Farmasøyter Uten Grenser (FUG) sender to norske farmasøyter til Zambia to ganger i året. Farmasøytene arbeider på ulike sykehusapotek med å innarbeide kvalitetssikring av prosedyrer og rutiner i legemiddelhåndtering og logistikk. Vi utgjorde den tredje utreisegruppen og har nylig kommet hjem etter seks fantastiske uker i «the real Africa».
Falske og dårlige legemidler er på verdensbasis et økende problem og krever fortsatt innsats.
Legemiddelbivirkninger er et viktig medisinsk problem. De medfører sykehusinnleggelser, dødsfall, sykemeldinger og store kostnader for samfunnet. I tillegg kan bivirkninger gi plager i hverdagen for den enkelte pasient og medføre uriktig legemiddelbruk. Overvåking av legemidler er en kontinuerlig prosess som starter under utprøving av nye legemidler og fortsetter gjennom legemidlenes livssyklus. I denne artikkelen vil vi redegjøre for spontanrapporteringssystemets hensikt og funksjon, og hvordan farmasøyter kan bidra i dette arbeidet.
Siden toppåret i 2005, meldes det nå færre bivirkninger fra farmasøyter. Dette er en trend som må snus, fordi farmasøyters bidrag er nyttige. En mistanke er nok for å melde!
Gjennom et elektronisk skjema skal pasienter selv få anledning til å rapportere bivirkninger.
— På Diakonhjemmet Sykehusapotek er vi paradoksale i meldearbeidet: Vi jobber for en positiv meldekultur og samtidig mot at bivirkninger i det hele tatt skal skje, sier klinisk farmasøyt Kirsten Viktil.
— Jeg møter stadig farmasøyter som ikke har hørt om RELIS, advarer Linda Reppe, apoteker ved Apotek 1 Stjørdal.
Marylene Guillo (30) fra Frankrike har jobbet i Apotek 1 Holmen på Nesbru siden oktober i fjor. Hun synes språket har vært den største utfordringen, men roser nordmenn for å være tålmodige både som kunder og kollegaer.
Anna Baba (29) fra Polen har jobbet som farmasøyt ved Vitusapotek Byporten i Oslo i halvannet år. Hun mener den gode opplæringen hun har fått har ført til at hun føler seg trygg og sikker i jobben som farmasøyt i Norge.
Begrepet arbeidsinnvandring i apotek erstattes av internasjonal rekruttering i Apotek 1. Vitusapotek mener medarbeideres etniske bakgrunn skal reflekteres av samfunnet vi lever i, mens Alliance/Boots apotek synes det er viktig med kontinuerlig opplæring, kursing og oppfølging. Uansett kjede er det enighet i at bruk av utenlandsk arbeidskraft er viktig for å opprettholde kompetansen og gjenspeile det samfunnet vi lever i.
Legemiddelverket: — Så lenge de formelle kravene er i orden er det opp til den enkelte apoteker å vurdere utenlandske farmasøyters kompetanse, sier legemiddelinspektør Jørgen Huse i Statens legemiddelverk.
SAFH: — Størsteparten av søkerne kommer fra land innenfor EØS og søkertallet er relativt stabilt, sier Irja Anthi, fungerende direktør i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).
UiO: — Kunderådgivning og veiledning er farmasøytenes viktigste oppgaver i apotek. Å kunne kommunisere på norsk er en forutsetning for å kunne utøve yrket, sier professor Sverre Arne Sande ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo.
Du skal lete en stund for å finne en mann som Edvin Alten Aarnes. Generalsekretæren i Norges Farmaceutiske Forening (NFF) som 1. august 2009 har sittet 20 år ved roret. Inspirasjonen kommer ved å se at det nytter, å se at enkeltmedlemmene får den hjelpen de trenger. Som han sier selv: — Jeg er mer opptatt av vi enn av jeg. De beste resultater oppnås når flere jobber sammen.
I det følgende beskrives kriterier for bioekvivalens, og et eksempel med data fra reelle forsøkspersoner blir analysert. Hovedvekten legges på hvordan bioekvivalens skal fortolkes. Som for kliniske studier av effekt og sikkerhet trekker man slutninger om et gjennomsnitt. Vanlige bioekvivalensstudier dokumenterer ikke bioekvivalens på individnivå.
