Farmasitun har kommet for å bli

Forskjellige varianter av utvidede eller forsterkede medisinrom har vært testet ut på flere sykehus i Norge, men under planleggingen av nye Aker sykehus og nytt Rikshospital på slutten av 2010-tallet, var det noen som hadde et kreativt øyeblikk og kom opp med ideen om farmasitun. Etter det har det, i alle fall med helsevesenet som mål, gått fort; én pilot på Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus HF er gjennomført og vært i drift i to år, og det planlegges flere piloter og farmasitun i eksisterende sykehus. I tillegg er det i Oslo planlagt syv farmasitun ved nye Rikshospitalet og åtte ved nye Aker sykehus, og i Innlandet skal det nye Mjøssykehuset ha syv farmasitun.

— Farmasitun blir et veldig sentralt knutepunkt i fremtidens legemiddelhåndtering. Det blir litt hjerte i den kliniske driften, sier Irene Sunnvoll som er prosjektleder for farmasitun fra Sykehusapotekene HF (SAHF).

LES OGSÅ: Sykehusapotekene vil bygge farmasitun i alle sykehus

Farmasitun frigjør sykepleiertid og øker pasientsikkerhet

Vi møter Sunnvoll i prototypen for farmasitun på Radiumhospitalet, sam-men med fagsjef Sykehusleveranser SAHF, Randi Hukari, og konstituert avdelingsleder på farmasitunet, Thanh Binh Le Tran. Der startet Norges første farmasitun som en pilot i 2022 og har vært i drift siden høsten 2023.

— Farmasitun er både et spesialisert sykehuslokale, og et tjenestekonsept, hvor en rekke legemiddelhåndteringsoppgaver som tradisjonelt gjøres av sykepleiere i medisinrommene, overtas av farmasitunet, forklarer Sunnvoll.

Kort sagt er målet en mer effektiv legemiddelhåndtering med høyere kvalitet.

— Det vi ønsker av gevinster, er frigjort sykepleiertid og økt pasientsikkerhet.

Les hva de andre helseregionenen tenker om farmasitun.

Farmasitunet dypt inne i det gamle Radiumhospitalet

De tre farmasøytene møter oss i de fine og nye lokalene til Radiumhospitalet og følger oss gjennom de lyse og luftige gangene inn i gammeldelen hvor alt blir trangere og mørkere og murpussen synger på siste vers, til vi kommer til farmasitunet som i utgangspunktet bare er et rom på cirka 50 kvadratmeter i lokaler som ligger i og er eid av sykehuset, men bemannet og drevet av sykehusapoteket med rundt fem farmasøyter og fem apotekteknikere/fagarbeidere.

 

Farmasitun blir et veldig sentralt knutepunkt i fremtidens legemiddelhåndtering. Det blir litt hjerte i den kliniske driften.

^{Irene Sunnvoll, prosjektleder}

 

Fysisk er det mest spesielle at tunet har et eget tilberedningsrom adskilt fra resten. Det viktigste med farmasitunet er dog ikke de fysiske lokalene, men hvilke oppgaver de gjør der og som de ansatte tilknyttet tunet gjør rundt på sykehuset.

Thanh Binh Le Tran viser oss rundt på tunet sitt, som foreløpig utførere alle oppgavene som et fullskala farmasitun er planlagt å ha. Det er apotekstyrt legemiddellager, koordinering og kvalitetssikring, som blant annet innebærer rådgivning og farmasifaglig vurdering, lagerkontroll, med ekstralagre og beredskapslagre samlet på tunet, trallelegging, hvor de sammenstiller og kjører ut legemidler for det kommende døgn, og tilberedning.

Når vi er på besøk, sitter farmasøyt Renas Azad og går gjennom ordineringen til alle pasientene som er innlagt, for å se hva de kan tilberede på farmasitunet. Listen sender hun videre til apotektekniker Torunn Rognstadbråten som bemanner tilberedningsrommet. Rognstadbråten tilbereder det som er bestilt – i dette tilfellet trekker hun opp anestesilegemidler til operasjon tidlig neste morgen, registrerer det og sender det ut igjen til Azad som kontroller og godkjenner før det pakkes og sendes opp til operasjonsenheten.

Le Tran forklarer at det kommer portør på to faste tidspunkter om dagen for å hente klargjorte legemidler som skal leveres til sengepostene.

— Ellers er vi veldig på tilbudssiden og leverer utenom også, så langt det lar seg gjøre, smiler hun.

Eget tilberedningsrom i sykehuset

Tilberedningsrommet er en av de synlige forskjellene mellom de tradisjonelle medisinrommene og farmasitunet. I tillegg til at farmasitunet har overtatt oppgaven fra sykepleiere på flere enheter og samlet det på ett sted, har de forbedret kvaliteten og arbeidssituasjonen.

