Forrige semester strøk 56 prosent av farmasistudentene ved Universitetet i Oslo (UiO) i Videregående biofarmasi og formuleringsteknologi (FARM4110) som er det siste obligatoriske emnet før masteroppgaven, melder Aftenposten. 

Det er blant emnene med høyest strykprosent på farmasistudiet, men det har aldri vært så høyt som i 2024, skriver utdanningsleder Anne Berit C. Samuelsen ved Farmasøytisk institutt i en e-post til Aftenposten. 

 

Når Apotekforeningen varsler farmasøytmangel i apotekene, så er jeg sikker på at de ikke mener at inntakskrav skal senkes eller studieløp skal forenkles for å bøte på dette. Her håper jeg hele profesjonen står samlet.

Birgitte Lloyd

 

Ifølge Samuelsen har faglærerne informert om lavt oppmøte til undervisningen. Hun påpeker også at overgangen tilbake til skriftlig eksamen etter to år med muntlig kan være en årsak og understreker at emnet er avansert og krever solide forkunnskaper.

— UiO ønsker at flest mulig skal komme gjennom studiet. Samtidig har universitetet et samfunnsansvar for å utdanne kompetente profesjonsutøvere som ivaretar pasientsikkerheten. Det er derfor ikke aktuelt å senke de faglige kravene, slår hun fast på aftenposten.no.

LES OGSÅ: Farmasøytisk institutt får studenter med svake norskkunnskaper

Studentene: Frustrerende 

Konteeksamen hadde enda høyere strykprosent og mange må vente til neste år for å ta opp igjen eksamen. 

— Mange er frustrerte. At man skal falle ned ett år, er ganske surt, sier masterstudent og NoPSA-representant,Vivian Tran til Aftenposten.

Hun synes at kravene er vel høye, men skylder ikke først og fremst på utdanningen. 

— Mange som søker på farmasi, har det ikke som førstevalg. De vet ikke hva de går til, eller hvor stor arbeidsbelastningen er. 

LES OGSÅ: Norske farmasistudenter arrangerer stor internasjonal kongress

Apotekforeningen: Utdanningen holder ikke tritt

Aftenposten har også snakket med Apotekforeningen som påpeker at det er underskudd på farmasøyter, at antallet ikke holder tritt med økningen i antall apotek og at kjedene derfor henter farmasøyter fra andre land. 

Noe av problemet for studentene som stryker ved UiO er at det er integrert masterutdanning. 

— Det er synd for studenten som har brukt fire år uten å få noen formell kompetanse, og det er synd for apotekene som også gjerne ansetter bachelor-farmasøyter, sier kommunikasjonssjef Jostein Soldal på aftenposten.no.

Farmaceutene: Viktig å holde høyt faglig nivå

Leder i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene), Birgitte Lloyd, synes det er bekymringsverdig at så mange stryker, men hun gir Farmasøytisk institutt (FAI) sin støtte når det gjelder å ikke senke kravene.  

— Jeg er glad for at FAI understreker at de ønsker å holde et faglig høyt nivå. Vi må huske at norske farmasistudenter også skal kunne jobbe internasjonalt, og det betyr at kvaliteten og nivået på farmasistudiet må sikres, sier hun. 

— Når Apotekforeningen varsler farmasøytmangel i apotekene, så er jeg sikker på at de ikke mener at inntakskrav skal senkes eller studieløp skal forenkles for å bøte på dette. Her håper jeg hele profesjonen står samlet, legger hun til.

Lloyd tror strykprosenten viser at det er utfordrende med studentkull hvor studentene leser mer hjemme alene enn fagenes utforming tilsier, og hun ser ikke bort fra at det kan være behov for mer obligatorisk undervisning og tilstedeværelse på enkelte fag.

— Noen fag krever mye arbeid og basisforståelse. Trenden med frafall og tomme forelesningssaler må snus, og det er nå viktig å få studentrepresentantene med på laget for å lage gode arenaer for læring, sier hun som tror det vil hjelpe at instituttet skal flytte til det nye Livsvitenskapsbygget om noen år. 

— Det kommer til å bli et stort løft som vi gleder oss til! 

LES OGSÅ: Livsvitenskapsbygget vil gi norsk farmasi et løft