Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet startet med forberedelser til å etablere fagprøve for farmasøyter og har bedt utdanningsinstitusjoner for de andre fagene som har fagprøve og farmasiutdanninger om innspill. 

«Helsedirektoratet har i de siste årene registrert en markant økning i antall søknader om autorisasjon som reseptarfarmasøyt og provisorfarmasøyt fra søkere med utdanning gjennomført utenfor EØS-området. Helsedirektoratet har derfor tidligere anbefalt at det opprettes fagprøve også for farmasøyter.» skriver de i brevet.

Formålet med fagprøven er å sikre at kandidaten har kompetanse til å utøve yrket i Norge.

LES OGSÅ: Farmasøyter fyller sommerskolen på UiO

Ønsket av farmasiutdanningene

Alle farmasiutdanningene i Norge, UiT- Norges arktiske universitet, Nord Universitet, NTNU, Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO) og Oslomet- storbyuniversitetet, er samlet i Nasjonalt fagorgan for Farmasi og støtter forslaget om en nasjonal fagprøve for reseptar- og provisorfarmasøyter. 

«Vi mener at det vil være problematisk om autorisasjon gis på annet

grunnlag enn det som er kravet for våre egne reseptar og provisorfarmasøyt, og det som er regulert i EU direktiv og nasjonal forskrift for farmasøytutdanningene.» skriver Nasjonalt fagorgan for Farmasi i sitt innspill.

Erfaring fra utdanningene som tar opp studenter, med fullført høyere utdanning i farmasi utenfor EØS viser at det er et behov for en kvalitetssikring av kompetansen.

«Det er bred enighet blant utdanningene at en slik fagprøve er nødvendig for å ivareta den kvaliteten som profesjonen er avhengig av å opprettholde.»

LES OGSÅ: UiO starter tilbud for farmasøyter fra utenfor EU

Ikke tilstrekkelig språkkunnskap

Fagorganet trekker frem at på farmasi som på flere andre profesjonsutdanninger opplever de at søkerne ikke har tilstrekkelig språkkunnskap til å jobbe som farmasøyt i Norge.

«For utdanninger hvor man arbeider innen risikofylte områder og hvor selv små feil kan medføre fatale konsekvenser, er kommunikasjonsferdigheter blant de essensielle ferdigheter en kandidat må oppfylle for å kunne utøve sitt yrke på en faglig forsvarlig måte.» slår de fast. 

LES OGSÅ: Farmasøytisk institutt får studenter med svake norskkunnskaper

EU-direktiv 2013/55/EU stiller krav til minst seks måneders veiledet praksis i apotek eller sykehusapotek, og Fagorganet mener det er naturlig at også søkere fra land utenfor EU stilles samme krav. I tillegg mener de det er en klar forutsetning at alle deler av eksamen (både muntlig og skriftlig) foregår på norsk, og det bør være helt klart at svar på engelsk ikke vil bli vurdert.

Odontologi og medisin er fornøyd med fagprøvene

Det odontologiske fakultet og Det medisinske fakultet ved UiO har kommet med flere innspill om hva som fungerer og ikke hos dem og har innspill om hvordan fagprøver bør legges opp.

De er stort sett fornøyde med hvordan deres respektive fagprøver er organisert, men har merket seg noen utfordringer. 

Det odontologiske fakultet påpeker at det er høy strykprosent på fagprøvene.

«De kandidatene som fremstiller seg til fagprøven har blitt vurdert til at de har kompetanse jevngod som norsk utdanning legger opp til. Det er ofte ikke tilfelle. Det vises gjennom en for høy strykprosent årlig på de ulike delene av fagprøven.»

Det medisinske fakultet trekker frem høyt frafall på eksamensdagen og uvanlig høy klageandel gjør prøvene ressurskrevende.  

Språk ble også diskutert under Farmaceutenes Representantskap i år. 

Språkutfordringer på medisin og odontologi

Begge trekker også frem at det er behov for å se på språkkravene i fagprøven. 

«Tilbakemeldingene fra eksaminatorer og sensorer er at norskkunnskapene er for dårlige.» står det i svaret fra Det medisinske fakultet. 

«Ved etablering av en ny fagprøve bør et skjerpet språkkrav vurderes.»

LES OGSÅ: Farmaceutene tilbyr skreddersydd norskkurs for farmasøyter