Bred farmasiforskning på Oslomet

De fleste vitenskapelig ansatte på farmasi ved Oslomet er medlem av én av de to forskningsgruppene Sykdom og miljøpåvirkning og Legemidler og pasientsikkerhet. Til tross for at de er relativt små grupper, dekker de mange områder i farmasien, har flere interessante resultater, et godt nettverk og de sikrer jevnlig ekstern finansiering.

— Vi har flere store forskningsfelt, og vi har mange flinke forskere her som har både nasjonale og internasjonale nettverk, sier avdelingsleder Anne Berit Walter som slår fast at de skal være i front og være med på å videreutvikle farmasifaget.

LES OGSÅ: Fra reseptarskole til forskerutdanning

Årsaksforskning på laben

Vi treffer Walter og professor Colin Charnock på Farmasis relativt moderne og velutstyrte lab, som farmasøyter fra andre studiesteder kanskje kjenner igjen fra tv-serien Blank, som handlet om en ung jente som studerte farmasi ved Oslomet.

Charnock leder gruppen Sykdom og miljøpåvirkning som ble opprettet i 2011 og var en av de første forskningsgruppene på fakultetet som nå heter Fakultetet for helsevitenskap. Gruppen består av rundt 17 medlemmer, inkludert stipendiater, hvor litt over halvparten kommer fra farmasi og resten stort sett kommer fra biologi.

Gruppen forsker på et utvalg av temaer, men spesielt mikrobiom, stoffskifteprosesser og bruk av nanopartikler for å levere antibiotika. Det som samler dem, er at de forsker på molekylært nivå, på miljøets betydning for sykdomsutvikling og for helsetilstanden til det enkelte individ.

— Det er i hovedsak grunnforskning vi driver med, eller du kan kalle mye av det årsaksforskning knyttet til sykdommer og sykelige tilstander, sier Charnock.

En annen fellesnevner er at de fleste jobber laboratoriebasert.

— Jeg tror vi er den største gruppen som representerer laboratoriebasert forskning på instituttet.

Han mener de har en godt fungerende gruppe hvor tverrfaglighet er en styrke for problemstillingene de interesserer seg for, og de har relativt bra publiseringsfrekvens i forskningsfronten. Gruppen er også et sted hvor ph.d.-studenter kan utvikle seg og får tilbakemeldinger på forskningen sin. Gruppen henter inn noe ekstern finansiering, og de fikk god evaluering av Forskningsrådet under deres store evaluering av helseutdanningene i 2025.

LES OGSÅ: Feirer 65 feiende fine farmasøytår

Samfunnsnær forskning på farmasi

Professor Cecilie Johannessen Landmark leder forskningsgruppen Legemidler og pasientsikkerhet som hun og Anne Gerd Granås etablerte da de gikk ut av forskningsgruppen Sykdom og miljøpåvirkning i 2013.

— Der var det basalforskning mer rettet mot cellemodeller og mikrobiologi og mye labbasert langt fra pasienter, så vi fant ut at her trenger vi noe annet, sier hun.

— Vi har bygget opp mye av forskningen vår både rundt pasientnær forskning, praksisrelatert forskning, samfunnsvitenskapelig forskning og mer medisinsk og farmakologisk forskning. Så vi har jo egentlig bredt fokus, forklarer hun og opplyser at det er omtrent 15 forskere og stipendiater som er tilknyttet gruppen hvorav noen kommer fra bioingeniørutdanningen, og noen har kombinerte stillinger andre steder som Akershus universitetssykehus, Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet og Spesialsykehuset for epilepsi ved Oslo universitetssykehus.

LES OGSÅ: Oslomet har godt studentmiljø og omtenksomme forelesere

Mye vi ikke vet om bivirkninger etter markedstillatelse

Johannessen Landmark møter oss på Farmasis pauserom i fjerde etasje i bygning P50, Katti Anker Møllers hus, på Oslomet. Hun har med seg en håndfull av medlemmene i forskningsgruppen som viser bredden av forskningen de driver med.

 

Man må ta avgjørelser noen ganger når du har ikke så mye evidens, og det er høy risiko, men du må likevel bestemme noe. Så hva gjør man?

^{Elene Rocca}

 

Førsteamanuensis Elena Rocca er en av gruppens ferskeste medlemmer.

— Jeg er interessert i overvåkning og sikkerhet av legemidler etter at de er innført i markedet, opplyser hun.

— Etter markedsføringstillatelsen og når de er markedsført, så er det mye vi ikke vet om mulige bivirkninger, og så må vi finne en måte å overvåke og oppdage nye bivirkninger og interaksjoner. Noen ganger selvfølgelig nye indikasjoner også, men det er sikkerhet som er fokus, altså bivirkninger, forklarer hun.

