Uavklart om nasjonal legemiddelproduksjon som beredskap
DMP-direktøren er usikker på hvilken form nasjonal legemiddelproduksjon bør ha for å være et godt beredskapstiltak.
Under Farmasidagene 2025 fortalte direktør i Direktoratet for medisinske produkter (DMP), Trygve Ottersen, om hvordan direktoratet arbeider med beredskap. Han slo blant annet fast at noe av det vanskelige er å vite hva slags krise vi skal forberede oss mest på og hvilke tiltak som bør prioriteres.
Leder i Norges Farmaceutiske Forening, Birgitte Lloyd, som styrte bolken om beredskap, kunne ikke dy seg og pekte på at det kanskje ville vært fint og hatt en egen fabrikk til å produsere penicillin i Norge slik Sverige har.
— Er du litt misunnelig på den antibiotikafabrikken som Sverige har kjøpt nå? smilte hun.
LES OGSÅ: Sverige vil produsere egen antibiotika
Ikke gjennomtenkt om produksjon
— Dere merket kanskje at det eneste underpunktet jeg ikke kommenterte, var produksjon, smilte Ottersen tilbake.
— Det er for å være helt ærlige fordi et av de virkemidlene som vi ikke har klart, vil jeg si, definert eller gjennomtenkt hvilken rolle bør ha i totaliteten av styrkingen av norsk beredskap, er nettopp produksjon, vedgikk han.
LES OGSÅ: Sverige tar direkte ansvar for legemiddelberedskap
Er produksjon best beredskap?
Ottersen er usikker på i hvilken grad og form produksjon er en fornuftig måte for Norge å kjøpe beredskap.
— De milliardene vi bruker på beredskap, går til de tingene som gir oss mest beredskap, og en av de tingene som ikke er klart, for meg i hvert fall, og jeg opplever på DMP, er i hvilke tiltak innen styrket produksjon, inklusive beredskapsavtaler om produksjon, er det som gir oss tilstrekkelig value for money. Så det er bare å være ærlig om at det er i alle fall en av de, i alle fall for meg, uavklarte spørsmålene, sa han og la til at det ansvaret ligger over hans direktorat og er noe Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet må finne ut av i fellesskap.
(Publisert i NFT nr 1/2026 side 18.)