Psykiatriens misunnelse
Tor-Morten Kvam erkjenner på egne og feltets vegne at selv om de som alle andre prøver å være objektive som forskere, leger og formidlere, kan det være litt vanskelig å styre optimismen når de ser gode effekter på en del av pasientene og studiedeltakerne.
— Det kan godt hende at vi som jobber med det og har noen suksesshistorier på det, blir litt revet med i positiv retning, medgir han.
Han minner om at psykiatrien ikke er bortskjemt med nye og velfungerende legemidler, slik mange andre områder innen legevitenskapen er.
— Vi er ikke vant til i psykiatrien at det kommer nye legemidler, ikke sant. Det har ikke kommet noe vesentlig nytt siden SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) kom på begynnelsen av 90-tallet, og det var ikke noe særlig stor fremgang, i hvert fall ikke effektmessig, fra de gamle trisykliske antidepressivene, sier han og sammenlikner med kona hans som jobber med kreft.
— Der kommer det nye legemidler absolutt hele tiden.
Ketamin er et hurtigvirkende smertestillende legemiddel og anestesimiddel.
Ketamin antas å ha sin hovedvirkning via blokkering (antagonisme) på NMDA-reseptorer i hjernen og ryggmargen.
Ketamin ble først fremstilt i USA i 1962.
Ketamin ble godkjent som bedøvelsesmiddel av U.S. Food and Drug Administration (FDA) i 1970.
Ketamin har blitt forsket på og brukt i psykiatri i større og mindre grad siden 1970-tallet.
Det har vært økende interesse for ketamin siden 2000-tallet, og noen studier har vist at det har effekt mot depresjon og suicidale tanker.
Ketamin brukes også som rusmiddel.
Ketamin har i lave doser likhetstrekk med alkohol, mens høyere doser fører til kraftig dissosiasjon og hallusinogene effekter, og svært høye doser kan gjøre brukeren ute av stand til å reagere på omgivelsene og gi skremmende opplevelser.
Ketamin gir minimal bakrus, og det er vanlig å oppleve en antidepressiv virkning i dagene etter bruk, men overdrevet bruk over tid kan føre til kognitive og psykiske problemer.
Ketamin kan ved lengre tids regelmessig bruk gi fysiologiske og psykologiske skader.
Ketamin ble 1. januar 2026 plassert på narkotikalisten.
Ketamin har blitt tilbudt ved Sykehuset Østfold siden 2020, men nå etablerer flere sykehus et tilbud.
Ketamin tilbys av minst ni private klinikker over hele landet.
Kilde: SNL, Rusopplysningen, E24
Beslutningsforum for nye metoder sa ja til ketamin 25. august 2025:
1. Ketamin kan tas i bruk til behandling av behandlingsresistent depresjon. Behandlingen skal inntil det foreligger mer kunnskap om langtidseffekter følges opp via register eller kliniske studier, og bør inntil videre foregå i sykehus eller DPS.
2. Pasientene skal informeres om at behandling med ketamin ved behandlingsresistent depresjon gis utenfor godkjent indikasjon, årsaken til dette og hva det innebærer.
3. Det forutsetter samme prisnivå som grunnlaget for denne beslutningen.
4. Behandlingen kan tas i bruk fra beslutningstidspunktet.
5. Beslutningen vil revurderes innen utgangen av 2028.
Kilde: Nye metoder
Skeptisk betyr ikke nøytral
Som fremste ekspertise på temaet har Sykehuset Østfold påtatt seg et formidlingsansvar og har jevnlig vært å se i store og små medier – som seg hør og bør er interessert når noe er nytt, eksotisk og kontroversielt.
— Det er en viktig del av formidlingsoppdraget å være litt sånn passe nøktern. Det er lett å innta en sånn skeptikerrolle og si at før vi vet alt, så kan vi ikke innføre noe nytt, og det er en defensiv posisjon å ta og ikke nødvendigvis den mest nøytrale heller. Jeg tenker vi må prøve å finne balansen og ikke være overdrevent redd for bivirkninger eller negative hendelser knyttet til ketaminbruk, men man skal samtidig ikke være evangelist og forkynne overdrevent positivt budskap heller, sier Kvam og understreker at han synes de som sier tydelig fra om det de mener er svakheter i ketaminforskningen, gjør en viktig jobb.
Blant annet tenker han på farmasøytene fra RELIS, som i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening er ganske tydelige på at de mener evidensgrunnlaget fremdeles er altfor svakt.
