Legemiddelreklame på internett og so-me gir DMP hodebry

 Influenserne skjønner ikke alltid at de reklamerer

Siden Nordby startet i DMP i 2024 har han holdt øye med salg og reklame på internett og sosiale medier. Han har fått blokkert en rekke nettsider som driver ulovlig salg og har gitt sanksjoner til influensere som har reklamert ulovlig. 

— Dette med digitale medier er noe vi har stort fokus på, fordi tradisjonelt så har jo legemiddelreklame vært annonser i Tidsskriftet, Dagens Medisin og slike ting og salgsmøter som industrien arrangerer. Mye av det som er ulovlig nå, er i sosiale medier og på nettet. Så det er der vi må være.

Når det gjelder nettsider som driver ulovlig salg av legemidler, ligger det ofte kriminelle bak, som ikke bryr seg om eller bevisst omgår regelverket. For influensere og andre sosiale mediepersonligheter handler det ofte om manglende kunnskap. 

— Det tror jeg nok er tilfelle med de influenserne vi har sett på. De skjønner ikke at det kan du faktisk ikke si, for da er det reklame, påpeker han. 

Ytringsfrihet eller ulovlig reklame

Utfordringen for tilsynsmyndighetene er å skille mellom hva som er ytringer om legemidler beskyttet av ytringsfriheten og hva som er ulovlig reklame. 

Inne i en lukket facebookgruppe som deltakere aktivt oppsøker for å dele erfaringer om for eksempel slankesprøyter, skal det mye til for at en ytring er å anse som reklame.

— Da går vi inn i det som kan kalles å være ytringsfrihetenes kjerneområde, og vi skal ikke begrense det.

Det er også lov for godt synlige influensere med mange følgere å snakke om legemidler, men DMP har tatt tak i noen tilfeller der de mener influenserne tråkket over.

— Vi hadde en sak i 2024 hvor Sophie Elise sendte ut en snap til alle sine følgere og sa at dette er det produktet jeg bruker mot hårtap, og du kan gå til doktor X, så vil han skrive det ut til deg. Det var ikke en annonse og hun var ikke betalt, men vi mener at når hun både skryter av produktet, fremhever positive egenskaper, og sier tydelig hvor du kan få tak i det, da er det etter vår vurdering reklame. 

LES OGSÅ: DMP er maktesløse overfor desinformasjon

Nordby understreker at han ikke tror det ligger en kynisk strategi bak når influensere skryter av et produkt de ikke har noen kommersiell binding til. 

— Noen av influenserne som vi oppfatter bryter regelverket, er ofte folk som ikke er klar over at dette faktisk er ulovlig. 

DMP har de siste årene sanksjonert mot en liten håndfull influensere og sosiale mediepersonligheter. Blant annet fikk komiker Maria Stavang et vedtak om ulovlig reklame mot seg som følge av det Nordby beskriver som en litt uheldig video om Paracet. 

Mye skryt av peptider på sosiale medier

To tilfeller Nordby og DMP mener er mer problematisk er poster fra influenserne Cristian Brennhovd og Benedicte Haugaard.

Den ene saken gjaldt Brennhovds positive omtale av peptidene Melanotan for selvbruning og Retatrutide for slanking som også ble solgt fra en nettside som kunne knyttes til ham. 

— Peptider er noe vi følger veldig nøye med på. Det er ulovlige produkter, og det er en del kontoer på sosiale medier som helt åpenbart både skryter av det og selger det. Melanotan er et direkte helseskadelig stoff, sier Nordby som tilføyer at de fikk blokkert nettsiden og krevde at Brennhovd skulle slutte å reklamere for det i kanalene sine. 

 LES OGSÅ: Folk får mye rar informasjon om legemidler på sosiale medier

Influenser som tråkket feil

Haugaards sak er kanskje litt mindre alvorlig, men fikk mye oppmerksomhet. Hun skrøt av intravenøs NAD-behandling og fortalte hvilken klinikk som tilbød det på Snapchat samtidig som hun reklamerte for NAD som kosttilskudd på de samme innleggene. Hun fikk krav om å fjerne innleggene og legge ut en beriktigelse.

— Hun reagerte, og jeg kan skjønne hennes utgangspunkt, for hun markedsførte et produkt som brukes til intravenøs behandling og mente at det ikke var et legemiddel for det selges lovlig som kosttilskudd når du spiser det, men når produktet settes intravenøst, så er det som hovedregel et legemiddel. Basert på de tilbakemeldingene hun ga var det ikke klart for henne at dette var reklame. Dette er en influenser som tråkket feil, poengterer han.

 

Noen av influenserne som vi oppfatter bryter regelverket, er ofte folk som ikke er klar over at dette faktisk er ulovlig. 

^{Pål Magnus Nordby, legemiddelinspektør}

Haugaard klaget på vedtaket, men DMP fikk støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet. Haugaard som etterlevde vedtaket, ga seg dog ikke helt, og Nordby må tilstå at de ikke var helt forberedt på all støyen som fulgte med både i sosiale og tradisjonelle medier. 

— Med de fleste profesjonelle aktørene som legemiddelfirmaer og apotek, går dialogen mellom oss og dem, og så finner vi en løsning. De forholder seg profesjonelt til det. Så kan det være uenighet, de kan synes at vi vurderer ting feil, og de har til og med tatt oss til retten; noe som er helt legitimt.

