Farmasøytisk Bridgeklubb nærmer seg hundre år

Farmasøytisk Bridgeklubb ble dannet i 1933 og er en av de eldste bridgeklubbene i Norge – muligens den eldste. Engasjementet rundt klubben har gått i bølger, og de siste årene har vært en bølgedal med i overkant av 20 aktive og rundt tre bord, 12 spillere, på turneringene. Storhetstiden var på 1950-tallet hvor det kunne være turneringer med 52 spillere. President Karen Marie Ulshagen og turneringsleder og kasserer Ola Lones drømmer om at bridge også skal få sin Magnus Carlsen-effekt.

— Jeg må vel tro at vi er en litt utdøende rase, erkjenner Lones.

— Men vi må holde ut til vi når hundre, smiler han.

— Ja, vi må bli hundre, legger Ulshagen til med et smil.

Feiringen av 90-årsjubileet i fjor var relativt beskjedent med marsipankake og litt ekstra stas på middagen etter generalforsamlingen. Når de skal feire hundre år i 2033, lover de en betydelig større fest, selv om det kan hende at det samtidig blir klubbens gravøl.

Farmasøyter driver med mye annet på siden og vi har høytpresterende farmasøyter både i fotball og bordtennis. 

Champagneturnering

NFT møter de to bridgespillende farmasøytene før årets store turnering: Champagneturneringen. Tidligere hadde de Tinnfatturneringen. Da ble det servert smørrebrød på tinnfat, og vinnerne fikk med seg fatene hjem. I 2019 gikk de over til champagne, og nå får vinnerne både flaske og innhold med seg hjem.

 

Vi kalte det farmasøytisk bridge- og rekrutteringsklubb. Det var flere apotekere som spilte, og det var viktig å bli kjent med dem.

^{Ola Lones}

 

For tiden spiller de i kantinen til Norsk helsenett på Skøyen hvor Lones jobber. Klubben har levd en omflakkende tilværelse, og gjennom årene har de lånt lokaler av både Norges Farmaceutiske Forening, Statens reseptarhøgskole, Apotekforeningen og Farmasøytisk institutt.

Lover hjelp og godt humør til nye spillere

Rekrutteringsproblemer er ikke noe uvanlig for bridgeklubber, men Ulshagen tror flere ville spilt hvis de visste mer om spillet.

— Vi synes det er gøy, vi som er her, sier hun og oppfordrer alle farmasøyter til å komme og bli med en gang for å se hvordan det er.

— Det er lavterskel. Du får lov til å ha huskelapp, og vi hjelper deg. Og er det interesse, så holder vi litt opplæring og kurs, sier hun og påpeker at nysgjerrige kan komme i kontakt med dem gjennom klubbens nettsider eller facebookside.

— Og vi synes absolutt at de som har vært med før og har gitt seg, burde komme tilbake, føyer Lones til.

Ulshagen understreker at det er mindre alvorlig nå enn det var i en periode.

— Jeg tror vi har en lettere tone. Det var litt alvorlig synes jeg, da jeg kom inn første gangen.

Bildet er heller ikke bare dystert. Deltakelsen har vært ganske stabil i mange år, og det skal ikke komme til så mange nye før de nærmer seg gode, gamle tider. Det dukker også opp nye medlemmer med jevne mellomrom. Ulshagen skryter av Lones som har vært flink til å holde kurs og lokke inn nye spillere. Han har også blitt utnevnt til æresmedlem for sin innsats for klubben gjennom 40 år.

Alle andre kortspill blir kjedelige etter bridge

De to farmasøytene kan ikke skjønne hvorfor ikke flere spiller bridge.

— Det er veldig gøy, altså, når du blir bitt av basillen, sier Ulshagen.

Hun og mannen spilte en periode etter studier og før barn og karriere fylte all tid. Hun kom tilbake til spillet for fem år siden, og spiller nå i tillegg mye på nett. På veien til Skøyen i bussen spilte hun bridge på telefonen.

— Når man lærer seg bridge, så blir alle andre kortspill kjedelige, vet du. Jeg spiller nødig amerikaner lenger, for det er for dumt, smiler Lones som har spilt siden han var student.

— Du kan selvfølgelig være ganske flink til å spille amerikaner òg, men bridge er på et annet nivå, poengterer Ulshagen.

Det store skillet fra andre kortspill er at bridge har et mye mindre flakselement og er mer avhengig av spillerens egenskaper. Det sammenliknes ofte med sjakk og er det nest største såkalte tankespillet i verden. Det er nok mang en bridgespiller som har sett med misunnelse på populariteten sjakk har fått.