— Man kan absolutt bare omfavne de som er vaktbikkjer, sier han og bedyrer at han er bevisst de ganske mange eksemplene på innføring av legemidler som har blitt solgt inn som mye bedre enn de viste seg å være, om det er benzodiazepiner og oksykodon eller mer ufarlige legemidler som har vist seg å ikke ha den store effekten.
— Vi må absolutt ha de tydelige stemmene der i bakhodet.
LES OGSÅ: Alle har sterke meninger om rusmidler som legemiddel
Nytt og spennende har ofte stor effekt
Kvam er også klar over at forventningseffekten kan være sterk når nye behandlinger innføres, og det gjelder ikke minst for noe som er så omtalt og har en så tydelig effekt som ketamin.
— Man må tenke litt på hvor mye av det vi driver med her er en effekt av at det er nytt og spennende. Hver gang man innfører en ny behandling, så har det store behandlingseffekter og så avtar det. Du så det med kognitiv terapi – da det kom, så var det veldig effektivt – og for mange medisiner er det det samme, at det får en tilleggseffekt når det er nytt og spennende. Så det må vi ta høyde for, at mye av den effektstørrelsen vi ser nå med ketamin, vil avta som følge av at tiden går og det ikke er så eksotisk lenger.
Etter at Beslutningsforum sa ja til innføring av ketaminbehandling mot behandlingsresistent depresjon, oppfatter han det uansett som noe av hallelujastemningen har gått over og at det nå er sober forskning og forsiktig implementering som er trenden.
Ikke en vakker verden på ketamin
Inne på det lille kombinerte behandlingsrommet og kontoret med malerier på veggene og planter på hyllene finner vi sykepleier Andrea Rønsen i ferd med å klargjøre en behandling.
Pasienten blir plassert i den lille sengen, pakket inn i en god dyne og får sovemaske over øynene.
— Verden blir veldig rar hvis du ser. Det blir ikke en vakker verden på ketamin, forklarer hun.
Pasientene får også tilbud om egenvalgt musikk på øret.
— Vi anbefaler nøytral musikk uten tekst. Det skal ikke prege opplevelsen, påpeker hun og forklarer at forståelsen kan bli veldig annerledes og pasienten kan bli dratt inn i teksten som kan krasje med det de opplever.
Hun setter så inn veneflon med ketamin som er dosert etter kroppsvekt med start på 0,5 milligram og en individuelt tilpasset økning etter hvert.
Hun senker persiennene og demper lyset før hun setter seg ved skrivebordet. Infusjonen varer i 40 minutter, og hun sitter og jobber med sitt såfremt ikke pasienten tar kontakt og har behov for støtte. Noen blir litt urolig, og hun anslår at hun i halvparten av tiden sitter ved siden av pasientene og holder dem i hånden eller på skulderen.
Fått 25 millioner til å forske på ketamin
Det forskes mye på psykedelika, og Kvam opplyser at det er flere studier som viser at ketamin kommer vesentlig bedre ut enn antidepressiva og likt eller litt dårligere ut enn elektrokonvulsiv terapi som har vært gullstandarden for behandling av alvorlige depresjoner i snart hundre år. Det er fullført fase 3-studier av både MDMA og psilocybin. Alle forventet at MDMA skulle bli godkjent av det amerikanske legemiddelbyrået (FDA), men blant annet som følge av kontroverser rundt studiene sa de til slutt nei. Nå forventer de fleste at psilocybin skal bli godtatt av FDA om kort tid.
Kvam har selv gjennomført en studie på MDMA som en del av doktorgradsarbeidet sitt, og jobber med å starte en ny. Sykehuset prøvde også å bli med på en randomisert, kontrollert studie med psilocybin mot behandlingsresistent depresjon, men fikk nei fra Direktoratet for medisinske produkter (da Legemiddelverket).
Flere norske sykehus tilbyr nå ketaminbehandling, og sammen med ni andre norske sykehus i alle de fire helseregionene har Sykehuset i Østfold fått 24,9 millioner kroner fra Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) til en stor randomisert kontrollert studie, kalt PreKET, for å se på vedlikeholdsbehandling med ketamin.
— Der er jo evidensgrunnlaget fortsatt mangelfullt. Vi har ganske mange studier som viser effekt av en enkelinfusjon med ketamin, og det er jo for så vidt viktig å undersøke det eksperimentelt, men samtidig er det store begrensninger i det å gi en enkeltinfusjon. Det er de færreste som blir friske av det. Det vi gjør, er at vi prøver å vedlikeholde effekten over seks måneder ved å gi månedlige infusjoner.
Man kan absolutt bare omfavne de som er vaktbikkjer.
