Ta fart med interaksjonsdatabasene!

Tekst: Ingrid Moen Rotvik

En middelaldrende kvinne er inne til ­kontroll i forbindelse med lungeemboli. Den siste uken har hun følt seg trøtt og uopplagt og har begynt å ta ginseng. Under samtalen med en sykehusfarma­søyt kommer hun i tanke om å ha lest at kosttilskudd kan ha innvirkning på legemidlers effekt. «Er det trygt å bruke ­ginseng sammen med Marevan?», spør hun bekymret.

Anslagsvis 10–25 prosent av alle resepter der mer enn ett legemiddel forskrives, inneholder kombinasjoner som kan føre til interaksjoner. I en klinisk situasjon der ­farmasøyten står overfor en pasient som bruker flere legemidler, og kanskje også naturmidler, vil det derfor ofte være grunn til mistanke om at medikamentene kan ha uheldige innbyrdes reaksjoner. Når tele­fonen kimer og den fra før av overfylte pasientlisten toppes med to hastetilfeller, er det liten tid til å grave i skuffen etter god dokumentasjon.

Helsepersonellets «Autobahn»
I løpet av sommerferien har mang en ­familie navigert seg gjennom Europa etter NAFs veibok for å finne frem til alt fra ­pit­toreske småveier til firefelts motorveier når hylingen i baksetet har nådd sitt høydepunkt. Vel overstått ferie og tilbake i pasient­­situasjonen er det databasene som er helsepersonellets «Autobahn». En av flere motorveier til informasjon om interaksjoner er Drug Information Database (DRUID), tilgjengelig direkte via www.interaksjoner.no eller emnebibibliotekene Psykisk helse, Forgiftninger eller Legemidler i Helse­biblio­teket. Interaksjonsdatabasen er basert på samme dokumentasjon som interaksjonskapitlene i Felleskatalogen og Norsk legemiddelhåndbok, også disse tilgjengelige på www.helsebiblioteket.no. Redaktør for databasen er dr. Olav Spigset, forfatter av interaksjonskapitlene i nyere utgaver av Legemiddelhåndboken og Felleskatalogen.

I DRUID kan farmasøyten skrive inn to legemiddelnavn i et felt, hvoretter eventuell interaksjon kommer opp. Felleskatalog­listen er sortert etter ATC-systemet. Fordelen er at nært beslektede legemidler kommer nær hverandre og gjør det lett å sammenlikne. Ulempen er at man må ­kjenne ATC-koden, eller slå den opp, for å finne det legemidlet man er på jakt etter. Norsk legemiddelhåndbok (NLH) er en alfabetisk sortert liste. Det gjør det lett å finne frem, men ulempen er at nærbeslektede legemidler (som gjerne begynner på forskjellig forbokstav) finnes på forskjellige steder i boken. DRUID og NLH har dess­uten den lille fordelen at de også omtaler noen legemidler som ikke er godkjente i Norge av Statens legemiddelverk, men som leger kan bruke etter spesialtillatelse.

Route 66
Å få motorstopp på den amerikanske «highway»-en kan være livsfarlig. Clinical Pharmacology, et amerikansk nettsted med rask, enkel og brukervennlig lege­middelinformasjon, skrevet av og for helsepersonell, må sies å være et lav­risikotilbud - med få eller ingen bivirkninger, rent bortsett fra at den nå har blitt en betalings­tjeneste. Det spesielle med akkurat disse sidene er at farmasøyten kan søke på ­rapporter om interaksjoner som inkluderer livsstilsfaktorer. Tjenesten finnes også i en egen pasientversjon.

Etter å ha hastet av sted gjennom ulike landskap og fra by til by, er det kjekt å slå seg til ro et sted med nok fasiliteter og lave nok priser til at det går an å bli noen dager. Amerikanske Medscape skulle romme rikelig for den som hartid til å fordype seg, med 10.000 treff på søkeordet «interak­sjoner» og et bredt utvalg artikler er det nok å ta av. Gratistjenesten, som krever registrering, gir mulighet for å søke på inntil 20 legemidler fra pasientens legemiddelregime.

Oppdagelsesferd til ukjente steder
Bilferier inviterer til å oppleve også de små stedene som ikke er nevnt i reisebøkene. Å utforske ukjente steder ekskluderer til gjengjeld de gode tipsene om fallgruber og gullgruver. Bruk av naturmidler er klinisk relevant med hensyn til interaksjoner selv om det er mangelfull dokumentasjon på området. Det vil ikke alltid i et pasientmøte være enkelt å raskt finne frem til pålitelige interaksjonsopplysninger i så henseende. En vei å gå kan være å søke etter «spørsmål og svar», en tjeneste som bl.a. finnes på den omfattende britiske helseweben Netdoctor UK. Et liknende tilbud finnes hos Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) i Norge, der det blant de 115 ­artiklene om interaksjoner finnes flere som inkluderer naturmidler. Svarene er i hovedregelen basert på henvendelser fra annet helsepersonell. RELIS er tilgjengelig på emnebibliotek Forgiftninger og emne­bibliotek Legemidler i Helsebiblioteket. Som helsepersonell kan du selv skrive til RELIS og be om svar.

Når bilen er pakket og neste reisemål valgt, er det alltid lurt å ta en dobbelt­kontroll på at alle ting er med. Nettstedet DoubleCheckMD har satt opp et hurtigsøk der det er mulig å taste inn pasientens symptomer og finne ut hvilke eventuelle interaksjoner de samsvarer med, basert på pasientens medisinliste.

Borte bra, men hjemme best
Det er rart med det, men om ferien har vært aldri så spennende, så er det ofte nesten like fint å komme hjem igjen. For å finne frem til interaksjoner som er mest mulig relevant for den norske befolkning, kan det være lurt å søke i et nært geo­grafisk område. Hemmere og indusere av CYP-enzymer kan endre eksponering av mange legemidler og følgelig påvirke effekt/bivirkninger. Disse representerer den vanligste årsaken til klinisk viktige interaksjoner. På det norske nettstedet www.cyp450.no kan helsepersonell finne tabeller for mulige CYP-interaksjoner.

Ved behov for større interaksjonsdatabaser kan man foruten DRUID benytte seg av den svenske gratistjenesten Janusinfo (krever registrering) eller FASS. Det kan være smart å søke på virkestoff for å få treff også i de tilfellene der preparatnavnet er forskjellig i Sverige og Norge.

Som kjent er det deilig å være norsk i Danmark og den danske Lægemiddel­styrelsen har en interaksjonsdatabase med både særdeles god funksjonalitet og tydelig symbolbruk. Den er tilrettelagt for å søke på samtidig bruk av legemidler, naturlegemidler, vitaminer, mineraler og grapefruktjuice.

På Helsebiblioteket.no, Emnebibliotek legemidler, er det laget en veibok til informasjon om interaksjoner, kalt «Interak­sjoner hurtigverktøy». Verktøyet inneholder alle kildene nevnt over med unntak av Clinical Pharmacology og finnes under «Legemiddeleffekter»:
www.helse­biblio­teket.no/Legemidler/Legemiddeleffekter/­Intera­ksjoner­+hurtig­verktøy

Artikkelen ble første gang publisert i SykepleienForskning 04/2008.

(Publisert i NFT, nr. 1/2009 side 26–27.)