Farmasøytisk bridge- og rekrutteringsklubb

Mens vi prater kommer klubbens materialforvalter Gunn Skogseth med nybakte kanelsnurrer. Som litt under halvparten av klubbens spillere er hun ikke farmasøyt. I starten var det streng justis. Da var det kun farmasøyter som fikk delta. Etter hvert har det blitt mer og mer liberalt, og klubben er i praksis åpen for alle. Men de fleste er enten inngiftet i farmasien eller jobber i noe tilstøtende. Skogseth jobber med Reseptformidleren i Norsk helsenett.

Etter hvert kommer de andre spillerne strømmende til. Farmasøyt Karl Arne (Kalle) Wærnhus kommer sammen med en annen ikke-farmasøyt, Pål A. Sommernes. Sommernes er ivrig etter å finne ut om journalisten har fått skikkelig innsideinformasjon.

— Kalle, fikk du ditt apotek fordi du var medlem av bridgeklubben? Var det ikke sånn at du måtte være med i bridgeklubben for å få et godt apotek, ler han og ser ertende på farmasøytene i klubben.

— Du må ikke tro på det han sier, ler farmasøyt Nina Refsum.

Lones ler, men legger til at det ikke er noen tvil om at bridgeklubben, som alle andre sosiale klubber, har vært viktig for å bygge nettverk.

— Vi kalte det farmasøytisk bridge- og rekrutteringsklubb, forteller han med et smil.

— Det var flere apotekere som spilte, og det var viktig å bli kjent med dem.

Sosialt og matematisk

Nettverksbygging til tross, Ulshagen og Lones tror det er andre grunner til at bridge historisk har vært populært blant farmasøyter.

— Farmasistudiet har alltid vært et veldig sosialt studium, og man følger hverandre kullvis de fem årene fra man begynner på Blindern til man uteksamineres. Så du blir godt kjent, og det gjenspeilte seg både på aktiviteter og ekteskapsstatistikken, smiler Lones.

Han anslår at da de to studerte, så spilte nesten halvparten av studentene bridge.

Ulshagen minnes at det var en gjeng som satt og spilte bridge stort sett i alle pauser. I tillegg til det sosiale tror hun bridge har et element til som tiltrekker seg farmasøyter.

— Det har jo et snev av matematikk i seg, de som er gode, de regner sannsynligheter for ulike fordelinger, ikke sant. Og farmasi, det er jo et naturvitenskapelig studium – var mer matematisk før kanskje – men det er realfagshoder som søker seg på farmasi.

Festutfordringer under den andre verdenskrig

Stemningen i klubben er god, og praten går om både bridge, dagsaktuelle tema og klubbhistorie. Tidligere æresmedlem Nils Oma blir minnet ved sitt kallenavn «3 grand Oma» for sin tendens til å melde akkurat det. Vi får også servert noen historier om tidligere jubileumsfester som tydelig gikk litt villere for seg enn 90-årsdagen i fjor.

Lones startet det året klubben feiret 50, og det var et stort selskap. De spurte Apotekernes Fællesindkjøp (AF) om lokaler, og sjefen ved AF ga dem en treretters middag og fri drikke på kjøpet.

—  Og så var det polstreik det året, så det var helt umulig å få tak i drikke, men da sa han: Det er ikke noe problem, jeg bare ringer filialen vår i Danmark, så er det i orden, ler Lones.

Tilgang på drikkevarer har tydelig vært et tema for klubben som også feiret tiårsjubileum under krigen, og råvarer til et selskap ikke var så lett å få tak i.

«Rødvinen ble for en stor del kjøpt på resept på apotek, og til slutt var det 1/2 flaske pr. medlem. Kaffe ble samlet inn skjevis blant medlemmene. Egg skaffet vi oss ved å bytte med oleum piscium. Grønnsaker leverte medlemmene utover høsten. Ella skaffet fløte fra landet. Og Helstad, han fikk fatt i hovedretten: storfugl. Jo, det var tider», står det i senere jubileumsskrift.

«Hvor de øvrige drikkevarene kom fra, er heldigvis utelatt», legges det til.

Etter hvert trekkes makkerpar for turneringen – vanligvis er det faste par, men det er egne regler for Champagneturneringen – og praten går mer over i å planlegge strategier frem til turneringsleder Lones setter i gang spillet, og stillheten senker seg over bordene.

(Publisert i NFT nr. 5/2024 side 30-32.)