Farmasøyt Saleem Iqbal, apoteker på Apotek 1 St. Hanshaugen Senter, kom til Norge fra Pakistan i 2016. Det året var det 108 farmasøyter fra utenfor EU og EØS som fikk autorisasjon i Norge. Derav ti fra Pakistan.

I 2022 var han ferdig med masteroppgaven om hvorfor utenlandske farmasøyter kommer til Norge. Det året var det 120 farmasøyter fra utenfor EØS og EU som fikk autorisasjon i Norge. Derav 68 fra Pakistan.

Den store økningen kommer med både fordeler og utfordringer, og under Farmasidagene 2022 sa han at utenlandske farmasøyter er elefanten i rommet i den norske apotekbransjen.

LES OGSÅ: Farmasøyter fyller sommerskolen på UiO

Elefanten er der fortsatt, men nå ser vi den

I 2024 var det 218 farmasøyter fra utenfor EØS og EU som fikk autorisasjon i Norge. Derav 144 fra Pakistan. Samtidig står nesten 3000 i kø og venter på å få søknaden om autorisasjon behandlet.

— Så ja. Elefanten står fortsatt i rommet, sa han da han fortalte om masteroppgaven sin under Norsk Farmasihistorisk Selskaps novembermøte i Oslo om farmasøytmigrasjon og apotekdekning.

— Men, det er bra at vi har begynt å snakke om det, la han til.

Han viste til at temaet har vært mer omtalt og at det er gjort flere tiltak i årene etter 2022. Apokus opprettet kurs i norsk apotekpraksis, og Universitetet i Oslo (UiO) startet masterprogram for farmasøyter med mastergrad fra land utenfor EU/EØS i 2023, i 2024 opprettet UiT Norges arktiske universitet master i klinisk farmasi og apotekpraksis for farmasøyter med mastergrad fra land utenfor EU/EØS, i år startet Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene), i samarbeid med Aftenskolen, et kurs i yrkesnorsk for farmasøyter, og Helsedirektoratet ønsker å opprette en fagprøve for farmasøyter.

— Det er en bra start på løsninger.

Ekstrem økning i autorisasjonssøknader

Professor emerita i farmakoepidemiologi på Institutt for samfunnsmedisin ved UiT, Anne Elise Eggen, tok for seg utviklingen av farmasøytimmigrasjon siden like etter andre verdenskrig.

 
Det vi ser, er at Pakistan er suverent størst. Det skiller seg helt ut, så det er noe spesielt som skjer med Pakistan.

Anne Elise Eggen

 

Ifølge Norsk Farmaceutisk Etat var det mellom 1951 og 1998 192 utenlandske farmasøyter som fikk autorisasjon i Norge. 121 av dem kom fra Norden, 19 kom fra utenfor EØS/Europa.

Etter ny apoteklov i 2001 fortsatte Norden å dominere i et tiår, men samtidig begynte det å komme mange fra andre deler av Europa, spesielt fra Serbia og Portugal. For cirka ti år siden begynte det å komme flere fra land utenfor EU/EØS, og tallet har siden økt betraktelig.

Per 21. mars 2025 sto det 3113 farmasøyter fra 64 forskjellige land i kø for å få autorisasjon fra Helsedirektoratet. De aller fleste, 2890, søker om autorisasjon som reseptar.

— Det er en lang kø av utenlandske farmasøyter som gjerne vil ha norsk autorisasjon, sa Eggen.

LES OGSÅ: Anne Elise Eggen fikk Det giftige kors

Pakistan skiller seg ut

Seks av søkerne er fra Norden, 30 er fra EØS, 212 er fra Europa utenfor EØS, mens 2865 søkere kommer fra utenfor Europa. De fleste kommer fra en håndfull land. Noen kommer fra Egypt (202), India (105) og Iran (54), men hovedmengden, 2284, kommer fra Pakistan.

— Det vi ser, er at Pakistan er suverent størst. Det skiller seg helt ut, så det er noe spesielt som skjer med Pakistan, sa Eggen som viste til tall fra Helsedirektoratet som sier at det i 2024 var flere farmasøyter utdannet i Pakistan som fikk autorisasjon som reseptar enn farmasøyter utdannet i Norge.

farmasøyt emerita

Hun påpekte også at farmasi skiller seg fra de andre helsepersonellgruppene. Alle har en del søknader om autorisasjon fra mennesker utdannet i utlandet, men andelen er langt fra så stor som for farmasøyter.

