Nykode har en vaksine mot alt

Biotekselskapet Nykode Therapeutics AS som frem til for ikke så lenge siden het Vaccibody, har en egenutviklet og unik metode for å lage vaksiner. Passende det aksjeeventyret de allerede er og det medisinske eventyret de kan bli, lager de vaksinen ved å bygge nye egendesignede molekyler, vaccibodies, av tre bestanddeler: ett antigen – en del av det som gjør deg syk – som skal lære immunforsvaret å reagere, en målstyringsenhet som styrer antigenet dit det skal og en såkalt dimeriseringsdel som knytter sammen to like molekyler og gjør at det nye molekylet består av to kopier av både antigenet og målstyringsenheten. Det gjør vaksinen sterkere og mer stabil.

— Det er vår tremodulære vaksineplattform som vi selv kaller den, der både den dimeriseringsenheten, men spesielt målstyringsenheten er viktig og dekket av våre unike patenter. Vi målstyrer antigenet mot antigenpresenterende celler, og det gjør at det kommer frem veldig effektivt og gir raskere responser ved lavere doser, forklarer gründer, medoppfinner og nå innovasjon- og strategidirektør i Nykode, Agnete B. Fredriksen.

Første gangen vi snakker med en småforkjølet Fredriksen, er over Teams fra hjemmekontoret hvor hun er forvist. Hun får verken vise seg på jobb eller blant barna som har store planer for helgen og absolutt ikke har tid til å bli syke.

— Det er helt uaktuelt å bli smittet, i hvert fall av mamma, smiler hun som har koronavaksiner hun har tro på at er bedre enn de som finnes, men som verken hun eller noen andre utenfor kliniske studier har muligheten til å ta på noen år ennå.

— Det er så strengt. Det er så mye regler, du aner ikke. Jeg får ikke lov å få den selv engang, ler hun.

Mer målrettet enn andre vaksiner

Målstyringsenheten er et protein som er med på å styre cellene rundt i kroppen og dermed tiltrekker den seg de antigenpresenterende cellene og styrer hvor antigenet skal binde seg.

— Så når vi injiserer vaksinen, er det som en ­magnet nærmest. Da kommer disse antigenpresenterende ­cellene til, og så vil målstyringsdelen vår binde seg til cellene på overflaten, og det vil trigge en aktivering mot det antigenet som henger fast i andre enden. Så det er mye mer målrettet og kontrollert hvordan det skjer, i stedet for at det er litt tilfeldig med andre vaksiner.

Det er mye mer målrettet og kontrollert ­hvordan det skjer, i stedet for at det er litt tilfeldig med andre vaksiner.

Klarer å vekke T-drepercellene

Nykode omtaler teknologien sin som en plattform fordi de tre delene alltid er med og utgjør plattformen for for­skjellige ­vaksiner, men både antigenet og målstyringsenheten kan endres. Fredriksen forklarer at de har testet et titalls varianter av målstyringsenheten og ser at de med det kan gi forskjellige immunresponser mot samme antigen. Den de stort sett bruker, har de valgt fordi den gir sterke T-drepercelleresponser som er immunforsvarets andre skanse etter antistoffer. Den anses som viktigere fordi den varer lenger, men er vanskeligere å styre.

— Det er noe av det som er det vanskeligste å oppnå vanligvis med vaksiner. Når vi målstyrer med akkurat denne målstyringsenheten, så klarer vi liksom å skyve den inn på riktig sted i cellen som gjør at vi får til disse T-drepercellene, og det er de som dreper direkte kreftceller og virusinfiserte celler, forklarer Fredriksen.

Leter etter endringer: Birthe Mikkelsen Saberniak og Ingvild Sørum ­Leikfoss (bak) leter i blodprøvene etter prikker som forhåpentlig viser at ­vaksinen har hatt en effekt.

Kan vaksinere mot alt

Endringer i målstyringsenhet kan endre vaksinens effekt ved for eksempel å gi mer antistoffer. Endringer i antigenet endrer hva vaksinen virker mot.