— Oppe på enhetene er det en sikkerhetsbenk på medisinrommet. Det er ikke et eget avlukke, men her har vi et eget rom. Her får du jobbe i fred og ro. Det er ingen som går inn og ut utenom de selv, og så sluser vi det vi tilbereder gjennom skap som kan åpnes på andre siden for å minske trafikken. Vi prøver å opprettholde den høye standarden som er i et produksjonsrom, så godt som mulig, og våre teknikere arbeider med aseptisk arbeidsteknikk, og sykehusets prosedyrer for vask og renhold brukes som et minimum, men det er ikke renrom, så derfor kan vi sette maks 24 timers holdbarhet, forklarer Le Tran.

 

Det er mer pasientspesifisert, vi kan bruke faget vårt på forskjellige områder, og vi er i mer og tettere kontakt med annet helsepersonell hele dagen enn det vi har på apoteket.

^{Farmasøyt Renas Azad}

 

Både farmasøyten, som kommer fra publikumsavdelingen, og apotekteknikeren, som kom fra produksjonsavdelingen, trives med å jobbe i nyvinningen.

— Det er veldig fint og spennende. Det er veldig varierte oppgaver, vi er innom på mange forskjellige områder. Alt fra legemiddelgjennomgang, kontakt med sykepleier, tilberedninger, som var nytt for meg, og trallelegging, sier Azad.

— Det er mer pasientspesifisert, vi kan bruke faget vårt på forskjellige områder, og vi er i mer og tettere kontakt med annet helsepersonell hele dagen enn det vi har på apoteket.

Sykepleiere slipper å lete etter og blande ut legemidler

På andre siden av rommet sitter apotekteknikere og klargjør tabletter og kapsler i traller. En tralle per enhet med en bakk, eller skuff, per pasient med legemidler for ett døgn lagt etter klokkeslett for administrasjon. Så langt som mulig skal legemidlene i trallen kunne verifiseres elektronisk via strekkodeskanning, enten som endoser eller etter manuell pakking og merking i farmasitunet.

— Da skal sykepleier kunne finne de legemidlene pasienten skal ha i det kommende døgn, og skal ikke bruke tid på å lete, blande ut eller bestille opp legemidler, sier Sunnvoll som understreker at det så klart kan skje endringer og at sykepleierne på enhet uansett må finne frem behovslegemidler.

— Men det er en stor avlastning for sykepleiere, spesielt nattevaktene. Før vi kom inn i bildet, var det veldig mye nattevaktarbeid, og da er det ikke den tiden det er flest sykepleiere heller. De brukte mye tid på å lete frem legemidler, legger Le Tran til.

Hun viser oss videre til basislageret og teknikerne som er i full gang med å klargjøre trallene med legemidler for det kommende døgn. De ansatte i farmasitunet veksler mellom å være i tunet og ute på enhetene, blant annet for å gi råd eller som en del av driften av basislagrene.

— Da går de opp til enhetene og gjør en farmasifaglig vurdering av kurven til alle innlagte pasienter og sjekker for eksempel dosering og eventuelle interaksjoner, men også sørge for etterfylling av legemidler som trengs i pasientbehandlingen, som ikke er i basislager. Det er en fast rutine som vi gjør hver dag på alle enhetene, forklarer Le Tran.

På andre siden av en vegg har de også et lite beredskapslager og et stort ekstralager.

— I tillegg til et basislager, så kommer det pasienter med ulike behov for legemidler enheten ikke har på basis, og det blir bestilt inn. Og så står det igjen når pasienten reiser hjem igjen. For å få ned kassasjonsnivået og ha litt oversikt, har vi valgt å samle alt det som er av ekstralegemidler i farmasitunet.

Sparer tid og kaster mindre

— Erstatter farmasitun medisinrommet fullstendig i de nye sykehusene?

— Ja. De må fortsatt ha noe basislager av legemidler veldig nært sengepostene, så det blir det de kaller nisjer, som er et mindre medisinrom. På nye Aker blir det for eksempel ganske mange etasjer, og det vil ligge farmasitun i annenhver etasje. Det som kommer fra farmasitunet blir levert i nisjen, hvor enhetene også har et basislager for akutt og ved behov: Det skal alltid være der, forklarer Sunnvoll.

De tre farmasøytene er ikke i tvil om at farmasitun er en god idé og at det forbedrer og sikrer legemiddelhåndteringen på sykehuset, men det er ikke så lett å få konkrete tall på det.

— Det er tidssparinger, slår Sunnvoll fast.

