Farmasi i Tromsø har utdannet klinikere i 30 år
Farmasiutdanningen i Tromsø måtte slåss for livets rett, men har nå et sterkt studie- og forskningsmiljø. Og her er det ingen tvil: De er et helsefag som utdanner helsepersonell.

Farmasiutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø fylte 30 år i 2024 og feiret blant annet med en stor jubileumsmarkering i september. Et par måneder senere besøkte vi Tromsø for å høre om tilstanden til 30-åringen og fremtidsplanene. Vi ble varmt mottatt av instituttleder Guro Forsdahl og de to hjemmeavlede farmasøytene, professor Gøril Eide Flaten og studieprogramleder Janne Erikke Mjelle, som i jubileumsåret selv kunne feire 20 år ved universitetet.
— Nå møter du jo oss som er tromsølaga, men vi har også et veldig internasjonalt miljø, påpeker Flaten som nok føler at de har vist tvilerne, som ikke trodde det ville være mulig å bygge et forskningsmiljø langt oppe i nord, feil.
Gjennom årene har de utviklet egne forskere og trukket til seg andre fra hele verden, og hun anslår at de har forskere fra minst 15 forskjellige nasjonaliteter. Både de som nå ser på Tromsø som sitt hjem, og de som er innom for en periode.
— I dag har vi levende internasjonalt anerkjente forskningsgrupper på alle kjerneområdene, så jeg vil si at Tromsø klarte seg kjempebra, sier hun.
— Jeg er kanskje litt inhabil i saken, legger hun leende til.
— Jeg vil si at vi er absolutt et internasjonalt miljø med masse samarbeidspartnere, høyt ansette forskere, i hele verden. I løpet av 30 år har det utviklet seg i en veldig fin retning. Vi har bygget opp noe som vi selv er veldig stolt av og mener er veldig bra, tilføyer Forsdahl.
LES OGSÅ: Forskere i nord samles til krig mot antibiotikaresistens
Farmasi er en helseutdanning
Farmasiutdanningen i Tromsø ble opprettet for å dekke farmasøytmangelen i apotek i Nord-Norge, men de har hele veien lagt stor vekt på sin identitet som helseutdanning, og i den grad det har vært mulig, har de lurt inn det kliniske aspektet av farmasien i pensum.
— Det som har vært et sterkt fokus på studiet her helt siden oppstarten, det var klinisk farmasi; at studentene skulle ut i praksis, og den har utvidet seg mer og mer. Den startet med et par dager, og nå er de ute i flere uker i klinisk praksis, sier Forsdahl.
Det er den kliniske delen som er spesiell for Tromsø; at det tilbys klinisk praksis her. Det var òg en grunn til at jeg valgte å bli
Masterstudent Vera Brekken
Hun trekker frem tidligere instituttleder Thrina Loennechen som viktig for den kliniske satsingen, og senere under besøket møter vi flere av dem som har jobbet hardt for å styrke den siden av utdanningen.
Som en del av den kliniske tankegangen ble farmasi lagt under det daværende medisinske fakultet og er nå en del av Det helsevitenskapelige fakultet.
— Det at vi er en del av helsefag gjør at vår rolle i helsevesenet er tydelig, og det var et helt bevisst valg som ble tatt den gangen farmasi startet opp, fremhever Forsdahl.
— Vi er helsepersonell, legger hun bestemt til.
Mjelle viser til at Farmasibygget er tett på de andre helseutdanningene, at alle de elleve helseutdanningene ved UiT har et felles emne det første året og at det er små forhold: Alt øker sannsynligheten for tverrhelsefaglige samarbeid. I tillegg henger bygningen fast i sykehuset, sykehusapoteket og PET-senteret.
— Det gjør jo at vi har stipendiater som er ansatt på Institutt for klinisk medisin og jobber på PET-senteret, men har kontor hos oss. De kan vase rundt i sine joggesko uten å trenge å ha på seg goretex bare for å skifte bygg, sier Eide Flaten.
— For du overlever ikke Tromsø uten goretex, smiler Mjelle.
LES OGSÅ: I kjernen av PET-senteret
Studentene lokkes av det kliniske
Universitetet merker at mange av studentene er interessert i det kliniske og tror den kliniske satsingen har en viss rekrutteringseffekt, spesielt på masternivå. Rundt halvparten av masterstudentene skriver en kliniskrelatert oppgave.