Internasjonalt prosjekt med industrien

Overvåkningen av bivirkninger skjer både i helsevesenet, forvaltningen og industrien. Rocca har samarbeidet mye med Direktoratet for medisinske produkter og RELIS, og nå gleder hun seg til å starte et prosjekt med en stipendiat som kommer fra industrien.

— Vi prøver å involvere industri. Industri har jo en plikt til å følge med og overvåke, så de er veldig interessert i temaet. Vi tenker at det blir bra, smiler hun og legger til at prosjektet også er i samarbeid med et legemiddelovervåkningssenter i Frankrike for å få franske og europeiske perspektiver på det.

Prosjektet skal se på bivirkningsmeldinger for koronavaksiner, og målet er å forbedre strategier for å forstå årsakssammenheng når man har lite evidens, for eksempel i nødsituasjoner som pandemier.

— Da må man ta avgjørelser noen ganger når du har ikke så mye evidens, og det er høy risiko, men du må likevel bestemme noe. Så hva gjør man?

Lav etterlevelse på alle områder

Førsteamanuensis Lene Berge Holm forsker på etterlevelse; om pasientene tar medisinene sine som de skal.

— Og det gjør de ikke, sier hun med et smil.

— All forskning viser at etterlevelse er ganske lav; altfor lav. Det er veldig stor forskjell mellom pasientgrupper, men det er veldig mange som ikke tar medisinen sine som de skal.

Hun har gjennomført mange prosjekter hvor de har kartlagt etterlevelse og sett på hva som kan gjøres for å bedre den. Ett av de siste prosjektene er å lage en app som skal hjelpe legemiddelbrukerne til å bedre etterlevelsen.

Fant 37 årsaker til å ikke ta medisin

Mange av prosjektene gruppen har gjort på etterlevelse gjennom flere år, har delvis handlet om å utvikle et spørreskjema for etterlevelse. Det finnes flere internasjonale spørreskjema for etterlevelse, men de så rom for å lage noe bedre.

— Noen er altfor generiske, og noen er altfor spesialiserte. Det vi har laget, er ikke diagnosespesifikt, så det kan brukes på alle diagnoser, på alle typer pasienter, og det måler ikke bare etterlevelse som i hvor ofte tar du medisinene dine som du skal. Vi ser også på andre årsaker.

 

All forskning viser at etterlevelse er ganske lav; altfor lav. Det er veldig stor forskjell mellom pasientgrupper, men det er veldig mange som ikke tar medisinen sine som de skal.

^{Lene Berge Holm}

 

Spørreskjemaet, eller verktøyet som de også kaller det, heter OMAS-37 (OsloMet Adherence-to-Medication Survey tool).

— Vi har identifisert 37 forskjellige årsaker til hvorfor man ikke tar medisinene sine som man skal. For hver av de årsakene måler man for hver enkelt pasient, så vi kan både få et mål på graden av etterlevelse, en skår rett og slett, som sier noe om prosentvis etterlevelse, og så kan vi si noe om hvilke årsaker som er viktigst for at enkelte pasienter ikke bruker medisinene sine som de skal.

Etterspurt internasjonalt

I forbindelse med det siste prosjektet intensiverte de arbeidet og har laget en endelig versjon.

— Det er nå validert og i bruk, og det ligger ute. Det er flere forskere rundt omkring i egentlig hele verden som har etterspurt dette spørreskjema, sier hun som er godt fornøyd med at de har laget noe som har fått såpass internasjonal oppmerksomhet.

Skjemaet er foreløpig kun laget på norsk med en enkel oversettelse til engelsk.

— Jeg vet det er brukt av noen, men det er ikke den validerte delen av det som er brukt, så vi vil gjerne selv ha kontrollen på den engelske versjonen, fremhever hun og opplyser at de jobber med å oversette og validere en egen fullverdig engelsk versjon.

I tillegg har de samarbeid med spanske forskere om å oversette og validere en spansk versjon som de håper skal være klar i nærmeste fremtid. De har også noen studentprosjekter på å lage versjoner på arabisk og urdu.

— Vi har også fått mye meldinger fra Kina, så jeg vet det er noen som har oversatt det til kinesisk, smiler hun.

— De sa de skulle oversette og validere på kinesisk, men det er uten vår kontroll.

Utover at det er stas at andre vil bruke skjemaet de har utviklet, synes Berge Holm det skal bli interessant å se hvor forskjellige årsakene til etterlevelse vil være fra kultur til kultur.

Brenner for apotekene

Førsteamanuensis Tonje Krogstad har vært apoteker i syv år og er opptatt av apotekenes plass i helsetjenesten, og mye av forskningen hennes tar for seg den.

