Budskap

  • Det generelle rådet ved barnemark er at hele husstanden behandles.
  • Vår vurdering er at gravide og ammende også kan følge dette rådet.
  • Dokumentasjonen som finnes om mebendazol hos gravide og ammende, er så langt betryggende.
  • Gravide som vil være på den sikre siden og helst unngå legemiddelbruk, kan eventuelt i stedet gjennomføre strenge hygienetiltak i minst seks uker.

 

Barnemark, også kalt småmark, springmark eller på latin Enterobius vermicularis, er den vanligste marken i Norge (1). I en mye sitert norsk studie var 18 % av barn mellom 2 og 11 år smittet av barnemark (2). Siden mange gravide og ammende har små barn fra før, vil mange oppleve å få barnemark i hus og dermed ha behov for behandling.
 

Smitter lett

Barnemark smitter lett og spres ofte raskt innad i familien. Voksne hunnmark kryper ut av anus, ofte om natten, og legger egg i det perianale området. Smitten skjer ved at markegg overføres fra anus til munnen – ofte via hendene. De klebrige eggene kan overføres fra en person til en annen via kontakt med mat, håndklær, sengetøy og andre tekstiler og gjenstander. I sjeldne tilfeller kan smitte også skje via luften, for eksempel ved risting av sengetøy. Markeggene kan overleve opp til flere uker utenfor kroppen (3, 4), og dermed smitte videre.
 

Mange er asymptomatiske

Barnemark gir de samme symptomene hos gravide og ammende som hos andre (5). Svært mange med barnemark er asymptomatiske (2–4, 6, 7). Dette gjelder om lag 30–40 % av smittede, ifølge en helt ny oversiktsartikkel (4). Mange kan med andre ord være infisert uten å vite det selv.

I tillegg tar det uansett trolig flere uker fra man er smittet til eventuelle symptomer oppstår. Dette skyldes at utviklingen fra svelget egg til voksen hunnmark som kan legge egg – og dermed gi symptomer og eventuelt påvises ved såkalt tapetest – tar mellom to og seks uker (3, 4, 6–8).
 

Symptomer og komplikasjoner

Infeksjonen er ikke ansett å innebære noen risiko for fosteret (5, 9), og etter fødsel er det betryggende å vite at spedbarn og småbarn under to år relativt sjelden blir smittet (3, 4). Generelt regnes barnemark som en ufarlig infeksjon, som kun i sjeldne tilfeller gir komplikasjoner.

Den største plagen ved infeksjonen er kanskje det psykiske ubehaget som en del kan kjenne på. Mange synes det er ekkelt og stressende å ha barnemark hjemme. Ifølge en oversiktsartikkel er det ikke uvanlig at barnemark er forbundet med betydelig psykisk belastning, både hos voksne og barn (7), noe som også er vårt inntrykk gjennom spørsmålene vi mottar.

Den vanligste fysiske plagen ved barnemark er nattlig kløe rundt anus når de voksne hunnmarkene kryper ut for å legge egg. Dette kan gi uro, rastløshet og forstyrret søvn. Svært store mengder mark kan gi magesmerter og kvalme, men dette synes mindre vanlig (3, 4, 10).

Hos noen kan marken også bevege seg inn i urinrøret og/eller vagina, og medføre kløe, svie og ubehag i og rundt skjedeåpningen. I sjeldne tilfeller kan barnemark føre til vaginitt, urinveisinfeksjon eller andre komplikasjoner (4, 6, 8, 10–13).
 

Hvordan behandle barnemark

Spørsmålene vi mottar til RELIS og Trygg Mammamedisin tyder på at mange gravide og ammende har et sterkt ønske om å behandle infeksjonen for å bli kvitt mark og egg fra seg selv og/eller husstanden.

Smittevernhåndboken til Folkehelseinstituttet (FHI) oppgir at alle påviste marksykdommer i utgangspunktet bør behandles selv om pasienten ikke har plager. Ved barnemark skal hele husstanden behandles samtidig (1). Dette fremstår logisk, både fordi barnemark smitter lett og fordi mange er smittet uten å ha symptomer.