— Mange av dem som har tatt bachelor på et annet universitet, sier de valgte Tromsø akkurat på grunn av det, understreker Mjelle.
LES OGSÅ: Studenter drømmer om kommunefarmasi
Bachelorstudent Margrethe Helmersen og masterstudent Vera Brekken kikker innom mens vi snakker. Brekken slår fast at hun trives godt på farmasistudiet i Tromsø og skryter av miljøet, blant studentene, men også mellom studenter og ansatte, som hun tror skyldes størrelsen og at de har et eget bygg. Det var aldri noe spørsmål om å søke seg til et annet sted for å ta master, og for egen del kan hun helt klart bekrefte det Mjelle sier.
— Det er den kliniske delen som er spesiell for Tromsø; at det tilbys klinisk praksis her. Det var òg en grunn til at jeg valgte å bli, sier hun.
Bachelorstudent Helmersen stemmer i.
— Jeg trives veldig godt. Det er et artig miljø, men også veldig trygt og behagelig studentmiljø, og jeg setter veldig pris på det.
Hun verdsetter også den kliniske siden av farmasien, men på en litt annen måte.
— Jeg hadde hørt om farmasi, men visste ikke helt hva det innebar. Men det er noe jeg liker og en type pasientkontakt som passer meg mye bedre enn for eksempel medisin, poengterer hun.
Mye internasjonalt forskningssamarbeid i nord
Institutt for farmasi (IFA) har mange større og mindre samarbeid med forskere rundt i hele verden. Av de større er en sammenslutningene av ti nordiske farmasiinstitusjoner som først tok form av Nordic POP (Patient Oriented Products) som fikk 42 millioner kroner til å se på forskjellige aspekter av persontilpasset medisin, og som i 2025 blir videreført i NordicPharmaTrain (Nordic Pharmaceutical Translation and Innovation) som har fått 20 millioner kroner til å eksplisitt jobbe med mobilitet og samarbeid innen nordisk farmasi med vekt på unge forskere.
Alle de seks forskningsgruppene på instituttet deltar, men det er professor Gøril Eide Flaten i forskingsgruppen Drug Transport and Delivery, som i tillegg til å lede en av arbeidspakkene i prosjektet, er sammenslutningens nøkkelperson i Tromsø.
— Der har vi fått ganske rause midler, ikke til lønn, men til å flytte folk mellom institusjonene. Så plutselig er IFA medlem av en kjempestor forskningsgruppe som har mange instrumenter vi kan benytte oss av, og det gjør at vi har tilgang til utrolig masse infrastruktur, men også utrolig masse kunnskap og erfaring fra dyktige forskere i hele Norden. Det har vært skikkelig, skikkelig bra, konstaterer hun.
LES OGSÅ: Bergensfarmasien sprer sine globale vinger
Nordic POP har også gjort det mulig for å arrangere flere internasjonale workshops i Tromsø.
— Til våren skal vi i samarbeid med galeniskmiljøet ved Universitetet i Oslo også arrangere en workshop der mukusmembraner og utvikling av formuleringer som har mukus som target/mål er tema. Da henter vi inn internasjonalt veldig anerkjente forskere som inviterte foredragsholdere. Dette gir oss en unik mulighet til å danne grunnlag for fremtidige forskningssøknader og enda mer internasjonalt samarbeid, tilføyer hun.
UiT har sendt mange forskere, hovedsakelig stipendiater og yngre forskere, ut til de andre institusjonene, men instituttet i nord har godt renommé i tillegg til at Tromsø er eksotisk og fristende, så mange har også kommet til dem.
— Det har gjort at instituttet har blomstret.
Rekrutteringsutfordringer
De tre ansatte farmasøytene gleder seg over skryt fra studenter og er smertelig klar over at de har behov for å få frem hvor bra studiested de er. Årskullene blir mindre, farmasi sliter litt med at det er ukjent for mange unge, og ved alle utdanningene har søkertallene gått ned, men de merker det mest i nord.
— Vi er optimistiske, men det er klart det er noen utfordringer. Det er ikke lenger slik at det er fulle ventelister, sånn som det var før. Masterkullet fyller vi opp. På bachelorkullet ser vi at kullene blir mindre etter hvert, sier Forsdahl som opplyser at de tar inn opptil 50 på bachelor og 36 på master.