— Jeg brenner virkelig for apotekene; jeg gjør det. Jeg er primært opptatt av å utnytte kompetansen i apotek bedre, både for å øke helsekompetansen hos kundene, pasientene, men også det at samfunnet skal få øynene opp for all den kompetansen som ligger hos de ansatte i apotekene, påpeker hun.

Hun er spesielt opptatt av reseptfrie produkter og har blant annet forsket på veiledning rundt det.

— Vi ser jo det at kundene bruker ikke nødvendigvis disse produktene riktig. Vi ser også at det er mye dårlig eller svak eller ufullstendig rådgivning, forteller hun.

LES OGSÅ: Manglende oppfølging av bransjestandard for legemiddelmangel

Kundene får ofte dårlige veiledning

En av de siste studiene hun har deltatt i, har handlet om ordningen med veiledning for reseptfri Viagra.

— Finner dere gode resultater for apotekene der?

— Nei. Kundemøtene viste at denne sjekklisten blir brukt litt sånn så som så. Det er mange som tar litt ulike snarveier, og det er veldig mange kundemøter hvor kunden ikke får noe særlig mer informasjon om bruk enn «bare les på pakka», sier hun litt oppgitt.

— Det høres ikke ut som apotekene lever opp til dine forventninger om kompetansen i apotek?

— Vi ser også mye bra, vi gjør det, altså. Det er mange gode kundemøter, og i de kundeintervjuene vi har gjort, så er veldig mange fornøyd med apotekene, presiserer hun som er sikker på at apotekene har et høyere potensial enn det de får frem, og at hun ønsker at forskningen også skal ha et element av utvikling.

— Vi har fått midler nå til en stilling som skal bidra med å se mer på tverrprofesjonell samhandling hvor vi ønsker å styrke apotekenes posisjon, informerer hun.

 

Jeg brenner virkelig for apotekene; jeg gjør det. Jeg er primært opptatt av å utnytte kompetansen i apotek bedre, både for å øke helsekompetansen hos kundene, pasientene, men også det at samfunnet skal få øynene opp for all den kompetansen som ligger hos de ansatte i apotekene.

^{Tonje Krogstad}

 

Nyttig å jobbe tett med sykehusene

Selv har gruppeleder Johannessen Landmark hatt tett samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi ved Oslo universitetssykehus i 25 år.

— Jeg jobber med behandling av pasienter med epilepsi og farmakologiske fremskritt og oppfølging av nye legemidler og oppføling av mange spesielle pasientgrupper, sier hun som føler hun har god nytte av en slik kombinert stilling.

— Jeg kan involvere studenter i forskningsprosjekter fra bachelor til master til doktorgradsstudenter, jeg kan bruke pasientnære, relevante og nye eksempler i undervisningen. Jeg kan også bidra med det jeg kan om undervisning og opplæring til andre faggrupper i tillegg til farmasøyter, både spesialistutdanning for leger og for sykepleiere, men også for psykologer og andre.

— Så jeg vil slå et slag for det med sammenheng mellom undervisning og forskning og det å ha et tett samarbeid ut i virkeligheten og ut der hvor pasienten er: Det er veldig nyttig for oss, det er nyttig for studentene, og det er nyttig for sykehuset. Det er en vinn-vinn-situasjon.

 

I en studie hvor vi spurte pasienter om hvordan de opplevde bivirkninger, så var det 99 prosent av pasientene som klagde over én eller flere bivirkninger hver dag.

^{Cecilie Johannessen Landmark}

 

Mye bivirkninger ved epilepsi

Folk med epilepsi får ofte komplekse behandlinger med flere legemidler; det kan være fem epilepsimedisiner og en håndfull andre, samtidig som det i en del tilfeller også innebærer psykiske utviklingshemminger. Johannessen Landmark jobber mye med klinisk farmakologi og ser på de nyeste legemidlene og regulatoriske prosesser og nye utfordringer som kommer inn med ny og dyr og spesiell behandling. Ikke minst er bivirkninger en utfordring.

— I en studie hvor vi spurte pasienter om hvordan de opplevde bivirkninger, så var det 99 prosent av pasientene som klagde over én eller flere bivirkninger hver dag, og 40 prosent av pasientene ble karakterisert som å ha en bivirkningsoverbelastning. Så det er ikke bare å legge på med nye legemidler. Det er grundige vurderinger som skal gjøres av både effekt og bivirkninger i hvert tilfelle, konstaterer hun.

LES OGSÅ: Epilepsi – hva bør du vite?

(Publisert i NFT nr. 6/2025 side 18-20)