Kan telemedisinske tjenester erstatte sykehusbaserte tjenester ved medikamentell abort?
Det er muligens liten eller ingen forskjell i effekt, sikkerhet og tilfredshet når kvinner bruker telemedisinske tjenester i stedet for sykehusbaserte tjenester i forbindelse med medikamentell abort. Det viser en Cochrane-oversikt.
KORT OPPSUMMERT 
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne Cochrane-oversikten var hovedspørsmålet: Hva er effekten av telemedisinske tjenester for kvinner som søker medikamentell abort, sammenliknet med sykehusbaserte tjenester?
Resultatene viser at når kvinner bruker telemedisinske tjenester sammenliknet med sykehusbaserte tjenester:
- er det trolig liten eller ingen forskjell i hvorvidt behandlingen gjennomføres
- er det trolig liten eller ingen forskjell i hvorvidt aborten er medisinsk vellykket (gjennomført uten behov for kirurgiske inngrep for å fullføre prosessen)
- er det muligens liten eller ingen forskjell i behovet for akutthjelp relatert til aborten
- er det muligens liten eller ingen forskjell i kvinnens tilfredshet med helsetjenesten
Vi vet ikke hva effekten er på antall kvinner som måtte legges inn på sykehus for årsaker relatert til aborten, da vi har svært lav tillit til resultatene.
| Hva skjer? | Sykehusoppfølging | Telemedisinsk oppfølging | Tillit til resultatet 1 |
|---|---|---|---|
Gjennomført behandlingsplanen Det er trolig liten eller ingen forskjell mellom telemedisinske og sykehusebaserte tjenester | 960 per 1000 kvinner | 951 | ⊕⊕⊕O Middels |
Medisinsk vellykket abort (gjennomført uten behov for kirurgisk inngrep for å fullføre prosessen) Det er trolig liten eller ingen forskjell mellom telemedisinske og sykehusebaserte tjenester | 983 per 1000 kvinner | 973 per 1000 kvinner (953 til 993)* | ⊕⊕⊕O Middels |
Akutthjelp relatert til aborten Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom telemedisinske og sykehusebaserte tjenester | 12 per 1000 kvinner | 14 per 1000 kvinner (4 til 45)* | ⊕⊕OO Liten |
Tilfredshet med helsetjenesten Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom telemedisinske og sykehusebaserte tjenester | 979 per 1000 kvinner | 989 per 1000 kvinner (979 til 999)* | ⊕⊕OO Liten |
Sykehusinnleggelse relatert til aborten Vi vet ikke hva effekten er på risikoen for sykehusinnleggelse da vi har svært liten tillit til resultatene | Vi rapporterer ikke tall vi har svært liten tillit til | ⊕OOO Svært liten |
*Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter.
1Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten.
Hva er telemedisin?
Telemedisin betyr at du får helsehjelp via telefon, video, chat eller meldinger, i stedet for å møte opp fysisk. Du kan for eksempel få råd, veiledning eller oppfølging fra helsepersonell hjemmefra. Dette kan skje i sanntid (som en videosamtale) eller når det passer deg (som en e-post eller tekstmelding).
Bakgrunn
I Norge er medikamentell abort den vanligste måten å avslutte et svangerskap på. Det skjer vanligvis i tre trinn (1):
- Etter at den første tabletten er tatt på gynekologisk poliklinikk, er det to dagers ventetid.
- Deretter er det valgfritt å enten ta neste tablett hjemme, eller komme tilbake til sykehuset og få satt inn tabletten. Det gis også smertestillende tabletter. Dersom pasienten velger å gjøre det selv hjemme, anbefales det at andre er tilgjengelige i hjemmet.
- Graviditetstest må tas fire uker etterpå for å være sikker på at svangerskapet ble avsluttet.