— Det må vi bare innse at det kommer til å bli fremover. Så det med studentrekruttering er noe vi setter veldig fokus på, sier hun og nevner mentorordningen og karrieredagen som konkrete tiltak for å gjøre farmasistudiet i Tromsø enda mer attraktivt.
Samtidig er de ikke spesielt bekymret. De har en solid base med studenter fra en stor omegn, i tillegg er det mange som velger å reise hele veien til Tromsø for å oppleve noe litt annerledes i løpet av studietiden eller fordi de er spesielt interessert i friluftsliv.
— Og så er det jo vi som er best, konstaterer Flaten med glimt i øyet.
LES OGSÅ: Færre studenter søker på farmasi i 2024
Tvilte på at UiT kunne bygge farmasøytisk forskningsmiljø
På slutten av forrige årtusen var det ikke alle som så behovet for en farmasiutdanning i Nord-Norge, men det var mangel på farmasøyter, og etter flere års arbeid ble utdanningen opprettet i 1994.
— Det var noen ildsjeler som jobbet hardt for det, sier Forsdahl og trekker frem Gunvor Solheim, Nina Refsum, Jarle Aarbakke og Liv Unni Naalsund som viktige i forkant og under oppbyggingen av utdanningen. Ikke minst var tidligere nevnte Loennechen viktig.
— Hun hadde en visjon.
I dag har vi et levende internasjonalt anerkjente forskningsgrupper på alle kjerneområdene, så jeg vil si at Tromsø klarte seg kjempebra.
Gøril Eide Flaten
Noe av det som ble trukket i tvil i forkant, var hvordan de skulle klare å bygge et forskningsmiljø i en region hvor de ikke hadde nok farmasøyter til å fylle apotekene engang.
— Men det gikk veldig bra. Man hentet inn folk fra flere steder.
Nordlendingene hentet inn folk fra Tyskland, som bygde opp galenisk, og fra Sverige for å etablere samfunnsfarmasi og legemiddelkjemi. Til det kliniske fikk de god hjelp fra Skottland, mens farmakologien ble håndtert av lokale krefter.
I 1998 fikk farmasi sin egen bygning.
— Det har vært veldig viktig for samholdet og samarbeid og studentmiljøet.
Studiet startet med 20 plasser, men fikk tidlig 35 hvor det har holdt seg siden, men de tar jevnlig opp litt flere på bachelor. Studiet var femårig integrert
cand.pharm.-utdanning de første årene, men gikk i 2012 over til å tilby et 3 + 2 bachelor- og masterprogram i farmasi.
Det at vi er en del av helsefag gjør at vår rolle i helsevesenet er tydelig, og det var et helt bevisst valg som ble tatt den gangen farmasi startet opp.
Vi er helsepersonell!
Guro Forsdahl
Den første doktorgraden som ble avlagt ved Institutt for farmasi (IFA), var i 2004. I starten gikk det lenge mellom doktorgradene, men det har tatt seg opp, ved siste telling var de på 71, og nå har de rundt 20 stipendiater til enhver tid.
— I årene som har gått, har instituttet utviklet seg, og IFA kan i dag skilte med å ha sterke forskningsmiljø innen flere fagområdet. Vi har en ganske stor portefølje av eksternt finansierte prosjekter fra ulike finansieringskilder. Vi er ett av de instituttene ved Det helsevitenskapelige fakultet som får til mye, vurdert ut fra eksternt finansierte prosjekter, oppsummerer Forsdahl.
Hun viser til at de seks forskningsgruppene, Cellesignalering og målrettet terapi, Clinical Pharmacy and Pharmacoepidemiology (IPSUM), Computational Pharmacology, Drug Transport and Delivery (DTD), Forskningsgruppe i naturstoff- og legemiddelkjemi og Microbial Pharmacology and Population Biology (MicroPop), har anerkjente forskere og solid forskning på alle farmasiens områder.
LES OGSÅ: Betent diskusjon om kvalitet på farmasiutdanningene
Fremdeles farmasøytmangel i apotekene i nord
Til tross for det som virker som en stor suksess, har det ikke blitt mindre vanskelig å fylle nordnorske apotek med farmasøyter.
— Vi har fremdeles en jobb å gjøre, medgir Flaten.
— Farmasøytene brukes til så utrolig masse mer enn å jobbe på apoteket, og det er vel det som er noe av utfordringen. De har mange muligheter. Det er så mange problemer vi kan løse med farmasøyter, smiler hun.
