Torbjørn og MS-legemidlene

NFT skriver mye om legemidler og farmasøytene som utvikler, produserer og håndterer dem. Mange mennesker bruker disse legemidlene og er ofte helt avhengig av dem for å leve et godt liv eller for å leve i det hele tatt. Vi håper det vil være interessant for farmasøyter å få et lite innblikk i livet og legemiddelbruken deres. I dag har vi snakket med Torbjørn Laundal som har multippel sklerose (MS). 

Du kan lese om flere legemiddebrukere her. 

Hvor viktig er medisinene?

— De høyeffektive MS-medisinene er sinnssykt viktige, slår Torbjørn Laundal fast.

Han har brukt flere forskjellige legemidler i sin tid med MS. Det han har brukt mest, er Tysabri (natalizumab). I 14 år har han sittet på et behandlingsrom sammen med en gruppe menn i samme situasjon i litt over en time hver fjerde uke på Sykehuset Telemark og mottatt Tysabri intravenøst.

Etter snart 20 år med legemidler er sykdommen fremdeles rimelig stabil, og han har sett hvordan det har gått med andre MS-syke som av forskjellige grunner ikke har brukt medisiner.

— Sykdommen ligger bare i dvale og venter på en mulighet til å finne på noe faenskap, men for min del har det vært stabilt siden 2010, så det er helt konge.

Laundal har trent fast og mye siden 2014 og spesifikt med tanke på MS-en de siste seks årene. Han mener det er en viktig grunn til at han fungerer så bra som han gjør.

— Min daglige dagsform er sterkt preget av fatigue. Jeg våkner opp mer utslitt enn da jeg la meg. Mange dager, som i dag, så våkner jeg og føler meg nesten fyllesjuk. For mitt vedkommende har jeg funnet ut at det eneste som funker, er å komme seg opp så fort som mulig og komme i gang med noe fysisk. Det er ekstremt individuelt da, men for min del er det eneste som tilfører meg noe energi, fysisk aktivitet.

Han legger derfor opp dagen slik at han tilfører energi på de tidspunktene det trengs mest. Om morgenen er det ut med hunden før han setter seg på romaskinen og ror 10 000 meter – dagen i februar vi snakket med ham, var dag nummer 2010 med gjennomsnittlig 10 000 meter roing.

— Det er ikke noe tid på døgnet jeg føler meg mer klar i hodet enn etter den økten.

Rundt lunsjtider begynner det å bli tungt, og hunden får en ny spasertur før det også blir en siste tur ut, slik at han kan være sosial med familien et par timer før leggetid.

— Treningen er min viktigste daglige medisin. Mens medisinene sikrer fremtiden min, så redder det fysiske hverdagen; enkelt og greit. Det er kombinasjonen av de to som er gullet. Det er mange som tror de skal trene seg frisk, men det har ikke jeg noe tro på i det hele tatt. Hvorfor spille russisk rulett med helsa di?

Det samme gjelder kosthold. Det er viktig å spise sunt, men den kjedelige sannheten er at den beste MS-dietten er å følge de offisielle kostholdsrådene.

— Uten medisinene så hjelper det liksom ikke så mye dessverre. Du klarer ikke å spise deg frisk. Du klarer ikke trene deg frisk.

— Tenk på det som et hus. Grunnmuren er medisinene. Du kan bygge så bra vegger og tak med rutiner og trening som du orker, men det hjelper ikke hvis grunnmuren raser.

LES OGSÅ: Å leve med legemidler

Er det problemer med medisinene?

Laundal er ikke en som leter verken etter symptomer eller bivirkninger, og kan ikke si at han har hatt så mange negative følger av legemidlene, selv om han vet at noen MS-medisiner kan ha kraftige bivirkninger.

— Men alternativet når jeg vet hva MS-en kan gjøre, er uansett tusen ganger verre.

Noen negative opplevelser med legemidlene har det vært gjennom årene. Da han fikk diagnosen, var Betaferon fremdeles førstelinjebehandlingen.

— Disse medisinene var mindre effektive enn de høyeffektive alternativene, men betydelig rimeligere. Tanken var å begynne forsiktig og se om det holdt, forklarer han.

Ikke lenge etter opplevde han utbredt nummenhet og sensibilitetsforstyrrelser i store deler av kroppen, noe som er et klassisk MS-attakk. Det ble tydelig at førstelinjebehandlingen ikke hadde tilstrekkelig effekt, og han fikk tilbud om høyeffektiv behandling med Tysabri. Etter få behandlinger forsvant nummenheten, og siden 2010 har sykdommen vært klinisk stabil.

Han var heller ikke spesielt glad i å sette injeksjoner på seg selv.

— Du vet jo ikke hva du driver med, ikke sant. Du skyter det inn litt forskjellige steder på kroppen, og så treffer du noen nerver, og det er ikke noe behagelig. Så det er jeg glad jeg er ferdig med.

Tysabri har han ikke hatt noen negative opplevelser med. Det er litt upraktisk å måtte reise til sykehuset én gang i måneden, men samtidig satte han pris på det sosiale med gruppene.

— Noen synes det er kjipt, vondt og ubehagelig å få veneflon. Jeg synes det verste er å dra av plasteret, smiler han.

For noen år siden tapte Tysabri anbudet og alle måtte over på den biotilsvarende Tyruko. Han merket i utgangspunktet ingen umiddelbar forskjell.

— Men i ettertid har jeg sett i egne treningsdata at perioden med biotilsvarende behandling sammenfalt med mer fatigue og noe lavere kapasitet.

Han har til tider opplevd det frustrerende at prioriteringer og kostnadshensyn påvirker hvilke medisiner som er tilgjengelige. Samtidig opplever han at norske MS-pasienter i all hovedsak får tilgang til gode og effektive behandlingsalternativer i dag.

JC-virusverdiene hans steg i 2024, og han måtte avslutte natalizumab-behandling.

— De første årene på høyeffektive medisiner var jeg oppriktig redd for hva som ville skje hvis jeg måtte av det, for det fantes ikke noe godt alternativ.

I 2024 fantes det flere gode alternativer. Han fryktet dog at han kunne bli stående uten høyeffektiv behandling en periode og at sykdommen kunne få utvikle seg videre.

— Da åpner du bommen. Å stå uten effektiv sykdomsmodifiserende behandling innebærer en reell risiko for varig skade.

Det slapp han. Han ble satt over på rituksimab uten pause. Den eneste vesentlige forskjellen er at han nå bare må til sykehuset for å få intravenøs behandling én eller to ganger i året.

— Jeg savner det sosiale selvfølgelig, men det er jo veldig mye mer praktisk.

Hva tror du om medisinfremtiden?

Laundal har fremdeles håp om at det vil komme bedre legemidler mot MS. Den store drømmen er legemidler som også kan reparere skaden MS-en har gjort.

— Jeg har veldig troa på dette her, og det er utrolig mye spennende forskning. Det ser lysere ut enn noen gang. Det blir spennende å se hvor vi er om ti år.

(Publisert i NFT nr. 2/2026, side 36–37.)