Etikkrådet for farmasøyter i Norge har jobbet hardt for å bli mer synlig de siste årene. Blant annet har de intervjuet farmasøyter fra forskjellige deler av bransjen om etikk. Intervjuene har vært publisert som en fast spalte i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift hvor de også har publisert vurderingene de har gjort av sakene de har fått inn. 

På slutten av 2023 ble det også gjort noen endringer i rådet. De kuttet ned på antallet medlemmer for å gjøre det litt mer oversiktlig og forpliktende.

— Man blir litt mer dedikert, tror jeg når man er medlem i en sånn liten gruppe på fem personer, sier Tore Reinholdt som har tatt over som leder for rådet etter Hilde Frøyland. 

— Jeg synes Etikkrådet fungerer veldig bra nå, og vi har veldig gode diskusjoner og samtaler.

HER KAN DU LESE VURDERINGENE ETIKKRÅDET HAR GJORT AV DE ETISKE PROBLEMSTILLINGENE DE HAR FÅTT INN OG DERES INTERVJU MED FORSKJELLIGE FARMASØYTER OM ETIKK. 

Fjernet bånd til arbeidsgiver

I tillegg har Etikkrådet eksplisitt fjernet bindingene til medlemmenes arbeidsgivere for å gjøre rådsmedlemmene friere til å uttale seg.

— Det var litt rart for medlemmene i Etikkrådet å på en måte være representant for arbeidsgiveren, sin når de skulle uttale seg, sier Reinholdt som selv er ansatt i Apotekforeningen.

Han tror ikke medlemmene i Etikkrådet har kviet seg for å mene noe, og arbeidsgiverne har heller ikke blandet seg inn, men han mener det er mer ryddig å tydeliggjøre at farmasøytene kun snakker for seg selv. 

— Tanken var at det var viktig å frigjøre Etikkrådet fra alle mulige bindinger, sånn at medlemmene representerte seg selv som farmasøyt med sin farmasøytiske bakgrunn og forståelse fra sitt yrkesliv og kunne vurdere saker fritt ut fra sine erfaringer og kunnskap om de etiske retningslinjene for farmasøyter.

LES OGSÅ: Farmasøyter diskuterer ofte etikk uten å vite det

Håper å få flere etiske problemer de kan vurdere

I 2024 fikk Etikkrådet inn tre saker, men en av sakene behandlet de ikke da den handlet om forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og ikke om fagetikk. 

Reinholdt understreker at den nye sammensetningen av rådet er litt utrente og derfor bruker mye tid å gjøre gode vurderinger av hver enkelt sak. Foreløpig har de brukte stort sett all møtetid på sakene de hadde i 2024, men rådet håper likevel flere sender inn etiske problemstillinger fra farmasøythverdagen. 

— Det er klart at det strømmer jo ikke til med saker, sier han som er tydelig på at selv om norske apotek er veldrevne, så er det nok ikke sånn at det aldri skjer noe som kunne vært tatt opp i Etikkrådet.

— Generelt er farmasøyter opplært i å følge lover og forskrifter, og når det er et medisinsk problem så er det legen som har det siste ordet. Men farmasøytene må ikke undervurdere sin høye fagkompetanse og ofte kan man komme langt med godt farmasøytisk skjønn og gode etiske vurderinger, slår han fast.

Som leder i Etikkrådet kunne han nok ønske seg at farmasøyter var litt mer som leger og vært litt bedre til å ta tak i etisk problematiske hendelser og sendt litt flere problemstillinger til rådet. 

Alt behandles konfedensielt

Reinholdt minner om at Etikkrådet også kan behandle saker fra andre deler av bransjen enn apotek. 

— De fleste farmasøytene er jo i apotek så det er mest spørsmål fra apotek, men det kan nok også være etiske momenter knyttet til legemiddelindustri og leverandørindustri, sier han.

Han håper ikke folk er redde for å sende inn spørsmål. De tar imot alle spørsmål med takk og så vurderer de om det er et etisk spørsmål de vil behandle. Spørsmålene behandles helt konfidensielt, og rådet anonymiserer grundig når de publiserer vurderingene sine.

I tillegg til spalten i NFT og vurderingene av etiske spørsmål, holder rådet arrangementer om etikk. Som alltid blir det fagkveld for studenter i løpet av våren 2025. Rådet har jevnlig invitert til kveldsmøter om etikk, men for å treffe flere og over hele Norge vurderer de fremover å heller holde webinarer.

— Vi tror vi treffer vel så mange og folk i hele landet da, sier Reinholdt.