Telemedisinsk oppfølging gis enten digitalt, eller via telefon, chat, tekstmeldinger, videosamtale og liknende. Slik oppfølging kan brukes til å gi informasjon, veiledning og kontakt med helsepersonell, og kan gis før, underveis og etter medikamentell abort. I denne oppsummeringen fokuserer vi på effekten av å benytte telemedisin i alle tre fasene av abortforløpet.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten søkte i relevante forskningsdatabaser i august 2024. De fant 22 kontrollerte studier, både randomiserte og ikke-randomiserte. Ni av studiene undersøkte effekten av å bruke telemedisin gjennom hele abortforløpet, altså før, under og etter aborten. Det er resultatene fra disse ni studiene som blir presentert her. Oversiktsforfatterne brukte GRADE for å vurdere tilliten til resultatene. De fleste nedgraderingene skyldtes svakheter i hvordan studiene var planlagt eller gjennomført, i tillegg til få eller små studier.
| PICO* | Hva søkte oversiktforfatterne etter? | Hva fant oversiktsforfatterne? |
|---|---|---|
| Populasjon | Kvinner som gjennomførte medikamentell abortering | Kvinner som var mellom syv og 12 uker på vei, deltok i studiene. De fleste var opptil ni uker inn i graviditeten. |
| Tiltak og sammenlikning | Telemedisinske tjenester gjennom hele forløpet (før, under og etter aborten) sammenliknet med sykehusbaserte tjenester | Det var ni studier som sammenliknet telemedisin med vanlig oppfølging gjennom hele forløpet. Tidlig oppfølging ble sammenliknet i fire av studiene. Sen oppfølging ble sammenliknet i ni studier. |
| Utfall | Gjennomført abort; blodoverføring relatert til abortprosessen; sykehusinnleggelse relatert til abortprosessen; akutthjelp relatert til abortprosessen; gjennomføring av behandling som avtalt; tilfredshet med oppfølgingen; dødelighet relatert til abortprosessen | De inkluderte studiene målte ett eller flere av utfallsmålene, målt på ulike måter. |
| Setting | Alle land og helsesettinger var relevante | Studiene var utført i Storbritannia (4 studier), Sveits (1 studie), Canada (2 studier), Australia (2 studier), USA (8 studier), Sør-Afrika (2 studier), Moldova (1 studie), Colombia (1 studie), Vietnam (1 studie) og Uzbekistan (1 studie). |
*PICO: Population, Intervention, Comparison, Outcome.
Systematisk oversikt
I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (2).
Tillit til resultatet (GRADE)
Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet (3). I GRADE vurderer vi blant annet:
- hvor godt studiene er planlagt og gjennomført
- om studiene er store nok
- om studiene er like nok
- hvor relevante studiene er
- om alle relevante studier er fanget opp
Kilde
Cleeve A, Lavelanet A, Gemzell-Danielsson K et al. The use of telemedicine services for medical abortion. Cochrane Database of Systematic Reviews 2025, Issue 6. Art. No.: CD013764. DOI: 10.1002/14651858.CD013764.pub2. Tilgjengelig fra: www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD013764.pub2/full
Referanser
- Helse Norge. Abort. www.helsenorge.no/kvinnehelse/abort/ (Hentet 10. oktober 2025).
- What are systematic reviews? www.cochrane.org/evidence/what-are-systematic-reviews
- GRADE, www.cochrane.org/learn/courses-and-resources/cochrane-methodology/grade
Cochrane
- Internasjonal, ideell og uavhengig organisasjon grunnlagt i 1993.
- Lager og formidler kunnskapsoppsummeringer om spørsmål knyttet til helse og velferdstema.
- Har som formål å utvikle pålitelig og oppdatert kunnskap som svarer på viktige spørsmål for praksis i helse- og velferdstjenestene, og gjøre den oppsummerte kunnskapen tilgjengelig over hele verden.
- Cochrane Norway har base ved Høgskulen på Vestlandet.
Kilde: Cochrane Norway
(Publisert i NFT nr. 8/2025, side 48–49)