I de siste årene, spesielt etter covid-19-pandemien, har farmasøyter fått mer og mer ansvar. Ikke minst er det flere og flere som har fått den etterlengtede forskrivningsretten. 

— Forskrivning er en av de mest transformative forandringene i vår profesjon. Det omformer hvordan helsehjelp leveres, sa farmasøyt og Senior Lecturer ved University of Brighton, UK, Claire May, da etikken rundt forskrivning ble diskutert under den store årlige verdenskongressen til den internasjonale farmasiorganisasjonen La Fédération internationale pharmaceutique (FIP) som i år ble avholdt i København. 

— Vi vet det er et høyt trykk på vårt helsevesen verden over, og dette har gjort en ting veldig klart: Farmasøyter er essensielle for helsetjenestene. Vi administrer vaksiner, gjør helsesjekk, forskriver legemidler og har virkelig blitt førstelinjen for helsehjelp, slo hun fast.

LES OGSÅ: Dansk forsker advarer mot avmedisinering som ideologi

Flere og flere farmasøyter forskriver

Farmasøytforskrivning er ikke lenger et nytt konsept, og May viste til at det i 2020 var 45 land hvor farmasøyter hadde en eller annen form for forskrivningsrett. Et tall som sikkert har økt siden. 

Forskrivningsretten kommer stort sett i en av tre former. 

Avhengig forskrivning er en modell hvor farmasøyten forskriver enten under direkte veiledning av eller i enighet med lege og ofte innenfor en plan. Botswana er et av landene som har en slik løsning.

Kollaborativ forskrivning innebærer at farmasøyten forskriver med delt ansvar med andre helsepersonell som oftest med bakgrunn i en formell avtale. May viste til at det er flere stater i USA som har en slik løsning.  

Uavhengig forskrivning er når farmasøyter står fritt til å forskrive på egenhånd innen sitt kompetanseområde. I England er nå en tredjedel av farmasøytene uavhengige forskrivere, og fra 2026 er alle nyutdannede det. 

LES OGSÅ: Engelske apotek får forskrive legemidler mot enkle sykdommer

Større uavhengighet -større ansvar

May er ubetinget positiv til at farmasøyter får mer ansvar, men er ikke blind for utfordringene både for systemet som må sikre gode rammer og for farmasøytene som må sikre at de har kompetansen og tar ansvar. 

— Med større uavhengighet kommer større ansvar, slo hun fast og trakk frem tre punkter hun mener bransjen må være bevisst i fremtiden. 

Digitalisering gjør helse mer tilgjengelig, men har også utfordringer med uregulert e-handel og feilinformasjon.

Høyt arbeidspress kan gjøre at farmasøyten føler seg presset til å forskrive mer enn det som er forsvarlig. 

— Farmasøyter i min forskning beskriver å bli presset av lav bemanning, forventninger fra kolleger og pasientkrav som betyr at de blir dyttet til å forskrive utenfor komfortsonen sin, sa hun som minnet om at det juridiske ansvaret alltid ligger hos forskriveren. 

Regulatorisk reformer ligger etter og er på noen områder for trange mens på andre er de manglende. 

LES OGSÅ: Optikerne vil ha rekvireringsrett

Må slåss for et trygt regelverk

Leder for den engelske fagforeningen PDA, Mark Koziol, deltok på møtet og slo fast at reguleringene på ingen måte har klart å følge med utviklingen. Det vil skape problemer for farmasøyter som føler seg presset av arbeidsgiver til å forskrive ut over kompetanseområdet sitt samtidig som det er de som sitter med det juridiske ansvaret. 

— Hvis du ikke gjør det, får du problemer med arbeidsgiver, men hvis du gjør det kan du potensielt skade pasienten, sa han.  

— Vi har ikke satt opp strukturer med reguleringer og protokoller til å beskytte pasienter, og vi som profesjonelle organisasjoner rundt i verden må slåss for å få det på plass.