi må jobbe for å unngå.

to blide farmasøyter

Parhat og de farmasøyter og farmasistudenter hun diskuterte med før debatten, tror også at unge stort sett handler smertestillende utenfor apotek.

— Det er veldig sjelden vi har møtt på unge som skal ha Paracet og smertestillende i apotek. Da er det kanskje mest sannsynlig den litt mer lettvinte og billige veien å gå på bensinstasjonen.

Hun ser for seg at en måte å sikre at ungdom har nødvendig kunnskap, er å få farmasøyter inn for å informere om det og andre legemidler på skolene. Hun understreket også viktigheten av at leger og farmasøyter samarbeider for at alle skal få nødvendig informasjon om legemidler.

Merkedag for unge med hodepine

Noe av problemet med hodepine, smertestillende og unge har vært at det har vært få legemidler mot migrene for unge.

— Men 6. august var en merkedag, sa Dueland.

— Da ble det første migrenespesifikke medikamentet for forebyggende behandling av episodisk migrene for barn mellom seks år og 17 år godkjent i USA. Så nå finnes det både anfallsmedisiner og forebyggende medisiner, konstaterte hun.

LES OGSÅ: Migrenemedisiner i svangerskapet: Bruksmønstre og barns nevroutvikling

(Publisert i NFT nr. 7/2025 side 25-26.)