Hva er egentlig legemiddelmangel? I Helsedirektoratets rapport fra 2019 om legemiddelberedskap defineres legemiddelmangel som «et avbrudd i flyten av legemidler fra et ledd til det neste i forsyningskjeden» (1). Dette betyr at legemiddelmangel kan påvirke alle aktørene fra grossist til apotek og sykehus og til slutt kunder og pasienter. Uansett er det klart at problemet, hvis det ikke løses på et høyere nivå, til slutt kan påvirke legemiddelbrukere negativt.

Legemiddelmangel har vært et tema det har vært snakket mye om lenge. For eksempel skrev Norsk Farmaceutisk Tidsskrift i 2012 at det var rekordmange legemiddelmangler i 2011 og at det er et problem med parallellimport (2). Og i 2018 analyserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) situasjonen og kom til at en alvorlig mangelsituasjon på insulin og antibiotika kunne føre til 2500 dødsfall og 8000 alvorlig syke (3). Senere har det også vært fokus på andre aspekter ved legemiddelmangel som covid-19-pandemien og brexit.

Jevnt over har det også blitt rapportert om stadig økende utfordringer med legemiddelmangler, og dessverre er legemiddelmangel, fortsatt et betydelig problem. Per 28. januar 2025 er det for eksempel over 430 ulike pakninger hos Direktoratet for medisinske produkter (DMP), som enten har en kommende eller pågående mangelsituasjon (4). Apotekforeningen publiserte også i 2024 en rapport som estimerer at det er opp mot en halv million mangelsituasjoner på norske apotek hvert år, som fører til at pasienten må forlate apoteket uten å få en umiddelbar løsning (5).

Alt dette viser at problemet fortsatt er høyst relevant, og i dette temanummeret forteller direktør Trygve Ottersen i DMP om det økte fokuset de vil ha fremover på forsyningssikkerhet og beredskap. Vi har også snakket med Apotekforeningen om hvordan de ser på legemiddelmangel i apotek og hva apotekfarmasøyter kan gjøre for å avhjelpe mangler. I denne sammenhengen har vi også en praksisorientert oversiktsartikkel som beskriver hvordan man kan lære opp farmasistudenter i logistikk og legemiddelmangel, og at de sånn sett kan være klar for rollen. LMI har også innspill på mulige løsninger, slik som større europeisk samarbeid og nasjonal produksjon, og generikaprodusentene, representert ved sin organisasjon, Farma Norge, kommer med sine synspunkt. Til slutt har vi også en sak om forskning ved Nord universitet og Oslomet der det er avdekket at legemiddelmangel ikke alltid håndteres og kommuniseres optimalt i apotek, her kan nok mye arbeid gjøres i fremtiden for å sikre at vi løser problemer på best mulig måte for kundene våre.

Det er ingen enkle løsninger på problemet med legemiddelmangel, og det kan hende at det også vil eskalere i fremtiden når antall legemidler som brukes i små pasientgrupper, øker med mer og mer presisjonsmedisin. Vi, som farmasøyter, har en essensiell rolle i å håndtere legemiddelmangel og i å minimere problemene dette fører til for pasienter og apotekkunder. Vi håper at dette temanummeret kan gi litt inspirasjon og kunnskap og at vi som profesjon fortsetter å jobbe videre med dette.

Referanser

  1. Nasjonal legemiddelberedskap. Vurderinger og anbefalinger. Oslo: Helsedirektoratet, 2019. www.helsedirektoratet.no/rapporter/nasjonal-legemiddelberedskap/innledning/bakgrunn
  2. Nessing H. Krangler om mangler. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2012; 1: 5. www.farmatid.no/aktuelt/leder/article-977
  3. Nilsen LB. DSBs risikoanalyse av legemiddelmangel: — Vil føre til 2500 dødsfall og 8000 alvorlig syke. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2018; 7: 11–3. www.farmatid.no/aktuelt/nyheter/legemiddelmangel-vil-kunne-fore-til-2500-dodsfall-og-8000-alvorlig-syke
  4. Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Oversikt over legemiddelmangel – for apotek. www.dmp.no/forsyningssikkerhet/legemiddelmangel/oversikt-over-legemiddelmangel---for-apotek
  5. Soldal J. Legemiddelmangel rammer 1500 pasienter daglig. www.apotek.no/nyhetsarkiv/aktuelt-om-apotek/legemiddelmangel-rammer-1500-pasienter-daglig

(Publisert i NFT nr. 2/2025 side 17)