Tor-Morten Kvam, psykiater
Flere av sykehusene er nå i gang, og Kvam antar studien kommer i gang til sommeren.
— I tillegg til studien blir helsepersonell opplært til å gi behandlingen utenfor studien også. Det er en fin bonus at man får en implementering på kjøpet, mener han.
Stor nasjonal studie på ketamin
Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) har tildelt Sykehuset Østfold 24,9 millioner kroner til gjennomføring av en studie på ketaminbehandling mot terapiresistent depresjon.
Studien skal randomisere alle som har respondert på oppstartbehandling til enten ketamininfusjoner månedlig i åtte måneder, fire måneder eller standardbehandling uten ketamin for å se på langtidseffekt og hvilke pasientgrupper som profiterer på behandlingen.
Studien kalles PreKET, ledes av overlege ved Oslo universitetssykehus, psykiatriprofessor ved Universitetet i Oslo og leder for Senter for presisjonspsykiatri, Ole Andreassen, og deltakende sykehus er Universitetssykehuset Nord-Norge HF, St. Olavs Hospital HF, Helse Bergen HF, Helse Fonna HF, Helse Stavanger HF, Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Sykehuset i Vestfold HF samt Sykehuset Innlandet HF.
Kilde: Sykehuset Østfold
Tror de kan hjelpe halvparten
I Østfold gir de seks oppstartbehandlinger over tre uker. Deretter gir de pasientene som responderer, månedlige infusjoner over seks måneder. Ved siden av er pasienten i psykoterapeutisk behandling. Sykehuset har behandlet over 400 pasienter og anslår at femti prosent har hatt nedgang i depresjonssymptomer.
— Det er jo gledelig, for de vi tar inn hos oss, er jo ikke de som ikke har prøvd noe annet. Dette er ikke førstelinjebehandling, sier Kvam og forklarer at de tar inn pasienter med såkalt behandlingsresistent depresjon, som betyr at de har prøvd minst to andre behandlinger. Etter to mislykkede forsøk med antidepressiver regnes det som liten sjanse for å lykkes i ytterligere forsøk.
— At man får til femti prosent respons i den populasjonen, er veldig bra.
Han vet det anslås i miljøet at en tredjedel av de som responderer på oppstartbehandling med ketamin ikke trenger flere behandlinger. Samtidig understreker han at det er betydelig usikkerhet knyttet til disse tallene, og at den norske studien nettopp skal undersøke effekten av vedlikeholdsbehandling. Uansett ser han for seg at det er mange som vil trenge vedlikeholdsbehandling.
I studien skal de randomisere alle som har respondert på oppstartbehandling til enten ketamininfusjoner månedlig i åtte måneder, fire måneder eller standardbehandling uten ketamin.
LES OGSÅ: Farmasøyter og andre trollmenn havnet på bålet
Prøver å være litt konservativ
— Dere har pålagt dere kriteriet om to andre forsøk på behandling før dere prøver ketamin. Ut fra hva du ser i tallene og dine opplevelser med pasienter, ville du helst gitt det tidligere?
— Vedlikeholdsbehandling er det begrenset evidens for, og dermed tenker jeg at det fortsatt er greit å ikke gi det som førstelinjebehandling og legge seg litt konservativt og tilby det til behandlingsresistente tilfeller, fremholder Kvam.
Samtidig understreker han at behandlingsresistent depresjon ikke er en formell diagnose og at det ikke skal så mye til for å havne innenfor den betegnelsen.
— Det er ganske mange som har prøvd to behandlingsalternativer som ikke har fungert på grunn av manglende effekt eller bivirkninger, så det er ikke forbeholdt en sær, ekstrem gruppe, men i alle fall en tredjedel av folk med depresjon anses som behandlingsresistente.
Ut med serotonin, inn med glutamat
Serotoninhypotesen om at det er mangel på serotonin i hjernen som gjør folk deprimert, har vært rådende i mange år, men det har vært vanskelig å bekrefte den. Mange har derfor begynt å se på glutamatsystemet som en forklaring på depresjon, og det er der ketamin kommer inn.
— Det har en helt annet virkningsmekanisme. Det virker ikke på serotonin i særlig grad. Det virker hovedsakelig på glutamat i stedet, og det er en helt annen signalvei de virker på. Man begynte å hypotetisere at hvis du hemmer NMDA-reseptoren som er en glutamatreseptor og særlig involvert i læringsprosesser og plastisitet, kan det beskytte mot utvikling av depressive symptomer, forklarer Kvam.