— Vi bytter alltid ut den antigendelen ut fra hvilken sykdom vi vil behandle eller forhindre, om det er snakk om tuberkulose eller influensa eller covid eller livmorhalskreft, sier Fredriksen.

Ikke minst er det avgjørende å lett kunne bytte ut antigenet når de skal lage terapeutiske kreftvaksiner som hører hjemme i betegnelsen immunterapi.

— Vi kan lage en vaksine for alle subgrupper av kreftpasienter i utgangspunktet. Vi kan potensielt lage hundre kreftvaksiner ut av dette, og vi har jobbet med individualiserte vaksiner. Da bytter vi ut antigenet for hver eneste pasient.

For å lage en individualisert kreftvaksine, tar de en vevsprøve, en biopsi, fra hver pasient, karakteriserer den, finner ut hvilke mutasjoner pasienten har i kreft­cellen og ikke i de friske cellene, velger hvilke av disse mutasjonene de tror immunforsvaret kan gjenkjenne og stimulere en immunrespons som dreper kreftcellene, og lager en vaksine kun for den pasienten.

DNA-vaksine

Vaksinene Nykode lager, er DNA-vaksiner. De har den fordelen at de er mer stabile enn de som kjent vanskelig å håndtere mRNA-vaksinene, men Fredriksen understreker at det ikke er så forskjellige fra mRNA-vaksiner eller vaksiner basert på deler av viruset, og det er ikke det viktigste med deres vaksine.

— Det vaksinen gjør er å levere en genetisk kode, sånn at de cellene i kroppen som tar opp denne ­vaksinen til slutt lager proteinet som kroppen reagerer på. Vi ville aldri laget en vaksine som bare inneholdt spike-proteinet for eksempel. Det ville da vært koplet til en dimeriseringsenhet og en målstyringsenhet, selv om det hadde vært kodet som en mRNA, sier hun.

Les også: Vaksinetyper – fra levende virus til mRNA

Internasjonal anerkjennelse, milliarder av kroner

Nykode har mange vaksiner og flere under utvikling. To koronavaksiner og to kreftvaksiner er i kliniske studier. Den ene i samarbeid med Genentech som er et underselskap av Roche. Da de inngikk avtalen med Genentech i 2020, var det tidenes største lisensavtale innen bioteknologi for et norsk selskap og har en mulig verdi på 6,7 milliarder kroner.

— På det individualiserte jobber vi veldig tett med Genentech. Der lærer vi masse, og om noen år når vi har kommet litt videre i den kliniske studien, så skal Genentech ta over og ta alle kostnader og alt videre. Og hvis prosjektet er vellykket, så får vi milepælsbetalinger og royalties – en prosentandel av hva de tjener når de kommer på markedet.

På tampen av 2021 inngikk Nykode en bredere avtale som kan bli enda mer verdifull, med det ­amerikanske bioteknologikonsernet Regeneron om utvikling og ­kommersialisering av potensielle nye vaksiner mot kreft og infeksjonssykdommer.

Det er veldig få som gjør et partnerskap og betaler milliarder med kroner på forhånd hvis man ikke er ganske overbevist om at det er en teknologi man har tro på at kan gi noe annet enn det de klarer å gjøre selv.

Med tanke på at Nykode fremdeles ikke har en ­godkjent vaksine i bruk utenfor kliniske studier, gir det dem trygghet å vite at to store selskaper har tiltro til dem.

— Det er veldig få som gjør et partnerskap og ­betaler milliarder med kroner på forhånd hvis man ikke er ­ganske overbevist om at det er en teknologi man har tro på at kan gi noe annet enn det de klarer å gjøre selv, smiler Fredriksen som antar selskapene har gjort grundige undersøkelser av teknologien til Nykode og andre på forhånd.

— Det gir oss ikke bare pengene vi har fått inn, men den selvtilliten til at vi har noe som er ganske ­interessant og bedre enn andre, i og med at disse partnerne velger å ville jobbe med oss. Det er ganske mange ­vaksineselskaper i verden.