— Alle, fastslår Kjell H. Halvorsen som har kommet for å hente oss og fortelle oss mer om apotekpraksisen og den kliniske praksisen som han og Beate Hennie Garcia har hatt ansvar for og bygget opp de siste årene.
— Det er en fin konklusjon, ler Flaten.
— Farmasi i Tromsø har løsningen på alle problemer.
Gründerne bak Medisindagboka har sin utdannelse fra UiT. Les mer om dem her.
Stor vekt på klinisk praksis ved UiT
Farmasiutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet har hatt klinisk fokus i alle år, men da de la om til 3 + 2, ble den kliniske vinklingen ytterligere styrket.
— I 2012, da vi ble ansatt, ble det innført en ny studieplan. Ett av de nye emnene som skulle utvikles, het da Avansert klinisk farmasi. Da vi begynte å utvikle dette emnet, så tenkte vi at for at dette skulle være avansert klinisk farmasi, måtte studentene da ut og jobbe mer direkte med pasienter, og også samarbeide enda mer med annet helsepersonell. Så da begynte IFA å jobbe for å få studentene ut i klinisk praksis. Dette var nytt, for farmasistudenter har tradisjonelt sett kun vært ute i apotekpraksis. Så det vi gjorde de første to årene sammen med instituttleder, var rett og slett å jobbe politisk på de ulike utdanningene og på helsefakultetet for å få dem til å skjønne at farmasistudentene også måtte ut i klinisk praksis, på lik linje med de andre helsestudentene, forteller farmasøyt og professor Beate Hennie Garcia, som sammen med farmasøyt og førsteamanuensis Kjell H. Halvorsen ble ansatt like etter omleggingen og har hatt ansvaret for praksis- og den kliniske undervisningen.
LES OGSÅ: Klinisk praksis – en veletablert undervisningsform i Tromsø
Klinisk praksis i kommune og på sykehus
I 2014 var de første seks farmasistudentene ute i praksis på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Alle var enige om at det var en suksess, og nå er det tiende året studenter er ute på UNN i sju ukers klinisk praksis. Tre dager i praksis, én dag med tverrfaglige seminarer og én dag med oppfølging av det studentene opplever i praksisen.
Det tok litt tid å etablere praksisplasser, og de har fremdeles ikke plass til alle studentene på sykehuset.
— Vi så ganske tidlig at det ble behov for å bruke andre praksisarenaer, så da var vi i kommunikasjon med Tromsø kommune, forklarer Garcia.
Kommunen har bygget opp klinisk farmasi i hjemmetjenesten. Det startet med et prosjekt, men de har etter hvert ansatt flere farmasøyter, og de er nå fem i Tromsø kommune som veileder hennes studenter i klinisk praksis.
LES OGSÅ: Klinisk praksis for farmasistudenter ved UiT
Unikt i Tromsø
Nå får utdanningen som oftest plassert de som ønsker det i kommunen og resten er på sykehuset, men Garcia har et ønske for fremtidens kliniske praksis.
— Jeg ønsker egentlig at studentene får oppleve begge, både sykehus og kommunen. Det er to helt forskjellige praksisarenaer, utfordringene er annerledes, og måten man jobber på som farmasøyt er annerledes, sier hun og ser for seg at de kunne vært halve tiden på sykehus og halve tiden i kommunen.
Andre utdanninger kan ha litt mer enn apotekpraksis, men farmasiutdanningen i Tromsø er unik i at studentene er direkte knyttet til sykehuset og fullintegrert i samme praksissystem som de andre helsefagstudentene. Kliniske farmasøyter fra sykehusapoteket er med som en samarbeidspartner innen farmasifaglig veiledning av studentene, noe de mener er avgjørende for kvaliteten.
NFT har også besøkt kommunefarmasøytene i Tromsø. Les om dem her: Mirakelfarmasøytene i Tromsø
Farmasistudentene blir kjent med medisinstudentene
Garcia opplyser at de tverrfaglige seminarene de har på mandager sammen med medisinstudenter under praksisen, har vært et krevende puslespill å få på plass, men det har blitt godt mottatt av studentene.
