— Radiofarmasi er spennende og fremtiden
Etterspørselen etter kompetanse om radiofarmasi øker i helsevesenet og industrien. For å møte behovet, startet Farmasøytisk institutt ved UiO emne i radiofarmasi.
I vår startet Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) et helt nytt emne i radiofarmasi, FARM5230 – Radiopharmacy: Making Drugs for Diagnosis and Treatment. 18 studenter kastet seg på det som nå er en bølge av satsing på radiofarmasi i Norge. 14 av studentene er farmasistudenter på fjerde år. Emnet er også åpent for andre enn farmasistudenter, og fysikk- og kjemistudenter utgjør resten av klassen.
Jonatan Keus Østhus og Maria Lopes Khan er to av farmasistudentene som ivrig grep muligheten da den dukket opp.
— Det er spennende, og det er fremtiden, sier Keus Østhus.
— Det er den veien vi går, så det er det vi må lære oss når Norge går inn for radiofarmasøytisk industri. Vi må kunne faget som vi satser på.
NFT har hatt temanummer om norsk radiofarmasi. Les flere interessante artikler her.
Nytt emne startet på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Spesialisert masteremne som gir studentene en grunnleggende innføring i radiofarmasi og radiokjemi.
Emnet passer særlig godt for kandidater som ønsker å jobbe videre, eller jobber innen produksjon, kvalitetssikring, legemiddelutvikling eller mer forskningsrettede retninger innen nukleærmedisin.
Emnet er et enkeltemne og åpent for alle kvalifiserte søkere også utenfor UiO, inkludert ansatte i industrien, sykehus, syklotronsentre og andre som ønsker faglig påfyll eller videreutdanning.
Mer komplisert enn tradisjonelle legemidler
Når vi besøker emnet, har studentene knapt hatt en ukes undervisning og ett besøk på en lab, men de har lært nok til å se at det er ganske komplisert vitenskap, men samtidig konkret og forståelig.
Radioaktiviteten gir legemidlene et ekstra nivå av kompleksitet, og sikkerheten, både for produktet og de som håndterer det, er mer krevende enn for tradisjonelle legemidler.
— Og så er det kort tid legemidlene varer. Du må være ganske rask og likevel passe på GMP og sikkerhet. Så det er ganske vanskelig å få til, sier Lopes Khan.
LES OGSÅ: Nytt senter for nukleær forskning er godt nytt for farmasistudenter
Bygger radiofarmasimiljø
Østeriske professor Verena Pichler har fått en deltidsstilling for å være med å bygge opp radiofarmasien på Farmasøytisk institutt. Farmasøytisk Institutt er i denne satsingen tilknyttet Norsk Nukleært Forskningssenter (Nukleærsenteret) ved UiO som er et nav i den nasjonale satsingen på nukleære fag.
Pichler kommer til Norge med solid bakgrunn og nettverk etter ti år innen europeisk radiofarmasi og radiokjemi. Hun har vært produksjonsleder for klinisk produksjon ved et sykehus i Wien og sitter i styret Society of Radiopharmaceutical Sciences og i Den europeiske foreningen for nukleærmedisins radiofarmasøytiske vitenskapskomite.
— I de siste fem årene har det vært en enorm satsing, og mange selskaper ønsker å lage radiofarmasi så nå må vi lære opp studentene så de er forberedt på det, og spesielt Norge som har en sterk historie innen radiokjemi, og en av de største legemidlene på feltet, Xofigo, er jo et norsk produkt; og veldig suksessfullt. Så de bør læres opp til å bli ledere i feltet, sier hun.
LES OGSÅ: Radiofarmakaprodusent Agilera selges til amerikansk selskap
Radiofarmasi er tverrfaglig
Emnelederen er glad de har fått studenter fra flere fag og at Nukleærsenteret er satt opp som et samarbeid mellom flere universitet og institutt.
— Radiofarmasi er veldig tverrfaglig. Du vil ikke kunne lage et radiofarmasøytisk produkt uten ekspertisen til fysikere som produserer radioaktiviteten, kjemikerne som bringer radionuklidene inn i molekylene så det blir en medisin, og så må farmasøyter lage en formulering så du faktisk kan bruke det på mennesker. Målet er å bringe all denne ekspertisen sammen.
Med kull på litt under 70 farmasistudenter synes hun 14 studenter på et helt ferskt kurs viser at det er stor interesse for feltet.
Som ekstra undervisningskrefter har Pichler med seg PHD-student og kjemiker Åshild Sørskår og postdok og farmasøyt Amalie Reinertsen, som begge er ansatt ved Farmasøytisk Institutt tilknyttet Nukleærsenteret.
Stor etterspørsel etter kompetanse på radiofarmsi
Instituttleder Kathrin Bjerknes er glad de har kommet i gang med radiofarmasiemnet.
— Vi opplever at mange i sektoren etterspør kompetanse innen radiofarmasi, og vi ser at det ikke er nok farmasøyter med fagkompetanse innen radiofarmasi og at andre faggrupper tar over oppgaver og jobber som er svært relevante for farmasøyter. Vi håper at ved å utdanne farmasøyter med denne kompetansen, er med på å sikre farmasøyter over alt der det er relevant, sier hun.
Hun forklarer at emnet er en del av Farmasøytisk institutts industrisatsing som videre er del av strategien for økt samarbeid når de flytter over i det nye Livsvitenskapsbygget.
— Vi har fått 10 millioner kroner fra byggprosjektet til å etablere en farmasøytisk teknologiplattform. Denne omfatter blant annet frysetørkere, tablettmaskin, fluid‑bed‑utstyr, bioprinter og analyseutstyr, inkludert flere instrumenter for partikkelkarakterisering. Vi etablerer også et risikolaboratorium for arbeid med cytostatika og nanopartikler. Laboratoriene er ikke GxP‑klassifisert, men rettet mot forskning og utvikling. De vil gjøres tilgjengelige for eksterne aktører gjennom en leiestedsmodell.
LES OGSÅ: Gode farmasihistorier ble unik digital læringsplattform
Samarbeid akademia og industri
Da UiO fikk ansvar for det nasjonale nukleære senteret og tilgang på tung fagkompetanse og et bredt faglig nettverk, ga det instituttet et ekstra momentum til å satse ytterligere på radiofarmasi.
— For å bygge opp egen kompetanse innen dette fagområdet har vi ansatt to postdoktorer i innstegsstillinger innen galenisk farmasi og legemiddelkjemi. Støtte fra Inven2 har også gjort det mulig å knytte til oss professor Verena Pichler, som gir oss viktig faglig tyngde. Alle våre ansatte innen radiofarmasi, inkludert to professorer i de to fagområdene, er tilknyttet det nasjonale nukleære senteret, sier Bjerknes.
De samarbeider også med flere sentrale aktører på feltet, blant annet GE Healthcare, Norsk medisinsk syklotronsenter og Bayer.
— Disse samarbeidene er viktige for å utvikle fagmiljøene innen radiofarmasi videre og sikre at vi også i fremtiden har farmasøyter som kan bidra med denne kompetansen. Skal dette lykkes, må akademia og industri jobbe tett sammen, slår hun fast.