Farmasøytisk institutt får studenter med svake norskkunnskaper
Farmasøytisk institutt ved UiO opplever at de får inn noen studenter med for svake norskkunnskaper og ser på mulige tiltak.
I forbindelse med at Universitetet i Oslo (UiO) jobber med ny språkpolitikk, har flere helsefakultet påpekt at noen studenter mangler nødvendig språkkunnskap når de starter ved utdanningene.
Det gjelder også Farmasøytisk institutt som ifølge Uniforum har et vedvarende problem med studenters svake norskkunnskaper.
— Det vi opplever er at noen kommer inn hvert år uten å være gode nok i norsk, både skriftlig og muntlig, sier utdanningsleder ved Farmasøytisk institutt Anne Berit C. Samuelsen på uniforum.no.
Hun påpeker at all undervisningen foregår på norsk, at studentene trenes opp i å kommunisere om legemidler på norsk, og at studenter med mangelfulle norskkunnskaper vil slite med å gjennomføre studiet.
LES OGSÅ: Farmasøyter fyller sommerskolen på UiO
Farmasøyter må ha høyt språknivå
Samuelsen gjør det klart at det ikke er aktuelt å uteksaminere helsepersonell som ikke har et godt nok språk til å kommunisere presist med pasienter.
— Farmasøyter må ha tilstrekkelige kommunikasjonsferdigheter både skriftlig og muntlig for god profesjonsutøvelse og for å unngå uønskede hendelser som følge av manglende språkferdigheter. Norskferdighetene som kreves ligger derfor på et høyt nivå, noe vi informerer søkere om på nettsidene til studieprogrammet, sier hun til Uniforum.
Vurderer språkkrav
Det har blitt vurdert om det bør stilles ekstra krav for å sikre språkkunnskapene.
— Vi har jobbet mye med å se på hvordan vi kan prøve å gjøre noe med det faktum at noen kommer inn med for svakt språk. Det har tidligere blitt vurdert om det skulle settes karakterkrav i norsk fra videregående skole, men ble konkludert med at dette ikke ville gi den ønskede effekten. For søkere med utenlandsk utdanning stiller Samordna opptak krav til bestått norsk, og kan hende kunne man se nærmere på disse kravene, sier hun.
Hun mener det er grunn til å vurdere språktest, men at det vil være ressurskrevende.
Hun påpeker at utdanningen inneholder mye kommunikasjonstrening som bidrar til språktrening, men språkopplæring utover det, er det ikke plass til.