— Det får utrolig gode tilbakemeldinger fra begge gruppene. Farmasistudentene sier de synes det er så fint å bli lyttet til, og legestudentene sier at de faktisk ikke visste at farmasistudentene kunne de her tingene, smiler hun og legger til at hun ønsker seg sykepleierne inn i det også.
— Beate har gjort en kjempejobb for å få det til, skyter Halvorsen inn.
Han håper de vil se effekt av den tverrfaglige studieopplevelsen ute i sykehusene etter hvert som helsepersonellgrupper har blitt bedre kjent med hverandre under studiet. Det vil blant annet være viktig for å få til den mye omtalte oppgaveglidningen i helsevesenet.
— Vi klarer kanskje til en viss grad inne på universitet å promotere det, men så må du ut i et system som ikke er like godt tilrettelagt for det. Så utviklingen av tverrfaglig samarbeid rundt pasientene er en jobb som kan ta mange år. Det handler om å bruke rett kompetanse på rett sted og til rett tid. Det er jo for eksempel flere oppgaver som farmasøyter gjør her i Norge, som ville være teknikeroppgaver i Skottland. Vi er på jakt etter å få satt alt i et bedre system, poengterer han.
Forsker også på det kliniske
Derfor er det også viktig at det ikke bare er undervisningen i Tromsø som legger stor vekt på det kliniske.
— For å finne ut hvordan farmasøyten skal jobbe der ute i primærhelsetjenesten, så må vi ha forskning på hvor skoen trykker, presiserer Garcia.
— Hva slags pasientgruppe er det som trenger oss? Hvilken setting skal vi være i? Er det i overgangsfasene eller når de kommer hjem? Eller er det samarbeid mellom legen og farmasøyten? Eller er det samarbeid mellom sykepleierne og farmasøytene? Hvordan skal vi jobbe i det fremtidige helsevesenet? Så der har vi nå noen forskningsprosjekt som prøver å finne ut hvordan vi skal jobbe mer smart og utnytte farmasøytkompetansen bedre, sier hun.
De har flere kliniske prosjekter gående, og Halvorsen påpeker at de akkurat nå har utlyst to stipendiatstillinger til et prosjekt hvor de skal fokusere på samarbeidet mellom fastleger og apotekfarmasøyter. De krysser fingrene for at de skal få gode søkere til det som ligger an til å være både interessant og viktig prosjekt for farmasøyter og farmasien. Til tross for at klinisk farmasi er populært, er det ikke alltid så lett å finne stipendiater.
— Vi må ha noen som har en grunnforståelse av helsevesenet fra før, og så må de kunne snakke og forstå norsk. Disse kandidatene er ofte ikke helt nyutdannet, de har kanskje vært ute og jobbet litt, og da er det vanskelig å få rekruttert med dårlige lønninger i universitetssektoren, sier han.
LES OGSÅ: Apotekene utfører mye klinisk farmasi
Lokale og internasjonale på UiT
Farmasi ved UiT har et stort forskningsmiljø med forskere fra hele verden.
To av de som utgjør den internasjonale og unge delen av forskningsmiljøet på Institutt for farmasi, er Christopher Frøhlich og Sybil Akua Okyerewa Obuobi.
Frøhlich har nylig fått Pris til yngre forskere fra universitetet for forskning på høyt nivå, godt tilslag på ekstern finansiering og publisering i prestisjetungt tidsskrift. Han har hatt det meste av sin åtte år lange karriere i Tromsø knyttet til farmasi selv om han opprinnelig er utdannet kjemiker.
— Men han er vår, slår instituttleder Guro Forsdahl fast med et smil.
Biofilm og resistensutvikling
Frøhlich jobber på flere prosjekter, hovedsakelig ved Helse Nord hvor han har sett på hvordan biofilm påvirker bakterienes resistensutvikling, og ved Senter for nye antibakterielle strategier (CANS) hvor han har sett på hvordan enzymene hjelper bakteriene i deres kamp mot antibiotika, og hva som kan gjøres med det.
— Alt handler om resistensutvikling og å forstå hvordan bakterier kan utvikle resistens på forskjellige måter og forstå de molekylære prinsippene som ligger bak resistensutvikling, forklarer han.
DNA-nanopartikler til sårbehandling
Sybil Akua Okyerewa Obuobi, eller «ho Sybil» som hun blir omtalt av de lokale, kom til Tromsø som postdok med midler fra EU-stipendet Marie Skłodowska-Curie. Hun har også fått Pris til yngre forskere, er en aktiv formidler av forskningsresultatene sine og er i ferd med å bygge opp sin egen lille forskningsgruppe med finansiering fra Tromsø Forskningsstiftelse.
