"Et modig prosjekt som fortjener oppmerksomhet"

Dette kunne like gjerne vært tittelen på bokanmeldelsen, men er et sitat fra den. For her var det overraskende mye positivt, etter å ha lest overskriften.

Som forfatteren, vil jeg likevel kommentere noe av det farmasøytene Hilde Frøyland og Marianne Lea trekker frem i sin anmeldelse, «Snever og ensidig fremstilling av temaet avmedisinering», i NFT nr. 8/2025.

Etter å ha lest hele anmeldelsen, sitter jeg igjen med et inntrykk av at boken ikke var den faglige konsensusboken med retningslinjer fra helsemyndighetene, som anmelderne hadde forventet eller ønsket seg. Kanskje burde undertittelen vært: En innføring i Bruusgaards avmedisineringsmetode hos eldre.

Boken kritiseres for «at den er skrevet av kun én forfatter som deler sine erfaringer og refleksjoner». Men for de som har lest baksideteksten og innledningen, håper jeg at de forstår at nettopp dette er bokens innhold. Som foregangskvinne på avmedisinering går jeg lengre enn alle retningslinjer og kolleger jeg kjenner, og det er lite forskning å vise til. Derfor var det nødvendig å skrive denne boken alene. Med mine spektakulære resultater har jeg følt meg forpliktet til å dokumentere og dele min arbeidsmetode. 

 

Med mine spektakulære resultater har jeg følt meg forpliktet til å dokumentere og dele min arbeidsmetode. 
 

I anmeldelsen blir jeg først kritisert for å kalle min arbeidsform for Bruusgaards metode: «For personer som har erfaring med pasientnært arbeid er antakeligvis mye av dette kjent fra tidligere, selv om forfatteren presenterer det som sin metode.» Deretter kritiseres jeg for å presentere min egen avmedisineringsmetode: «Vi stiller oss derimot skeptiske til at forfatteren presenterer sin egen metode for nedtrapping av legemidler, fremfor anerkjente anbefalinger i eksempelvis Legemiddelhåndboka.»

Bruusgaards metode er bokens kjerne. Jeg har kalt den dette for å tydeliggjøre at det er min erfaringsbaserte måte å avmedisinere på, til forskjell fra for eksempel Legemiddelhåndbokas kapittel om samme tema. Er man pioner, kan man ikke vise til eksisterende retningslinjer. For meg begynner min avmedisineringsmetode lenge før medisinlisten angripes, så en beskrivelse av hele min arbeidsform må med i Bruusgaards metode.

«Vi er grunnleggende uenige i selve premisset for boken; nemlig at legemiddelbehandling og omsorg er motsetninger. Vår påstand er at legemiddelbehandling nettopp kan være en viktig del av det å gi omsorg.» Farmasøytene som anmelder boken min, har ikke forstått hovedbudskapet i den. Mitt hovedbudskap er at personalet i sykehjem og hjemmetjenesten bruker altfor mange ressurser på medisinhåndtering av medikamenter pasienten ikke trenger lenger eller har negativ effekt av. Tid og oppmerksomhet som kunne vært brukt til viktige omsorgsoppgaver vi vet virker. Dette tror jeg vi egentlig er enige om. I boken har jeg presisert at medisiner både forbedrer og forlenger liv. Jeg kunne kanskje ha spesifisert at dette også er en del av omsorgen.

«Boken fremstår på et overordnet plan dogmatisk idet regler og prinsipper får forrang fremfor individuell vurdering og kontekstuell tilpasning.» Gjennom hele boken danner personsentrert omsorg og pasientsentrert metode grunnlaget for min behandlingsfilosofi og -metode. Det er trist at farmasøytene ikke har fått med seg at jeg jobber mer individuelt tilpasset enn de nasjonale retningslinjene for mitt arbeid, som for eksempel legemiddelgjennomgang, pålegger meg. Dette vil jeg vurdere å utdype nærmere i neste utgave av boken.

Ellers vil jeg takke anmelderne for de positive kommentarene, som:

«Det å stille spørsmål som «Er legemiddelbehandlingen fortsatt til pasientens beste?», er derfor en sentral del av omsorgsoppgaven. Vi vil berømme forfatteren for å sette et tydelig fokus på å stille slike spørsmål.»

«Refleksjonene rundt pårørendes rolle er nyttige.»

«Den tredje delen av boken er kortere enn de andre og handler om omsorg ved livets slutt. Dette er en fin avslutning på boken.»

«Oppsummert er dette en bok som gir et godt innblikk i legemiddelbehandling til eldre på sykehjem gjennom alle kasuistikkene som presenteres.»

«Boken er et godt utgangspunkt for refleksjon.» 

Takk til farmasøytene Hilde Frøyland og Marianne Lea for at dere deler deres refleksjoner etter å ha lest min nye bok: Mindre medisiner – mer omsorg.