— Farmasøyter skiller seg ut.

Reseptar gjør det lettere å søke autorisasjon

Eggen antar det er mange forklaringer på hvorfor det kommer så mange farmasøyter. Hun viste til en rapport fra den internasjonale farmasøytorganisasjonen FIP, som viser at dette er noe som skjer over hele verden.

— Det store bildet er selvfølgelig at migrasjonen går fra sør til nord og fra de fattige landene til de rike landene, og hovedoverskriften er at du får en drain av farmasøyter til vår del av verden hvor de ledige jobbene er, konstaterte hun.

En viktig forutsetning for at de velger akkurat Norge, er at det har vært et stort behov for farmasøyter etter ny apoteklov ble innført.

— Vi har hatt en ekspansjon av apotekvesenet vårt. Det har vært mange jobber, fremhevet Eggen.

— Og når vi da også har en enkel måte å søke seg inn på, og vi har to forskjellige nivåer, det er reseptarnivået som utgjør den største gruppa her, så er en kombinasjon av disse tingene i hvert fall noe som ligger i bunn for å skjønne hva som skjer.

Farmasøytprinsesse

Saleem Iqbal intervjuet 14 farmasøyter fra seks land til masteroppgaven sin. Han fant noen forklaringer på hvorfor de kom til Norge.

Aktiv rekruttering fra kjedene forklarer mye når det gjelder noen land.

— De store kjedene jobbet aktivt for å rekruttere folk fra utlandet, og flere kjeder har egne ansatte i HR som jobber med utenlandsk rekruttering, opplyste han.

De som kommer til Norge, får ofte mye hjelp. De har fått betalt flyreise, støtte til å finne bolig, norskopplæring og autorisasjon. Noen har også fått dekket kurs i nasjonale fag.

— En av de jeg snakket med, sa at hun følte seg som en prinsesse da hun kom til Norge, for regionsjef kom på flyplassen og hentet henne, og hun fikk alt betalt og mye hjelp i starten.

Iqbal kunne bekrefte at kjedene er mindre aktive nå enn de var for noen år siden, men det rekrutteres fortsatt aktivt fra EU-land som Portugal og Polen hvor farmasøytene nesten kan gå rett ut i jobb.

Enkel immigrasjon og autorisasjon

Venner og familie i Norge var blant faktorene som trakk farmasøyter til Norge.

— For flere fra Pakistan så vi en dominoeffekt, sa Iqbal.

Sosiale medier er også en sterk driver.

— Jeg trodde ikke det skulle ha så stor påvirkning, men mange brukte det, poengterte han.

Enkle, lett tilgjengelige og tydelige autorisasjons-
og immigrasjonsprosesser gjør også Norge til et
attraktivt land.

Mange av farmasøytene kommer fra fattige land, og det er mange økonomiske og politiske faktorer som dytter dem vekk.

— Flere fortalte om svak økonomi, politisk uro, og de må ha riktige kontakter for å få jobb. Mange kvinnelige farmasøyter sa det ikke var noe likestilling for dem, de fikk dårligere lønn og ingen utvikling, forklarte Iqbal.

I tillegg så han flere yrkesrelaterte faktorer; få arbeidsplasser, dårlig arbeidsmiljø og lite respekt for farmasøytens kompetanse.

Fordel og ulempe

Iqbal synes det er viktig å huske at det er mange fordeler med å få utenlandske farmasøyter til Norge.

— Det er mange apotek i distriktene, og de kan ikke holde åpent uten utenlandske farmasøyter, understreket han.

Mange kommer med høy utdanning og lang arbeidserfaring fra flere forskjellige land og systemer.

De har språk og kulturkompetanse og kan betjene kunder på flere språk.

Samtidig er han ikke blind for at det også kommer med utfordringer.

— Kommunikasjon og språk kan være krevende. Jeg vet hvor vanskelig det er i starten, sa han som etter å ha tatt språkkurs begynte praksis i apotek og slet med å forstå fagspråket.

Regelverk og praksis og kulturelle forskjeller er også en utfordring når du kommer til et nytt land.

