NFT har laget et fyldig teanummer om legemiddelmangel. Les flere av artiklene her. 

LMI anser parallelleksport, når grossistene selger norske pakninger ut av landet, som en mulig kilde til noen mangelsituasjoner fordi det kan gjøre det vanskelig for leverandøren å vite hva som er den reelle etterspørselen i Norge, og LMI mener den bør kontrolleres nøyere.

— Det er ganske betydelig parallelleksport fra Norge til andre land, men man vet ikke helt omfanget av det, opplyser seniorrådgiver Erling Ulltveit.

Parallelleksport og -import har positive sider de fleste anerkjenner, siden det gir fleksibilitet til blant annet å selge ut legemidler det er for mye av til et annet land i stedet for å stå på lager og bli gammelt, og til å få tak i legemidler fra andre land når det er mangel. Uenigheten ligger i hvordan det reguleres. Legemiddelprisen i Norge er mye lavere enn i mange andre land, så grossistene kan tjene på å selge de norske pakningene andre steder. Grossistene står også fritt til å sette sin egen pris når de henter inn utenlandske pakninger.

— Det er det som skaper marked for denne handelen, og det er et veldig spesielt marked, for de legemidlene vi tar til Norge er beregnet til norske pasienter. Vi mener det er viktig at de pakningene vi har i Norge blir i Norge når det er mangler eller fare for mangler fordi norske pasienter trenger dem, sier Ulltveit som understreker at de ikke er imot parallelleksport i seg selv.

— Men vi ser at det kan være noen utfordringer knyttet til mangelsituasjoner hvor det er viktig at vi tar vare på de legemidlene vi har i Norge, slik at norske pasienter får dem, og det er viktig at denne eksporten reguleres når det er mangler samt for legemidler som er tiltenkt norske beredskapslagre, sier han som mener det er positivt at DMP fra 1. juli i fjor fikk hjemler til å regulere eksporten.

— Dette er en hjemmel som bør brukes aktivt ved mangler eller ved fare for mangler.

LES OGSÅ: LMI ønsker mer europeisk samarbeid og nasjonal produksjon

Apotekforeningen aksepterer ikke LMIs syn om at parallelleksport kan forårsake legemiddelmangel, og mener analyser av mangelsituasjoner bekrefter det.

— Parallelleksport er et argument som legemiddelindustrien bruker ofte, men vi har meg bekjent ikke dokumenterte situasjoner hvor det er årsaken til at det har blitt legemiddelmangel, slår farmasøyt og fagdirektør Hanne Andresen fast.

— Og så er det noe LMI aldri snakker om, og det er at vi er helt avhengig av parallellimport for å hjelpe til i alle de situasjonene hvor det er legemiddelmangel i Norge.

 
Problemet er at vi er jo også avhengig av import fra andre land i mange tilfeller når vi skal håndtere vår mangel.

Trygve Ottersen, DMP

 

Hun ser det prinsipielle problemet med parallelleksporten, men mener det i praksis ikke har de negative konsekvensene LMI frykter.

— Det som ikke kommer godt frem, er at de tre legemiddelgrossistene vi har i Norge, de driver grossistvirksomhet og apotekvirksomhet, og det er ingen mekanismer som tilsier at de ønsker å eksportere varer fremfor å selge varene i egne apotek. De ønsker ikke å sette egne apotek i en situasjon hvor de ikke kan levere legemidler til det norske markedet og norske pasienter, poengterer hun.

— Det kan vel være økonomisk lønnsomt?

— Ja, men vår erfaring er at det er ikke et argument som forklarer mangelsituasjoner. Nå er det også innført regler som gir DMP mulighet til å forby eksport av definerte produkter.

LES OGSÅ: Legemiddelmangel tar tid og ressurser i apotekene

Farma Norge har ikke den samme antipatien mot parallelleksport som kollegene i LMI.

— Vi har litt sånn pragmatisk holdning til akkurat det med parallellimport og -eksport. Vi ser helt klart at det er fornuftig at DMP har fått muligheten til å både rasjonere og eventuelt legge inn begrensninger på eksport, sier daglig leder Kjetil Berg, men legger til at han, i sine 35 år i bransjen, ikke har sett noen store graverende eksempler på at grossistene har parallelleksportert kritiske, sårbare legemidler og at parallellimport kan være viktig for å unngå legemiddelmangel.

Situasjonen med Ozempic i fjor viste at det er behov for at myndighetene kan gjøre grep.

— Når ozempicprisen ble fem, seks, sju gangeren i forhold til maks AIP, og det går på blåreseptordningen, så er det jo snakk om godt over halvannen milliard i økning. Det er klart at hvis du får to, tre sånne caser over en periode, så vil det mer eller mindre knekke ryggen på blåreseptordningen.

Samtidig minner han om at slike reguleringer må være fleksible og ikke behandle Ozempic på samme måte som et generisk antibiotikum til 145 kroner.

LES OGSÅ: Generiske legemidler er sårbare for mangel

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) ser problemene med parallelleksport, men direktør Trygve Ottersen understreker at det er ikke bare bare å gjøre noe med det.

— Mange sier «dere må si nei til parallelleksport», men problemet er at vi er jo også avhengig av import fra andre land i mange tilfeller når vi skal håndtere vår mangel, sier han og påpeker at de nå har muligheten til å begrense parallelleksport.

— Men det er et virkemiddel som vi holder ganske tilbake på.

I forlengelse av det og i etterkant av at det ble solgt mange utenlandske pakninger med Ozempic i fjor, har DMP også sett behovet for å gjøre noe med prisen på utenlandske pakninger. Ikke bare ble utenlandske pakninger med Ozempic svært kostbart for folketrygden, men utenlandske pakninger som gikk til Norge, burde blitt i andre land og gått til diabetespasienter med behov der.

— Vi ser på makspris på utenlandske pakninger nå, sier han og vektlegger at prissetting må gjøres med omhu.

Dette er ikke første gang NFT går inn i dette spørsmålet. Her kan du lese hva mye av de samme aktørene sa om det for godt og vel et tiår siden. Vi kunne kanskje like godt bare brukt disse artikene en gang til:

(Publisert i NFT nr. 2/2025 side 31)