Berit og diabeteslegemidlene

NFT skriver mye om legemidler og farmasøytene som utvikler, produserer og håndterer dem. Mange mennesker bruker disse legemidlene og er ofte helt avhengig av dem for å leve et godt liv eller for å leve i det hele tatt. Vi håper det vil være interessant for farmasøyter å få et lite innblikk i livet og legemiddelbruken deres. I dag har vi snakket med Berit Eliassen som har diabetes type 2. 

Du kan lese om flere legemiddebrukere her. 

Hvor viktig er legemidlene?

— Samme hvilken sykdom du leser om, så ser du at diabetikere er ekstra utsatt. Så det handler om at du er utsatt hvis du ikke prøver å regulere blodsukkeret, sier Berit Eliassen som har hatt diabetes type 2 i 24 år.

— Det er masse senvirkninger i diabetes, og det handler om blodårene og hjertet. Det er noen som blåser i at de får en diagnose, ikke orker å forholde seg til det. De kan miste synet på sikt, og de kan
miste følelsen i beina. Det betyr dårlig blodomløp i beina, og det betyr av og til at hvis de får sår, så vil det ikke gro, og de må amputere. Og så er det fare for hjerteinfarkt.

For diabetikere gjelder det å regulere fettinnholdet i blodet, regulere sukkerinntaket og regulere blodtrykket, og det viktigste tiltaket er legemidler.

LES OGSÅ: Diabetes – hva bør du vite?

De første årene Eliassen hadde diagnosen, klarte hun å kontrollere det ved å gjøre livsstilgrep.

— Jeg gikk ned en del kilo, la om kosthold og begynte å trene og ble flinkere til det som gjorde at jeg klarte å holde meg uten medisiner i fem år, men så måtte jeg begynne med piller.

Siden da har hun tatt metformin hver dag.

— Etter fem år til, altså etter ti år, ble det vanskeligere og vanskeligere med bare piller, så da måtte jeg over på sprøyter.

Siden har hun tatt en sprøyte med langtidsvirkende insulin en gang i døgnet. Hun måtte også begynne å overvåke blodsukkeret sitt nøye og stikke seg i fingeren før og etter hvert måltid, men hun slet med å holde det på rett nivå.

— Jeg hadde egentlig litt trøbbel med det. Jeg synes det var fryktelig vanskelig.

Hun klarte ikke å kontrollere blodsukkeret, utviklet komplisert diabetes og ble henvist til spesialisthelsetjenesten på Lovisenberg sykehus.

— Da fikk jeg hurtigvirkende insulin. Det er en sprøyte du kan sette før du spiser hvis du vet du skal spise ting som har mye karbohydrater som gjør at blodsukkeret går opp. Det var absolutt en forbedring.

 

Det er fryktelig slitsomt, for da skal jeg drive og huske hva de medisinene het forrige gang og så heter de noe annet nå.

 

Den hurtigvirkende insulinen tar hun til de fleste måltider, cirka tre ganger om dagen.

— Etter noen år på Lovisenberg fikk jeg prøve Ozempic. Det var veldig fint, for da gikk jeg litt mer ned i vekt. Det er en nyvinning, tenker jeg. Og kanskje kan det redusere på annen medisinbruk.

Ozempic tar hun en gang i uken.

For cirka tre år siden fikk hun det hun opplever som den mest positive endringen. Da fikk hun en sensor som gir henne kontinuerlig oversikt over blodsukkeret.

— Nå kan jeg lese på telefonen hva jeg har i blodsukker, jeg kan se daglig mønster på blodsukkeret mitt og gjennomsnittlig glukosenivå, og hvis jeg får lavt blodsukker, så slår det ut en alarm.

— Det er veldig betryggende å ha en sånn. Jeg synes nesten jeg har fått et nytt liv, for nå slipper jeg å gå rundt og være usikker.

Ozempic, sensor og det at hun gikk av med pensjon for noen år siden, gjør at hun som 71-åring føler seg bedre enn hun gjorde som 10 år yngre.

— Å være pensjonist gjør det lettere å ta vare på helsa. Det handler om å ha tid til å ta vare på helsa rett og slett; trene og holde seg i aktivitet, og det er lettere å konsentrere seg om å ta de rette medisinene. Det har vært veldig bra. Jeg føler meg i bra form.

Er det problemer med legemidlene?

Med metformin, to typer insulin og Ozempic er det mange legemidler å holde styr på. I tillegg har hun, som de fleste diabetikere, flere sykdommer og tar flere legemidler.