— Det er forskjellige retningslinjer i Norge. De er ikke de samme i Dubai, de er ikke de samme i Pakistan, og de er ikke de samme i Serbia. Det er ulike forventninger til ledelse, tempo og samarbeid.

Han tror også det er høy turnover blant utenlandske farmasøyter.

— Mange bytter jobb raskt på grunn av tilpasningsvansker eller karriereutvikling, og mange vil flytte til store byer.

Farmaceutene er bekymret for behandlingstiden

Leder i Farmaceutene, Birgitte Lloyd, var invitert for å være med i en samtale om temaet. Hun er også glad for at miljøet nå snakker om de utenlandske farmasøytene og understreket samtidig at for fagforeningen er det én ting som er avgjørende.

— Vi vil at de som jobber i apotek, uansett hvor de kommer fra eller hvilken bakgrunn de har, skal ha det bra. Det skal være gode arbeidsplasser, slo hun fast.

— Og så er vi opptatt av det som leveres til publikum i apotek, at språk og andre ting har topp kvalitet, la hun til.

to farmasøyter snakker

Lloyd er bekymret for den lange behandlingstiden hos Helsedirektoratet.

— Det er mennesker bak hver eneste søknad, og det er slitsomt å ikke vite hva som skjer, sa hun som over lengre tid nå har jobbet opp mot direktoratet for å få på plass en løsning.

LES OGSÅ: Farmasøytisk institutt får studenter med svake norskkunnskaper

30 år mellom Norges første og andre apotek

Førsteamanuensis på farmasi ved UiT og styremedlem i Farmaceutene, Kristian Svendsen, har også forsket på endringene som har skjedd i etterkant av dereguleringen i år 2000. Han har sett på antallet apotek, som har vært avgjørende for å skape behovet for flere farmasøyter.

Svendsen kunne fortelle at etter Norge fikk sitt første apotek 1595, tok det 30 år før det neste ble etablert. Rundt 1900 hadde Norge 100 apotek. Fra 1950 til 2000 kom det gjennomsnittlig tre nye apotek i året med en liten økning mot slutten. Så kom ny apoteklov i 2001, og det eksploderte med 30 nye apotek årlig.

farmasøyt gestikulerer

Spørsmålet Svendsen har stilt seg, er om økningen har gitt Norges befolkning bedre tilgang til apotek. Han har brukt reisetid som mål og sett på 1200 boenheter over hele landet sin avstand til nærmeste apotek i 2002, 2012 og 2020.

Ikke bedre tilgang med flere apotek

De fleste av de nesten 700 apotekene som er etablert de siste 20 årene, er etablert ganske nær ett eksisterende apotek og ikke jevnt fordelt over landet.

— Det er veldig få som har fått en stor nedgang i reisetid, påpekte han.

85 prosent har hatt ingen eller en uvesentlig avkortning i reisetid. Godt over halvparten har ingen endring. Åtte prosent har fått mer enn ti minutter kortere reisevei.

— Det er ikke så overraskende at en vil åpne apotek der det er folk, men man kunne kanskje ønske at det var annerledes.

Er det bærekraftig med så mange apotek?

Svendsen erkjenner at det er andre måter å måle tilgjengelighet på og at økning av tjenestetilbud i apotek også er en betydningsfull følge av utviklingen. Uansett er det viktig at det er en sunn balanse, og med mange tynt bemannede apotek som sliter med å dekke det lille behovet for farmasøyter de har, og med mange apotek som driver med underskudd, tror han noe vil skje med antallet fysiske apotek i nær fremtid.

— Det jeg tenker da er: Hvilke apotek er det som vil forsvinne?

Hvis det forsvinner apotek som ligger rett over veien fra en konkurrent, så er det ikke noen stor krise, men hvis det forsvinner apotek ute i distriktene, så kan det være negativt for pasienter og generelt for forsyningssikkerhet og beredskap.

Med tanke på kveldens tema, minnet han om at hvis det plutselig blir betydelig færre apotek, forsvinner også den store etterspørselen etter farmasøyter.

— Ender vi opp som i byggenæringen? Hente inn veldig mange utenlandske og med en gang det går dårlig, så skyve dem ut?

(Publisert i NFT nr. 9/2025 side 15-17.)