Innen kreftmedisin brukes genanalyser for å kunne velge riktige målrettede legemidler eller unngå ­toksisitet. Genvariasjon både i kroppens normale celler og i tumorcellene, kan ha betydning for ­behandling. Variasjonene kan avgjøre kroppens respons på legemidlene, men kan også være mer direkte knyttet til selve sykdomsmekanismen og angrepspunkt for behandlingen.

— Innen kreft ser vi etter genforandringer i ­kreftsvulsten som vi eventuelt kan angripe med ­målrettet behandling, forklarer forskningsleder i ­Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus og ­professor ved Institutt for klinisk medisin ved ­Universitetet i Oslo, Åslaug Helland.

— Målrettet behandling har vært brukt i mange år, men nå øker kunnskapen veldig, og plutselig vet vi veldig mye mer. Det har vært en stor utvikling innen medikamentell kreftbehandling som gjør at man kan bruke medisiner på en målrettet måte, sier hun som har jobbet med kreft, hovedsakelig lungekreft, i mange år både som kliniker og forsker.

— Det har skjedd mye i de siste årene, så det er morsomt og godt for pasientene, legger hun til.

Les også: Nesten halvparten forsker på kreft

Vil genteste mange gener i mange pasienter

I høst har Helland jobbet med å få i gang den store nasjonale studien IMPRESS-Norway ­(Improving public cancer care by implementing precision ­medicine in Norway) hvor hun er prosjektleder.

Det umiddelbare målet for studien er å tilby flere norske kreftpasienter målrettet kreftbehandling. For å komme dit, analyseres et stort antall gener i kreftcellene til pasienter for å finne mutasjoner eller andre karakteristika ved kreftcellene. Dersom et eksisterende legemiddel målrettet mot den samme mutasjon er tilgjengelig i studien, vil pasienten kunne få tilbud om denne behandlingen.

— I lungekreft er det kanskje 10 prosent som har en EGFR-mutasjon: Der har vi flere gode medisiner, mens den samme mutasjonen kan også være til stede i tarmkreftceller. Dette kan være så sjelden at ­legemiddelfirmaene ikke kjører studier på det, og da kan IMPRESS-Norway være en løsning.

For å gjennomføre studien har de måttet bygge opp en standardisert infrastruktur for testing.

— I Norge er det stor variasjon på hvor mange ­gentester som er tilgjengelig i diagnostikken. Noen steder har de paneler der de tester mange, og andre steder er det færre.

I IMPRESS-Norway så vil pasienter som har fått standardbehandling, etter henvisning til studien, få ­testet cirka 500 gener. Og det er mange i denne ­sammenhengen, sier hun og håper den testrutinen blir en del av standardopplegget for kreftutredningen i fremtiden.

Les også: Persontilpasset medisin er ikke en mirakelkur (bare noen ganger)

Norge kan ta igjen forspranget

Mange, fra brukerorganisasjoner til kliniske kreftmiljø og forskere, har jobbet mye for å få i gang mer testing i Norge. Det er først i de siste årene teknologien har tatt de lange stegene, men det er mange land som har benyttet mulighetene tidligere enn Norge, og det er flere som mener at vi henger etter. Helland tror vi er i ferd med å ta igjen forspranget.

— Dette har vi snakket om veldig lenge; at vi må få i gang testing og at det kommer medikamenter som vi ikke tester for i Norge. Så det har vært et fokus i mange år, men nå er det politisk vilje. I statsbudsjettet var det satt av penger til persontilpasset kreftmedisin, det er mye snakk om at vi må ha flere kliniske studier, at flere pasienter bør få tilbud og at alle pasienter i Norge bør ha samme tilgang. Det er noe i tiden som gjør at det er modent.

— Det er overmodent, og nå får vi det til, legger hun til.

Når norske sykehus har denne diagnostikken oppe og går, mener Helland det vil skape muligheter for mange pasienter både på kort og lang sikt.

— Det er klart at noen pasienter vil ikke ha nytte av studien, men hos noen vil vi kunne tilby effektiv behandling. Ved å implementere metodene, så vil vi henge med, og ved neste korsvei så vil det kanskje komme nye metoder som vil hjelpe enda flere. Så jeg tenker at dette er bra for norske kreftpasienter.

Globalt studiesamarbeid

IMPRESS har så langt fått med seg 15 sykehus over hele landet, og Helland ser for seg at de får med seg mellom 250 og 500 pasienter årlig.

— Vi håper å få med så mange som mulig. Tanken er at det skal være en nasjonal studie og at de skal behandles på det sykehuset som er nær dem.

Prosjektet har også samtaler med 17 lege­middelprodusenter om legemidler til studien. Noen har ­markedsføringstillatelse på flere legemidler, og Helland tror de vil ha rundt 20 til studien.

— Det er bra, for da har vi medikamenter mot mange av de vanligste genforandringene, sier hun.

Fremdeles gjenstår en del av de konkrete ­forberedelsene og formalitetene som kreves i ­forbindelse med en studie, og det ser ut til at de kan starte studien tidlig i 2021.

— Det blir veldig spennende.

IMPRESS er en norsk studie, men den og flere andre studier over hele verden bruker malen til den nederlandske DRUP-studien (The Drug Rediscovery Protocol).

— Det er startet en tilsvarende studie i Danmark, Sverige holder på, i Finland planlegges det, og det er flere tilsvarende initiativ i forskjellige land. Så hvis det er en veldig sjelden genforandring, kan man sam­arbeide for å få nok pasienter i en kohort.

Kort tid etter NFT snakket med Helland, annonserte Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) at de vil støtte IMPRESS-Norway med 50 millioner kroner.

Leter etter RET(T) nål i høystakken

I tillegg til den store IMPRESS-studien er Helland involvert i en rekke kreftstudier hvor mutasjoner i genene er avgjørende. Hun nevner blant annet en studie med lungekreftpasienter som har en mutasjon i RET-genet.

— Der tester vi nå mange pasienter. Hvis de har denne spesifikke genforandringen, kan de få en helt ny medisin som virker veldig bra for pasienter som har akkurat den feilen, men foreløpig har vi ikke funnet noen som har den. Det er å finne nåla i høystakken siden det er en sjelden forandring.

I november startet de en ny studie for pasienter om har en ALK-forandring. Der skal de teste et legemiddel som hemmer ALK-proteinet.

— Og så har vi mange studier på immunterapi hvor vi ikke har noen god biomarkør, så der må man behandle mange for å se om det virker. Noen har veldig god nytte, men ikke alle, påpeker hun.

— Det er mange studier og stadig noe nytt som skal prøves.

(Publisert i NFT nr. 9/2020 side 28-29)