— Du skal være disiplinert, og jeg krøp til korset og har brukt dosett i mange år for å holde styr på det.

I tillegg til at det er en liten jobb å ta alle legemidlene og holde orden på dem, bekymrer hun seg litt for interaksjoner og skulle ønske hun hadde fått litt mer helhetlig hjelp med legemidlene sine.

— Det er klart jeg blir engstelig når jeg skal ta så mye medisiner, så det savner jeg egentlig. Jeg går jo på forskjellige steder med de forskjellige diagnosene, og selv om jeg har oppgitt hva jeg bruker av medisiner, er jeg ikke sikker på om de legene bruker så veldig mye tid på å tenke på interaksjoner mellom medisiner. Det er kanskje fastlegen som skal være bindeleddet på det, men han har jo alltid dårlig tid, så jeg prøver å ikke bry ham med det. Men jeg skulle gjerne hatt en runde med alt det jeg tar.

Der setter hun sin lit til at farmasøytene på apoteket sier fra hvis de ser noe feil eller noe problematisk. Hun benytter også ofte muligheten til å ha en dialog med farmasøyt når hun henter ut legemidlene. Både for å sikre seg at hun får med seg de hun skal ha – hun har opplevd å komme hjem med feil, men også for å få en liten gjennomgang av det hun bruker.

— Så når jeg kommer på apoteket og skal ha alle disse medisinene, så er det veldig fint å møte noen som kan noe om diabetes, altså at farmasøytene er orientert om hva det er jeg skal ha og hvorfor.

En annen utfordring er at det stadig er endringer i legemidlene hun får. Med mange medisiner å holde orden på blir det ikke enklere når det kommer et generisk bytte, og hun må forholde seg til et annet navn og annerledes utseende.

— Det er fryktelig slitsomt, for da skal jeg drive og huske hva de medisinene het forrige gang og så heter de noe annet nå.

For å gjøre det litt lettere skulle hun ønske apotekene skrev legemiddel på kvitteringen og ikke bare et nummer.

— Kvitteringen er ikke å forstå for meg. Jeg kan ikke se om det er det ene legemiddelet eller det andre. Så de har litt å gå på på den informasjonssiden.

Direkte bivirkninger har hun stort sett bare merket av metformin.

— Metformin er et ganske tøft legemiddel. Til å begynne med fikk jeg mye diaré, så det var ganske plagsomt.

Etter hvert ble dosene metformin mindre, og hun har ikke store plager som følge av legemidlene utover at det er ubehagelig å sette så mange sprøyter, og at håndteringen av sprøytene er krevende.

— De tåler jo ikke kulde, så du må pakke dem inn når du går ut og har dem i veska, og så kan det ikke være over 30 grader. Hvis du har en veske som blir liggende i sola, er de ødelagt.

LES OGSÅ: Torbjørn og MS-legemidlene

Hvordan ser fremtiden ut?

— De utvikler stadig bedre og bedre medisiner. Det har skjedd veldig mye på de 24 årene som jeg har hatt diabetes, og det er mye spennende forskning som foregår.

Hun vet det både finnes behandlinger, utstyr og legemidler som kan gjøre det mulig å forebygge og utsette diabetes. For egen del drømmer hun mest om å kunne få sette litt færre sprøyter, enten ved at sprøytene som settes har lengre virkning eller at det blir lettere å sette inn insulinpumper som sprøyter inn insulin automatisk eller bare ved å trykke på en knapp.

— Det er veldig viktig at den forskningen foregår, men også at alle følger med på hva som skjer, for jeg tror det er en utfordring for fastleger å klare å følge med fordi det skjer så mye.

Som aktiv i Diabetesforbundet hører hun jevnlig om leger som ikke gjør det de skal gjøre. Noen pasienter får ikke tilbud om startkurs, og andre får ikke den sjekken av føttene de skal ha årlig.

— Og så håper jeg det ikke blir krig, for da får jeg kanskje ikke medisinene mine. Det heter i beredskap at du skal ha medisiner i hvert fall for en god stund, men det er ikke så lett. Jeg får jo ikke mer enn akkurat de månedene jeg skal ha. Det er ikke mulig å legge opp noe lager.

LES OGSÅ: Avdekking av legemiddelrelaterte problemer ved Medisinstart for pasienter med diabetes type 2

(Publisert i NFT nr. 3/2026, side 38-39.)