FHI nevner ikke gravide og ammende spesifikt. Det eneste unntaket de oppgir er barn under ett år med påvist markinfeksjon, der de gir råd om å kontakte infeksjonsmedisiner først. Det er nærliggende å tolke dette som at gravide og ammende kan behandles på samme måte som andre voksne, slik også enkelte andre kilder legger opp til (5, 7, 14). Dette fremstår også fornuftig, ut fra dokumentasjonen som finnes om sikkerhet og smittefare.

Mebendazol (Vermox) er det eneste legemiddelet mot barnemark som er markedsført i Norge (1), etter at pyrvin (Vanquin) ble avregistrert i 2022 (15). Behandling mot barnemark består av én enkeltdose mebendazol 100 mg tablett, som gjentas etter to uker for å motvirke reinfeksjon av nyklekkede egg (16).

I tillegg anbefales det gjerne å gjennomføre en del hygienetiltak mens behandlingen pågår for å unngå ny smitte, noe som er beskrevet i flere kilder (3, 4, 7, 10, 17).
 

Betryggende farmakokinetikk

Mebendazols farmakokinetikk er betryggende med hensyn til sikkerhet ved bruk hos gravide og ammende. Som nevnt består en vanlig behandlingskur mot barnemark av kun to enkeltdoser (16). I tillegg har mebendazol relativt kort halveringstid (3–6 timer) og absorberes i svært liten grad systemisk. Det er anslått at kun 5–10 % av dosen når systemisk sirkulasjon (18). Ved vanlig anbefalt bruk vil med andre ord foster og brysternærte barn kun bli eksponert for svært begrensede mengder mebendazol, noe som er fordelaktig.

I tillegg er datamaterialet som finnes om bruk av mebendazol hos gravide og ammende per tid overveiende betryggende, og gir svært liten grunn til å mistenke at behandling med mebendazol mot barnemark skal innebære noen risiko for svangerskapet, fosteret eller barnet som ammes. Nedenfor vil vi oppsummere den dokumentasjonen som finnes om bruk hos gravide og ammende.
 

Mebendazol – sikkerhet hos gravide

Kunnskapen som finnes om bruk av mebendazol hos gravide, er samlet sett betryggende. Foreløpig ser det ikke ut til at mebendazol i de dosene som benyttes mot barnemark, innebærer økt risiko for uheldige effekter for fosteret eller svangerskapsforløpet, noe flere kilder konkluderer med (19–21). Studieresultater tyder altså ikke på at mebendazol gir økt risiko for verken strukturelle fosterskader, spontantabort, perinatal død, lav fødselsevekt eller lav størrelse i forhold til gestasjonsalder (SGA) (19), selv om noen av disse utfallene ikke er tilstrekkelig studert til å utelukke eventuell risiko.

Datagrunnlaget er imidlertid fremdeles noe begrenset, og består foreløpig av omtrent 8500 gravide eksponert for mebendazol, hvorav kun 1200 av eksponeringene gjelder bruk i første trimester (19). Mesteparten av datamaterialet kommer fra to store kohorstudier. Den ene av disse er en mye sitert studie fra Sri Lanka, der forfatterne fant en ikke-signifikant økt forekomst av fosterskader etter bruk av mebendazol i første trimester. Dosen var hos de fleste totalt 600 mg (22), noe som er betydelig høyere enn ved behandling av barnemark.

I tillegg til humandata finnes det også dyrestudier med mebendazol, og i enkelte av disse er det sett embryotoksiske og teratogene effekter (observert hos rotter, men ikke i andre arter, slik som hund, sau og hest) (16, 20). Disse dyrestudiene er ikke vektlagt i kildene vi har sett i. Resultater fra dyrestudier kan av flere årsaker ikke uten videre overføres til å gjelde mennesker, og har trolig begrenset betydning i vurderingen av sikkerhet ved terapeutisk bruk.
 