Verden blir veldig rar hvis du ser. Det blir ikke en vakker verden på ketamin.
Andrea Rønsen, sykepleier
Når stoffet påvirker hjernens plastisitet, kan det dannes nye synapser og koblinger. Den blir rett og slett mer fleksibel og mottakelig for endring og læring på en måte som voksne hjerner vanligvis ikke er.
— Noe av det som er litt interessant – det gjelder generelt for ketamin og andre psykedeliske stof-
fer – er at de i en periode etter inntak kan åpne et plastisitetsvindu. Det lukkes igjen etter hvert, men hvis du utnytter den muligheten, så kan du gjøre endringer varig, sier han.
— Det er også interessant at ketamins virkning går ut over den farmakologiske virkningen. Den har veldig kort halveringstid; to, tre timer bare. Det går ut av kroppen veldig kjapt, men effekten varer mye lengre enn farmakologien skulle tilsi.
Potensialet ligger i at psykoterapi kan ha en større effekt i plastisitetsvinduet.
— Dette er spekulativt, men det er en unik mulighet til å forene psykiatri- og psykologifeltet hvis man bruker ketamin som verktøy som ikke nødvendigvis bare virker farmakologisk, men at man også utnytter det mulighetsvinduet som oppstår, og kanskje man får en mer virksom psykoterapi fordi hjernen er mer plastisk. Det potensialet der tror jeg er ganske stort, sier han og poengterer at det krever mye forskning for å finne synergier mellom psykoterapi og ketamin og hvilken type psykoterapi som passer best.
Plastisitet er et tveegget sverd
— Hvis plastisitet gjør folk så mottakelig for terapi, kan det vel gjøre dem mottakelig for negativ påvirkning også?
— Ja. Det der synes jeg er interessant. Plastisitet som noe iboende positivt gir jo ikke mening, og at det er et tveegget sverd, er det ingen tvil om: Charles Manson brukte jo LSD til å manipulere sine kultmedlemmer, sier Kvam.
Han forklarer at for de som jobber med psykedelika, har det lenge vært viktig å være bevisst det de kaller set and setting. I det legger de at det må skje i trygge omgivelser (setting) med en terapeut som vil pasienten vel og kan hjelpe pasienten gjennom opplevelsen. I tillegg er pasientens innstilling (mindset forkortet set) avgjørende, og det er viktig at pasienten er forberedt og er åpen for å ta innover seg det opplevelsen gir.
— Hvis man virkelig utnytter det vinduet der, har fine folk rundt seg akkurat når hjernen er formbar og gir opplevelsen mest mulig rom til å kunne utfolde seg litt spontant og naturlig, er det et potensial for at man får utnyttet den plastisiteten best mulig, men motsatt kan man tenke at hvis man bare bruker dette her som en quick fix og haster videre til neste oppdrag og stresser og har kanskje ikke så bra folk rundt seg, kan man styrke det negative som allerede er der.
Marked for psykedelika
— Private klinikker har allerede tilbudt ketamin i noen år. Har du noen tanker om det?
— Det er et privat marked i psykiatrien. Det er ingen tvil om det det er masse helprivate psykiatere og psykologer. Det ideelle ville selvfølgelig vært å behandle alle i det offentlige, men det er nå engang ikke helt sånn, sier Kvam.
— De må kunne sies å være hakket mer positiv til potensialet enn du er og presenterer seg i stor grad som ketaminklinikker. Har de en annen terskel for å forskrive ketamin?
— Vi tar imot henvisninger som vurderes ut ifra visse kriterier. Jeg kjenner ikke så mye til hvilke kriterier de private har, men de har nok en annen terskel for å ta inn, men de detaljene der vet jeg ikke så mye om.
Vi er ikke vant til i psykiatrien at det kommer nye legemidler.
Tor-Morten Kvam, psykiater
— Hvordan er det med interesse for psykedeliske legemidler i legemiddelindustrien?
— Ketamin er jo generisk og tatt av patent for lenge siden, så det er ikke noe penger å tjene der, men det er jo et voldsomt oppsving av firma som satser på psykedelika, sier han.
En rekke større og mindre, gamle og nye firmaer er i full gang med å teste forskjellige stoffer. Blant annet har firmaet Gilgamesh Pharmaceuticals, som Sykehuset Østfold har hatt et samarbeid med, solgt en patent til AbbVie for 1,2 milliarder dollar.
— Det er jo helt svimlende beløp, så det er markedskrefter og folk har skjønt at det er mulighet for inntjening her.
(Publisert i NFT nr. 3/2026, side 17-21.)
