Mennesker har alltid hatt en sterk idé om at de selv har en god forståelse av hvordan verden fungerer, og møter ikke alltid motstridende syn med åpne armer. Majoriteten i farmasimiljøet er ganske enig om det grunnleggende i farmasien og er fort kritisk til folk som er skeptisk til vaksiner eller som har stor tro på rusmidlers helende virkninger.

Da mener filosof og professor i medisinsk etikk ved Oslomet – storbyuniversitetet, Ole Martin Moen, at det kan være nyttig å minne seg selv om at legemiddelbruk som nå er ukontroversiell, en gang har vært allment fordømt. Vi skal ikke lengre tilbake enn oppfinnelsen av p-pillen og anestesimidler, for å se et legemiddel som de fleste nå bruker med største selvfølgelighet, skapte, og til dels ennå skaper, store kontroverser.

— Sannsynligheten for at det er flere her som hadde risikert å havne i et fangehull resten av livet eller bli brent på en stake, den er ganske betydelig, sa Moen da han holdt et av foredragene som vakte mest engasjement hos farmasøytene på Farmasidagene som i år ble avholdt 14.–15. november i Oslo Kongressenter Folkets Hus.

Det var mye interessant på Farmasidagene 2024. Les flere artikler her.

Farmasi er trolldom

Moen viste til at «farmasøyt» kommer fra et gammelt gresk begrep og har eksistert lenge, men tidligere brakte det med seg litt andre konnotasjoner enn «noen som selger deg ting i apoteket». Det beskrev i større grad noen som drev med mystiske ting det ikke var så lett å forstå og som kunne være ganske skummelt. Han viste til at de greske ordene «farmakeia» (farmasi) og «farmakos» (farmasøyt) ofte nevnes i Det nye testamentet, oversatt som «trolldom» og «trollmann», og han siterte en mer ordrett oversettelse fra Johannes' åpenbaring:

— Farmasøytene, avgudsdyrkerne og alle løgnerne: Deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel.

 
Sannsynligheten for at det er flere her som hadde risikert å havne i et fangehull resten av livet eller bli brent på en stake, den er ganske betydelig.

 

Hva tar vi systematisk feil av i dag?

Moens poeng er at hvis vi husker dette, så kan det være mulig å unngå de samme feilene, for eksempel når vi fnyser av de som ønsker å ta i bruk ketamin, MDMA og psykedelia som terapi.

— Vi kan spørre oss om vi tar feil i vår fordømmelse av noen former for medikamentbruk nå i dag. Skal vi være historisk bevisste, må vi være klar over og nesten forvente, at det er ting vi tar systematisk feil av også nå i dag.

Moen trakk også frem dopinglisten som skaper et kunstig skille mellom doping og legemidler: Noen viktige og mye brukte legemidler, som testosteron og Ritalin, blir demonisert i en annen setting. En av posterne presentert under Farmasidagene viser en studie som avdekker en kunnskapsmangel blant norske apotekfarmasøyter om antidopingregler, siden under 50 prosent kunne identifisere legemidler som inneholdt stoffer på Wadas forbudsliste.

Farmasøytansvar å vokte underholdningsindustriens regler?

Moen stilte spørsmål ved om det er farmasøytens jobb å opprettholde regler en del av underholdningsindustrien har laget for seg selv. Han viste til at i de etiske retningslinjene for farmasøyter står det at de skal respektere pasientens autonomi, personlige integritet, kulturelt eller verdimessig baserte syn på helse og behandling.

— Det synes for meg å stå ganske i motsetning til å arbeide med å gå rundt på treningssenteret for eksempel å prøve å avsløre om noen privat har drevet med det vi kaller doping, sa han.

Han erkjente at det kan være fornuftig å avise de medikamentene vi omtaler som narkotika eller doping, men det må ikke gjøres bare fordi noen kaller det doping og narkotika.

— Hvis vi skal avvise dem, må vi gjøre det på en faglig solid måte, og vi må være godt innforstått med at de tingene vi driver med i dag, har en dag vært veldig kontroversielle, og da ville vi ha blitt fordømt om vi gjorde det. Vi må ha en sensitivitet overfor det, når vi fordømmer ting i dag.

(Publisert i NFT nr. 9/2024 side 13-19.)