Fra helt ufarlig til skremmende farlig
Mange kommer til apoteket med fullstendig feil råd og meninger, men som er helt ufarlig.
— Da blir man litt sånn: «Ja, ja. Hvis du har funnet ut at du har lyst til å gjøre det, så vær så god. Det har kanskje ikke så mye effekt, men det er ikke noe skadelig.» Av og til må man velge sine kamper, mener Knutsen.
Det at naboen har sagt «det fungerer bra for meg», det har vi hørt i alle år, men nå er det «den store tiktokeren har sagt».
Amalie Knutsen
Andre ganger kommer det folk med hårreisende og potensielt livsfarlige ideer.
— Det er jo eksempler på folk som skal slutte på alt fra antidepressiver til statiner, og antihistaminer har det vært en runde med at ikke var bra. Jeg har også vært borti en som hadde fått det for seg at hiv-medisin var livsfarlig.
LES OGSÅ: Folk får mye rar informasjon om legemidler
Informasjonen går i bølger på sosiale medier
Ifølge Knutsen er det tydelig skille mellom eldre og yngre. De voksne og eldre har ofte informasjon fra kunstig intelligens.
— Det er flere og flere eldre som i hvert fall har vært innom KI, og det er jo ikke nødvendigvis et problem, for det er jo ikke alt som er feil, men noen ganger er det ikke helt riktig, og så har de ikke kompetanse til å vite hva som er riktig og hva som er galt.
De yngre får mye av informasjonen fra sosiale medier, og det ser hun går i bølger.
— Det var en periode da veldig unge barn og unge ungdommer skulle bruke retinol. Har du fått resept fra legen eller fått kremen fra legen, så er det veldig fint som aknebehandling. Hvis du har frisk ung hud, så ødelegger du huden din.
En annen periode var det mye snakk om at hormoner er livsfarlige, og mange unge kvinner sluttet med p-piller.
— Så det er litt skummelt.
Farmasøyter er ikke der for å dømme
— Hvordan møter du kundene og pasientene som har fått feilinformasjon?
— Da er det det å høre på hva de har å si, stille spørsmål om hva de faktisk er redd for og forklare dem faglig hvorfor ting er som de er. Når du kommer og spør, så er vi ikke her for å dømme deg for at du ikke har kunnskapen til å skjønne det.
Hun mener også det er viktig at farmasøyter følger litt med på sosiale medier for å vite hva som er tema for tiden.
— Av og til kommer det veldig mye rart som jeg ikke skjønner hvor kommer fra, men det er perioder det kommer mye av de samme spørsmålene.
Knutsen påpeker at det uansett er mer skummelt med de som ikke kommer på apoteket og spør.
— Vi er jo et lavterskel helsetilbud, og det er ikke sånn at du må kjøpe noe for å få et råd på et apotek. Det å være kritisk og ikke bare putte i seg for å putte i seg og spørre på apoteket hvis du lurer, det hyller vi jo. Det er kjempebra at folk kommer og spør.
LES OGSÅ: Hvordan møte apotekkunder med misoppfatninger om legemidler
Kom gjerne til apoteket og spør
— Men det er vel noen som har mer bestemte meninger enn tvilende spørsmål. Hvordan møter du dem?
— De er litt verre. Har de bestemt seg og ikke er åpen for noe, da er det begrenset hva vi kan gjøre, sier hun og slår fast at hun ikke kan tvinge på noen kunnskap og at de til syvende og sist har ansvar for eget liv og egen helse.
— Da kan jeg bare prøve å gjøre mitt beste og forklare ut fra forskningen og det faglige. Men det er ikke alltid jeg skjønner hvorfor de kommer og spør når de har bestemt seg. Noen kommer åpenbart bare for å diskutere, for jeg tror de synes det er gøy, sier hun som gjerne tar en diskusjon.
— Kom heller til oss for å diskutere enn å diskutere det på internett og lage podkast om det.
(Publisert i NFT nr. 2/2026, side 16–17.)
