Norge har store og gode registre over nordmenns helse. En forsker som jobber mye med data fra norske helseregistre og har oppnådd interessante resultater, er farmasøyt og professor på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, Hedvig Nordeng. 

— Det er veldig få land som har helseregistre som er så longitudinelle og kan følge pasienter fra livmoren til graven, sa hun under sitt innlegg dag 1 av konferansen. 

I tillegg påpekte hun at de norske registrene også har den fordelen at de kan kobles sammen. 

LES OGSÅ: Årets hjernekraftpris går til farmasøyt Hedvig Nordeng

Viktig at internasjonale registre kan snakke sammen

Nordeng har blant annet brukt helsedata til å se på effekten av fedres metforminbruk på barn og senfølger av covid-19.

Norske data er dog ikke alltid nok, spesielt når det gjelder sjeldne tilstander. Da må de kunne kobles sammen med data fra andre land, men det er ikke alltid like lett. 

— Det er mye data I Europa, men de er så varierte og lagret på så forskjellige måter at det gir mange utfordringer, sa hun og trakk frem viktigheten av EUs prosjekt DARWIN (Data Analysis and Real World Interrogation Network) som blant annet samler data fra hele EU og EØS i sammenliknbare formater.

Nordeng la også vekt på behovet for grundig opplæring av unge forskere i bruken av registrene og teknologien til å utnytte dem. 

— Vi trenger virkelig et fokus på å lære opp unge forskere, og det håper vi å oppnå i det nye livsvitenskapsbygget, smilte hun. 

LES OGSÅ: Hedvig Nordeng får kvinnehelseforskningspris

Kan predikere demens med KI

På dag 2 av konferansen presenterte farmasøyt og førsteamanuensis på Institutt for farmasi ved UiT Norges arktiske universitet, Kristian Svendsen, sitt prosjekt hvor han i samarbeid med KI-utvikler i Schibsted, Simen Eide, bruker store språkmodeller på helseregisterdata til å predikere sannsynligheten for å utvikle demens. 

Svendsen trakk også frem det store fortrinnet Norge har med data som dekker hele livet, men han mener de tradisjonelle statistiske modellene har sine begrensninger. I sine forsøk har de klart å skille ut demenspasienter med betydelig større treffsikkerhet enn ved tilfeldig utvalg og bedre enn ved bruk av tradisjonelle statistiske modeller. 

— Vi tror disse modellene kan gjøre denne typen oppgave, konkluderte han.

Kristian Svendsen

LES OGSÅ: Demens – hva bør du vite?

Må ha mer teknologi i helseutdanning

Under en kort debatt i etterkant av flere innlegg om bruk av KI på helseregistre ble det diskutert om behovet er størst for teknologer som kan helse eller helsepersonell som kan teknologien. Svendsen var tydelig på at helseutdanningene antakelig har en jobb å gjøre der for å sikre at både helsepersonell forstår, og at både de og pasienter har tillit til, de tekniske systemene.

— Det vil kreve at den generelle kunnskapen øker og at vi lærer våre medisinstudenter, farmasistudenter og andre ganske mye mer enn vi gjør nå om de nye teknologiene, sa han. 

Viktig møteplass for livsvitenskap

Livsvitenskapskonferansen eller Norway Life Science er arrangeres av Universitetet i Oslo i samarbeid med Oslo Science City, Oslo universitetssykehus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, SINTEF, Legemiddelindustrien, Oslo Cancer Cluster, The Life Science Cluster, Norway Health og en håndfull industripartnere. 

Konferansen regnes som den viktigste møteplassen for livsvitenskap i Norge hvor ledende forskere kobles med industrielle innovatører, visjonære ledere og strategiske hoder. Målet er å bruke banebrytende forskning og godt samarbeid til å stimulere til fremveksten av en ny norsk helseindustri, og støtte nordiske løsninger på globale utfordringer.