I tillegg gir samarbeidene dem tilgang på store team med betydelig større og bredere ekspertise enn de selv har.

Begeistring på laben:  Agnete B. Fredriksen (t.v.) blir begeistret når hun hører at Maria Torgersen har kommet i gang på et nytt spennende vaksineprosjekt.

Les også: Patenter kan gå tapt ved for tidlig publisering

Føler forpliktelse med koronavaksinen

Som vaksineselskap med en generell plattform og stor tro på sin teknologi, skulle det bare mangle at Nykode ikke har prøvd å lage koronavaksine. Etter gode ­resultater i laben har de nå to koronavaksiner i kliniske tester, og første pasient på den ene fikk vaksinen 3. november, og den første pasienten på den andre fikk vaksinen 27. desember.

— Når vi ser såpass lovende ting i preklinikk, så har vi nesten en forpliktelse til å få testet det, for å se om vi også får det i klinikk. Det er ingen som vet hva slags varianter som kommer i fremtiden, sier hun som er spent på resultatene rundt sikkerhet og effekt som vil komme inn utover våren.

Den ene vaksinen produserer fortrinnsvis antistoffer.

— Vi har sett i preklinikk at vi får gode kryss­nøytraliserende antistoffer, som betyr at vi får bedre effekt mot de ulike variantene enn de vaksinene som er på ­markedet nå. Det trenger vi å se i klinikk for å bli overbevist om at den skal tas videre. Hvis det ser bra ut i klinikk, så er det jo noe litt nytt og annerledes enn det som finnes.

Den andre vaksinen har som mål å gi T-cellerespons og skal forhåpentlig gi både langvarig og bredere beskyttelse.

— Alle de andre har jo bare brukt det overflate­proteinet, spike, mens vi har tatt deler fra hele viruset. Den inneholder deler av viruset som ikke endrer seg selv om det er masse mutasjoner.

På den vaksinen har de et samarbeid med Adaptive Biotechnologies som allerede har analysert flere tusen pasienter for å se hvilke deler av viruset som gir best T-cellerespons.

Les også: Vi må begynne å forberede oss på neste pandemi

Ny kode, nytt navn

Vi treffer en frisk Fredriksen en uke senere, samtidig som Norge igjen prøver å åpne opp, i Nykodes lokaler i Forskningsparken. Bedriften får nye ansatte hele tiden og har utvidet. Hun gleder seg over at de har en helt ny og stor lab helt for dem selv.

— Det synes jeg er litt stas. Tenk på alt det kule vi kan finne på her, smiler hun og legger til at hun ikke er så mye på laben lenger. Hun virker å savne det litt når vi treffer senior scientist Maria Torgersen som kan opplyse at hun gjør tester for en ny vaksine for første gang.

– Er det sant. Det lå jeg faktisk og tenkte på i natt: Hvor er vi i det prosjektet, sier Fredriksen begeistret, og de to kaster seg inn i en lengre diskusjon med begreper langt over hodet på journalisten.

Navneskiftet fra Vaccibody til Nykode Therapeutics skjedde på tampen av 2021 fordi de ser at ­teknologien deres åpner for å sette sammen andre gener, nye koder, og levere dem til andre celler enn de antigen­presenterende cellene i immunforsvaret og dermed lage mer enn vaksiner.

— Du kan ikke hete Vaccibody hvis du skal lage ting som ikke lenger er vaccibodies og i hvert fall ikke hvis vi ikke kun skal være vaksineselskap i fremtiden, så det er å finne noe som rommer fremtidsmulighetene.

Hun har fått gode tilbakemeldinger på det nye navnet, spesielt i USA.

— Jeg tror de liker hva det rommer pluss at vi viser at vi er litt stolte av det norske oppi det. Og det er ikke så vanskelig for dem å forstå hva det betyr; det er ikke langt fra new code.

(Publisert i NFT nr. 2/2022 side 28-31)