Hennes forskning handler om hvordan modifiserte DNA-nanopartikler kan trenge gjennom biofilm og bidra til sårbehandling.
— Vi har vist tidligere at disse materialene hjelper såret å hele, sier hun.
Her kan du se filmen forskningsgruppen har fått laget for å illustrere hvordan de takler biofilm.
Trives i nord
Begge trives godt med å kunne jobbe i et lite forskningsmiljø hvor det er lett å jobbe tverrfaglig, spesielt den tette kontakten med sykehuset er viktig, men som samtidig har gode kontakter rundt i hele verden. Frøhlich kommer fra Tyskland og jobbet i farmasøytisk industri før han fant ut at han ville prøve noe annet og har ingen planer om å forlate Tromsø med det første, men våger ikke å kalle seg tromsøværing foreløpig.
— Ikke ennå. Jeg tror det trengs tre generasjoner, ler han.
Jeg falt noen ganger i snøen, så det var nok. Jeg holder meg unna aktiviteter hvor jeg kan brekke ben.
Sybil Akua Okyerewa Obuobi
Okyerewa Obuobi kommer opprinnelig fra Ghana hvor hun tok bachelor i farmasi. Hun har master fra England og ph.d. fra Singapore og har vært i Tromsø i fem år. Hun kom til Tromsø med familien sin og trives godt.
— Her er jeg veldig fornøyd med work-life balance, fordi jeg kan også ta vare på familien min. Det er fint å kunne arbeide i et godt miljø og ha tid til å oppdra datteren min. Begge deler gjør at dette stedet er optimalt for meg på dette tidspunkt i karrieren.
Hun synes det er fascinerende med snø og kult å se folk gå på ski, og datteren er glad i å ake, men hun holder seg mest på tørr grunn.
— Jeg falt noen ganger i snøen, så det var nok. Jeg holder meg unna aktiviteter hvor jeg kan brekke ben, smiler hun.
Galenisk dynamo
På vår tur gjennom farmasibygningen i Tromsø går vi innom sterillaben hvor studentene er i full gang med å lære om produksjon og kvalitetsarbeid.
Ikke noe av det som studentene lager av øyedråper og injeksjonsløsninger skal noen gang inn i et menneske, men alle er forskriftsmessig pakket inn og vasket. Vi blir også tildelt en frakk og maske før vi går gjennom slusene og inn til studentene som er dypt fokusert i arbeidet ved avtrekksskapene og LAF-benkene.
Årets kull er det 13. som har sterilkurs i Tromsø, og i alle år har Ole Kristian Hjelstuen fra Inven2, som er ansatt i en bistilling ved UiT, tatt turen nordover for å dele sin kunnskap om produksjon.
— For meg er det en personlig motivasjon, både å møte positiv energi i studenter og innsikt, altså oppdatering i faget. Selv i en hektisk hverdag da jeg jobbet i GE og var leder for global utvikling, så var det å være her en liten stund av året noe som ga meg positiv energi. Og så synes jeg at jeg har mange eksempler fra virkeligheten og de tingen jeg selv har opplevd som kan gjøre at studenten får noen flere knagger å henge kunnskapen på enn bare bokkunnskap. Det er det jeg føler jeg kan tilføre, påpeker han.
Med industrierfaringen og -kunnskapen hans ser han behovet for den kompetansen studentene utvikler på laben, og han skryter av hvordan faget har blitt bygget opp ved UiT.
— Her i Tromsø er galenisk eller denne type fagområde med den teknologiske fagdelen av farmasien blitt veldig sterk, og vi har lykkes med det som på en måte har vært drømmen: Et studium med folk som har gått gradene gjennom utdanningen og blir professorer til slutt. Det har de virkelig lykkes med, og da skaper man en litt annen styrke i avdelingen enn når det er nye folk som er her som hospiterer, er professorer for en kort tid og drar videre, sier han og viser blant annet til Gøril Eide Flaten og Ann-Mari Holsæter.
— Det er mye bra som skjer på Institutt for farmasi, men akkurat galenisk har virkelig blitt en dynamo etter mitt syn.
(Publisert i NFT nr. 1/2025 side 10-17.)