Selv den minst samfunnsengasjerte personen i dette landet må ha fått med seg at vi lever i en urolig tid. Putin, Trump 2.0, urolighetene i Midtøsten, og fremvekst av nye stormakter som ønsker å markere seg og opponerer mot vestlige verdier og demokrati, gir grunn til bekymring. «Beredskapsvenn» ble fjorårets «nyord», og alle er oppfordret til å ha et eget beredskapslager med mat og drikke i tilfelle krig eller kriser. 

Ann Mari Holsæter

Som privatperson har jeg fylt boden med anbefalt proviant og drikke, men neste steg må bli å tenke over hvilken beredskapsfunksjon man har mulighet til å utøve i sin profesjonelle yrkesutøvelse, om det skulle bli nødvendig!?

Som forsker og underviser ved Institutt for farmasi, ved UiT Norges Arktiske Universet i Tromsø, er jeg med på å utdanne legemiddeleksperter, som etter endt utdanning har lært å produsere legemidler, og er godt kjent med kvalitetskrav og monografier som skal følges. Videre er jeg med på å forvalte betydelige labarealer i «farmasibygget», som selv 25 år etter åpningen står seg godt etter dagens krav og standarder. 

Vi har ypperlige lokaler for produksjon av ikke-sterile legemidler, inkludert tabletter, kapsler, miksturer, salver og kremer. Disse lokalene er i dag rene undervisningslokaler. For 13 år siden sto også en egen undervisningslab for sterilproduksjon klar i samme bygg, hvor farmasistudentene i dag lærer å produsere infusjonsvæsker, injeksjonsløsninger og øyedråper, samt har tilgang til utstyr for å kvalitetskontrollere disse. 

Produksjon av sterile legemidler stiller særlig høye krav til kompetanse, men også til lokaler og utstyr. Dessverre kunne ikke de opprinnelige planene om å bygge en sterillab med GMP-godkjenning og mulighet for kommersiell produksjon til pasienter eller kliniske utprøvninger realiseres, da det ikke har vært penger nok til å få dette til.

Jeg etterlyser at man i fremtiden tar hensyn til beredskap og mulig nytte som produksjonslokaler i krig og kriser ved anskaffelser av denne typen. Vi tar gjerne rollen som en del av den fremtidige sivile beredskapen, og har mange tanker om hvordan vi med vår farmasøytiske kompetanse, infrastruktur og nærhet til UNN og Sykehusapoteket der, kunne spille en avgjørende rolle og bistå med produksjon av kritiske legemidler, rensing av vann, sterilisering av medisinsk utstyr og forbindingsmateriell mm. 

Som farmasøyter har vi en bred medisinsk og teknologisk kompetanse som gjør oss høyst kvalifiserte til å kontrollere og vedlikeholde beredskapslager for legemidler (og næringsmidler). Videre har vi som allerede fortalt kompetanse til å produsere legemidler i ulike former, og også til å komme med viktige innspill og råd i valg av legemiddelformer og lagringsbetingelser til et beredskapslager, der både samfunnsøkonomiske hensyn og hensyn til pasientsikkerhet skal ivaretas.

Siden universitetene opplever stadige kutt og nedskjæringer, vil en slik beredskapsfunksjon fordre at de samfunnsinstansene som har ansvar for å ivareta vår sikkerhet også støtter en slik beredskapsoppbygging med økonomiske midler og ekstra ressurser. Institutt for farmasi sine tablettmaskiner, sikkerhetsbenker, autoklaver, og tørrsterilisatorer er i dag «godt bevarte hemmeligheter» som utmerket godt kan utgjøre kritisk infrastruktur i krigstid, men hvem sin oppgave er det å legge til rette for dette?

Ekstra behov for produksjonskapasitet og å legge til rette for at kompetanse og utstyr er rigget for dette i tilfelle krig og krise må planlegges for i fredstid, og vi er klare til å bidra!

Forfatteren ytrer seg som ansatt ved Institutt for farmasi og UiT, og ikke på vegne av institusjonen.