Ledelsen skaper mer misnøye enn før
Ny undersøkelse viser at norske arbeidstakere har mindre innflytelse og er mer misfornøyd med ledelsen enn tidligere.
Medbestemmelsesbarometeret 2024 ble presentert mandag. Det viser at norske arbeidstakere har mindre innflytelse, og misnøyen med ledelsen øker.
— Veldig mange arbeidstakere sier at de har fått mindre innflytelse de siste årene. Og de sier at de tillitsvalgte har fått mindre innflytelse, sier forsker ved Oslomet, Inger Marie Hagen, som sammen med kolleger står bak undersøkelsen, på frifagbevegelse.no.
Undersøkelsen viser at arbeidstakere i Norge trives på jobb, men flere ansatte enn tidligere i barometerets snart tiårige historie svarer nå at de har fått mindre innflytelse på saker som er viktige for dem de tre siste årene.
LES OGSÅ: Apotekere blir syke av jobben
Ledelsen er problemet
Forskerne har stilt spørsmål til rundt 3000 arbeidstakere om hvor viktig det er å bestemme over seg selv, hvor viktig det er med ytringsfrihet og hvor viktig det er med partssamarbeidet.
Det som ifølge rapporten flest arbeidstakere er misfornøyde med, er toppledelsen i virksomhetene, informasjon fra ledelsen og HR.
- Mange, 39 prosent, opplever at «toppledelsen får stadig mer makt».
- Seks av 10 opplever at arbeidsgiver i liten grad legger til rette for at arbeidstakerne kan ytre seg.
- Drøyt halvparten er enige i en påstand om at arbeidstakerne ikke tør å ytre seg.
- Mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
- 25 prosent av arbeidstakerne svarer at de ikke vil anbefale jobben sin til en venn eller slektning. Rundt halvparten av disse peker på ledelsen som problemet.
— Vi syns vi ser tegn i dette materialet på at utviklingen går i feil retning, sier Hagen til Frifagbevegelse.
Hun er bekymret for det hun kaller «en forvitring i det lokale partssamarbeidet».
Manglende innflytelse gir dårlige ansatte
Dosent i HR og arbeidsliv ved Høyskolen Kristiania, Elin Ørjasæter, mener partssamarbeidet har en stor egenverdi for å engasjere ansatt og skape effektive bedrifter.
— Man gidder for eksempel ikke å foreslå forbedringer, og man sluntrer unna i stedet for å ta i et tak når det gjelder, sier hun til Frifagbevegelse.
Ørjasæter sier at når HR på et vis overtar for partssamarbeidet, blir medbestemmelse og partssamarbeid flyttet fra linjeledelsen.
— Men det er jo linjeledelsen som skal delta i partssamarbeidet. Stabsenheter som HR kan ikke ta reelle beslutninger, og dialog med HR blir fort samarbeid uten reell betydning, mener Ørjasæter.
— Samarbeidet forvitrer i sitt innhold, selv om antallet møter er det samme.
LES OGSÅ: Arbeidsgivere nekter oftere å godkjenne sykmeldinger