Jeg fulgte etter mannen min fra Litauen til Tynset i Innlandet like etter jeg var ferdig med utdanningen i 2011. Etter kort tid begynte jeg å jobbe som farmasøyt i Apotek 1.

Etter ti år i apotek var jeg litt lei av lange arbeidstider, turnus og mye ekstraarbeid. Helseproblemer gjorde det også vanskelig med en jobb hvor jeg sto på beina hele dagen, men jeg, mannen min og de to hundene våre likte oss godt i Tynset og ville gjerne bli i fjellbygda. Det er ikke vanskelig for en farmasøyt å få jobb i Distrikts-Norge, men det er ikke lett å få en relevant jobb utenfor apotek. Jeg ble derfor glad da det ble utlyst en farmasøytstilling ved Helsedataservice som ble etablert i Tynset i 2021.

LES OGSÅ: Farmaceutene er bekymret for apotekere i distriktene

Desentraliserte høykompetanse-jobber for farmasøyter

Helsedataservice er en nasjonal tjeneste for tilgjengeliggjøring av helsedata fra norske helseregistre. Helsedataservice er underlagt Folkehelseinstituttet, men ble lagt til Tynset i kjølvannet av Norsk helsearkiv som ble etablert i kommunen etter en lang politisk dragkamp mellom flere distriktskommuner. Jeg søkte, fikk stillingen og har i to år gledet meg over en lite stressende jobb med faste arbeidstider mandag til fredag på et behagelig kontor med utsikt over sentrum og åkerdekte åssider. Som seg hør og bør i Tynset er kontoret iskaldt om vinteren, men det er til å leve med.

 
Jobben er interessant. Noen ganger er den et skikkelig detektivarbeid eller puslespill hvor jeg må finne de riktige trådene for å fatte et riktig vedtak i henhold til lover og regler.

 

Helsedataservice gir mulighet til hjemmekontor. Jeg synes det er godt å ha den muligheten, men bruker den aldri. Det er altfor lett å tørke litt støv eller gjøre noe annet på hjemmekontoret.

Helsedataservice skal sørge for tilgjengeliggjøring av helsedata til bruk i statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap.

Vi tar imot og behandler søknader om tilgjengeliggjøring av helsedata. Vi har myndighet for de elleve sentrale helseregistrene, deriblant Norsk pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister, Kreftregisteret, Legemiddelregisteret og en rekke underregistre.

LES OGSÅ: Fraktrefusjon og forsendelse: En veibeskrivelse

Annerledes jobb for en farmasøyt

Som farmasøyt jobber jeg mest med Legemiddelregisteret eller med søknader som gjelder Legemiddelregisteret. Der registreres alle legemidler som utleveres etter resept i apotek.

Som saksbehandler bruker jeg farmasikunnskapen min, men på en annen og mer indirekte måte enn på apotek. Kunnskapen om legemidler, Felleskatalogen, doseringer, pakningsstørrelser, administrasjonsform, ATC-koder, legemidler og om de utleveres på sykehus eller apotek kommer godt med.

I tillegg bruker jeg mye av min generelle helsekunnskap jeg har som farmasøyt. Det er for eksempel greit å ha litt kunnskap om hva eggstokkreft er og hvordan det utvikles.

Smilende kvinne på kontor

Jeg bruker mye tid på å veilede forskere som ønsker å bruke data fra registeret. Jeg går gjennom søknader, leser forskningsprotokoller, går gjennom dokumentasjon og vurderer om de skal få tilgang til data og hvor mye data de skal få tilgang til. Noen vedtak kan jeg gjøre selv, men andre ganger vurderer jeg søknadene sammen med juristene.

Jobben vår er å levere den riktige mengden data. Det er sensitive helsedata om Norges befolkning, og dataminimering er viktig. Vi skal ikke levere ut mer data enn det som er nødvendig for å svare på forskningsformålet, og vi havner ofte i diskusjoner med forskerne som helst vil ha mest mulig informasjon. Det er også en utfordring hvis forskningsformålet er uklart.

Farmasøytisk detektivarbeid

Jobben er interessant. Noen ganger er den et skikkelig detektivarbeid eller puslespill hvor jeg må finne de riktige trådene for å fatte et riktig vedtak i henhold til lover og regler.

Noen søknader er veldig enkle, mens noen er veldig, veldig kompliserte, og det er vanskelig å skjønne hva forskerne egentlig spør om. Ofte er det heller ikke komplette søknader, og jeg må svare på masse spørsmål i løpet av saksbehandlingen. Noen ganger blir jeg sliten av å lese om det samme om igjen og om igjen, men jeg er godt fornøyd i jobben som er veldig spennende.

Endelig snart provisorfarmasøyt

Jeg har to bachelorgrader fra Litauen. I tillegg til farmasi har jeg en bachelor i internasjonal handel. Jeg liker å studere og har lenge ønsket å ta master i farmasi. Da jeg begynte i Helsedataservice, fikk jeg muligheten og at jeg er den eneste med bachelor blant kolleger med master og doktorgrad, ga meg en liten dytt til å starte på masterutdanningen ved NTNU.

Ti års pause fra studier gjorde at det var litt tungt å komme i gang, spesielt med kjemi. At mange forelesninger og pensum er på engelsk, mens eksamen er på norsk, gjør at jeg noen ganger må fokusere litt ekstra på hvilket av mine tre språk jeg skal bruke til enhver tid, men jeg trives, og snart skal jeg gå løs på masteroppgaven.

Viktorija Pakule ved inngangen til Helsedataservice

(Publisert i NFT nr. 9/2024 side 22-23.)