I saken med Haugaard la hun ut mye om saken i sine egne kanaler og snakket om det i andre medier. 

— I motsetning til legemiddelfirmaer og apotek vil influenserne sannsynligvis aldri ha noe med oss å gjøre igjen, så der er det veldig liten nedside på å kritisere oss og våre avgjørelser. Det har de full rett til, for det er jo nettopp det som ytringsfriheten skal sikre; kritikk av stat og forvaltningsorgan. Det skal vi respektere. Det viktige for oss i sånne saker er at ulovlig reklame, eventuell ulovlig import, opphører, og dersom vi mener det er grunnlag for beriktigelse, at den blir publisert slik at folk får informasjon som korrigerer det som reklamen har sagt. 

Les hvordan influenserne reagerte på DMPs vedtak.

Utopisk å skulle følge med på alt

— Hvor nøye følger dere med på sosiale medier? Har dere vurdert tilsyn av flere influensere? 

— Det er helt utopisk å tro at vi skal kunne følge med på alle influensere, men på sosiale medier får vi en god del tips. Vi får mellom ti og tjue tips i uka, og skal jeg gjette, så er kanskje 30 prosent sosiale medier som noen mener er ulovlig. Vi går gjennom alle sammen og gjør en vurdering. Mange ganger er det ubegrunnede tips. Av og til får vi tips om noen som har nevnt et legemiddel: «Nå har jeg begynt på Wegovy.» Men det skal litt mer til for at vi sier det er reklame, konstaterer Nordby.

 

Reglene er der for å beskytte folkehelsen. Så en som er helt uavhengig av produsenten av et legemiddel, men skryter av at det er fantastisk bra, kan bli tatt for å drive med ulovlig reklame.

^{Pål Magnus Nordby, legemiddelinspektør}

 

— Har dere vurdert samarbeid og dialog med influenserbransjen? 

— De har ikke så mange bransjeforeninger, så det er litt vanskelig. Men vi har fått henvendelser fra influensere som ønsker veiledning; noe som er veldig bra. Vi har også begynt å lage en slags influenserveiledning for å gjøre det litt enklere for dem å forstå hvor grensen går mellom å dele livet sitt og når det blir reklame for et legemiddel.

Ulovlige nettapotek er et stort problem

Ulovlig legemiddelreklame på sosiale medier er synlig og skaper mye oppmerksomhet, men Nordby tror ulovlig salg av legemidler på internett er et større problem. Det er antakelig flere ulovlige nettapotek enn det er influensere som markedsfører legemidler, og skadepotensialet er høyt. 

— Du har nettapotek som er ren svindel: Du bestiller noe og så tar de pengene dine, og du hører ikke mer. Så har du nettapotek som faktisk selger noe som kan være det det står at det er, men det kan også være falske legemidler, og det er jo farligere sånn sett. En ting er å tape penger, men hvis du bestiller noe og faktisk bruker det og kan få helseskader: Det er vi redde for, fremhever han. 

Der har dog direktoratet en sanksjonsmulighet politiet misunner dem.

— Vi har myndighet til å blokkere nettsider dersom de inneholder ulovlig informasjon om legemidler, opplyser han.

Det betyr at de har pålagt nettleverandøren å fjerne DNS-lenken, slik at de som prøver å gå inn på nettsiden får en melding om at den er blokkert. Siden finnes fortsatt, men den er ikke tilgjengelig fra Norge. Så langt har DMP blokkert 90 nettsider, og de har samlet opp noen titalls sider til som de skal be om å få blokkert. 

— Der er vi veldig heldige, for nesten alle andre som vil stenge eller blokkere nettsider må gå til domstolen, og så må de gi rettslig kjennelse, og det er ganske tungrodd. Nå er det sånn at vi får henvendelser fra politiet som ber oss om å blokkere sider fordi de må gå til retten. Det kan vi gjøre, uten mer dikkedarer, hvis det er ulovlig legemiddelreklame eller ulovlig omsetning av legemidler.

Ønsker å være tøffere overfor utenlandske aktører

— Klarer regelverket for legemiddelreklame å håndtere disse nye utfordringene, eller mangler det noe i regelverket? 

— Det finnes jo ikke et perfekt regelverk. Jeg skal være forsiktig med å si hva som mangler med regelverket, for det er litt av vår jobb å nettopp utvikle det, sier Nordby. 

— Men det vi kunne ønske oss, og jeg tror det kommer til å skje, er den muligheten til å være litt tøffere overfor aktører som sitter utenfor Norge. 
I EU har de nå Digital Services Act, og det betyr at hvis du har en plattform hvor det foregår ulovligheter og du ikke retter deg etter myndighetenes pålegg, så kan du få ganske tøffe sanksjoner fra EU.

Hvis Norge implementerer den forordningen, gir det litt mer gehør både fra de store sosiale medieplattformene når det gjelder å stenge kontoer og domeneleverandørere som sitter utenfor Europa, når det gjelder å stenge ulovlige nettapotek. 

— De er ikke så veldig redde for hva Norge finner på, men da får de EU på nakken, og det har de ikke lyst til. 

(Publisert i NFT nr. 4/2026, side 20-21.)