— Du ser det ikke i arbeidshverdagen. Det er ikke sånn at hver sykepleier nå har veldig mye bedre tid, for det er fem minutter her, fem minutter der. Farmasitun avlaster en stor del, men det er fortsatt mye legemiddelhåndtering som ligger på sykepleierne, så om de opplever at de har fått så veldig mye bedre tid, det er jeg litt usikker på. Men sykepleierne uttrykker jo stor takknemlighet for at det er mer effektivt å bare gå og hente et legemiddel som er klart til bruk, at de rekker å fullføre andre oppgaver de før måtte bortprioritere, og de mener de bruker mindre tid på å lete etter legemidler.

Å måle om kvaliteten og dermed pasientsikkerheten har økt, er heller ikke så lett. Forskning viser at det skjer mange legemiddelfeil ved norske sykehus, noen med alvorlige konsekvenser, men de har ikke store nok tall til å vise om farmasitunet utgjør en forskjell.

— Det er vanskelig å måle en eventuell endring med et lite pilotprosjekt, så her trengs det mer forskning. Men på kassasjon klarte vi å måle helt konkret 20 prosent redusert kassasjon. Vi måtte fortsatt kaste, men vi kastet mye mindre enn vi hadde gjort i en tilsvarende tidsperiode ett år før, smiler Sunnvoll og legger til at de uansett ikke vil få hentet ut alle gevinstene ved farmasitun før digitalisering og automatisering har kommet et hakk lengre.

Kan starte operasjoner tidligere

Le Tran legger til at sykepleierne er klare på at de setter pris på at de får avlastning.

— De sa at i stedet for å sitte og gjøre tilberedninger eller lete etter legemidler, så kunne de for eksempel gå og se litt på bivirkninger, lese seg opp og være mer fokusert på pasientbehandling.

Hun merker også at de har et tettere og bedre samarbeid med sykepleierne når de er mer til stede, og det er lettere for sykepleierne å spørre dem om det de lurer på om legemidler. Hun viser til at de også utvidet arbeidstiden på tunet for å kunne gjøre opptrekk av anestesilegemidler i forkant av operasjoner.

— Der har vi fått vite veldig klart at det har vært veldig avlastende, fordi de har kommet i gang med operasjonen tidligere enn før.

Fagsjef Hukari mener også gevinstene kommer ganske tydelig frem ved å se på aktiviteten på medisinrommene på Radiumhospitalet sammenliknet med tradisjonelle medisinrom.

— Her nå på Radium er det mye roligere på medisinrommene. De får opp trallene, alt ligger ferdig i skuffene, og i stedet for at det hele tiden står noen og knuffer i benken og skal tilberede noe, så er det ferdig, og sykepleierne bare kommer inn og henter det. Det er en helt annen bruk. Hvis du går på et tradisjonelt medisinrom, er det ofte stappet fullt av folk og masse aktivitet.

Etter besøket på farmasitunet tar vi turen opp i femte etasje i den nye delen av Radiumhospitalet og ser på medisinrommet og snakker med fagsykepleier Camilla Nilsen som sier seg helt enig med farmasøytene.

— Vi har vært veldig fornøyde med det. Absolutt. Det har vært en kvalitetssikring både med blanding av antibiotika og klargjøring av medisiner og med bestilling av de ekstratjenestene, blant annet ferdigblandet TPN (total parenteral ernæring), sier hun.

— Vi bruker mye tid på å klargjøre medisiner og blande antibiotika, vi gjør det. Vi merker det i helgene for da gjør vi det selv.

Akkurat når sykepleierne har blitt glad i farmasitunet blir det nedskalert på Radiumhospitalet. 

Farmasitun er fremtiden

Piloten på Radiumhospitalet og pilotene på andre sykehus gjennomføres strengt tatt ikke som en test for å se om farmasitun er noe å satse på, for det ble bestemt ganske tidlig. Pilotene er mer å se som treningsøkter og gradvis innføring for at alle skal lære seg hvordan man skal jobbe på nye måter, drifte et farmasitun og for å se hva som må endres eller finpusses frem til farmasitunene i de nye byggene skal stå ferdig, først på Ila i 2026 og deretter ved nye Aker og nye Rikshospitalet i 2031.

— Sykehusene ønsker at legemiddelhåndteringen skal foregå på den måten, at det ikke er sykepleiere som gjør det, men at det aller meste er oppgaveforskjøvet til farmasitunet som bemannes av apotekansatte, presiserer Sunnvoll som ser at det kan bli noen hektiske år frem til 2031.

— Det er fortsatt en del utvikling som må til, og det krever jo ganske mye endringer i for eksempel arbeidsprosesser. Det blir veldig nytt for sykepleierne, men også apoteket, og legemiddelhåndteringsflyten blir annerledes enn det den er i dag. Vi fikk mye nyttig input fra piloten, men det er flere som må trene på det, og vi må også trene mer, slår hun fast.

— Farmasitun er fremtiden, så nå må vi bare øve oss på å bli gode på det i de nye byggene, føyer Le Tran til med et smil.

(Publisert i NFT nr. 8/2025 side 26-31)