Ammende kan bruke mebendazol

Samtlige kilder vi har sett i, oppgir at kvinner som bruker mebendazol mot barnemark, kan amme som vanlig, uten å ta noen spesielle forholdsregler. Det er ikke forventet, og heller ikke kjent, at mebendazol har gitt bivirkninger hos spedbarn via melken, selv ikke ved bruk av de høyere dosene som benyttes ved andre markinfeksjoner (20, 23–30).

Morsmelksmålinger fra to ammende mødre tyder på at det kun er svært lave nivåer av mebendazol som gjenfinnes i morsmelk. Dette er som forventet ut fra farmakokinetikken til mebendazol. I tillegg regnes det uansett ikke som sannsynlig at de små mengdene mebendazol barnet eventuelt får i seg via melken, blir absorbert fra tarmen i klinisk relevante konsentrasjoner, siden mebendazol har svært dårlig oral absorbsjon (23–26).

Ut fra enkeltrapporter er det stilt spørsmål ved om mebendazol kanskje kan gi forbigående reduksjon av melkeproduksjonen, men det er høyst usikkert om disse tilfellene faktisk skyldtes legemiddelet (20, 24, 26). Vi kan spekulere i om den endrede melkeproduksjonen heller skyldtes stress knyttet til belastningen ved å ha mark.
 

Varierende råd til gravide

Til tross for den betryggende kunnskapen som finnes om mebendazol under svangerskap, varierer behandlingsrådene til gravide mellom ulike kilder. Mens enkelte kilder, i likhet med oss, vurderer at gravide kan behandles med mebendazol (5, 7, 8, 14, 28), anbefaler andre at gravide i de fleste tilfeller helst bør prøve å utrydde barnemark med kun strenge hygienetiltak, særlig i første trimester (4, 9, 19, 29), eller at den gravide kvinnen selv kan velge hvilken av disse to strategiene hun vil forsøke (30). Tidligere var også vi i RELIS tilbakeholdne med bruk av mebendazol hos gravide og ammende som ikke selv var påvist smittet (31), noe vi selv nå går bort fra.

Rådet om kun hygienetiltak ser ikke ut til å være knyttet til aspekter ved sikkerheten til mebendazol, men er begrunnet ut fra andre hensyn. Hovedargumentene er at barnemark i seg selv ikke er regnet som farlig (4, 9) eller som noen alvorlig helsetrussel (19), og at det går an å utrydde infeksjonen ikke-medikamentelt ved å følge strenge hygienetiltak i minst seks uker (4, 9, 19). Dette tilsvarer hunnmarkens forventede levetid (19).
 

Mebendazol eller kun hygienetiltak?

Som et overordnet prinsipp er det fornuftig at gravide kun bruker legemidler dersom det er klart behov for det og gjerne først forsøker ikke-medikamentelle alternativer der det er mulig. Etter vårt syn, fremstår det likevel unødvendig strengt å i første rekke anbefale hygieneråd mot barnemark hos gravide – særlig når kunnskapen som finnes om mebendazol, er så betryggende. Selv om barnemark ikke regnes som farlig, kan infeksjonen som nevnt i sjeldne tilfeller medføre komplikasjoner, og vi vet at mange opplever barnemark som svært plagsomt og belastende.

En slik ikke-medikamentell strategi vil dessuten kreve mye innsats og bevissthet i en relativt lang periode. Det kan stilles spørsmål ved om denne innsatsen står i rimelig forhold til gevinsten ved å unngå mebendazol.

Vi har heller ikke funnet studier som har målt effekten av kun rene hygienetiltak mot barnemark eller annen konkret informasjon om hvor lett det i realiteten er å utrydde barnemark på denne måten. Det er imidlertid lett å se for seg at det i en del livssituasjoner vil være vanskelig å klare å gjennomføre tiltakene godt nok. Hvis hygienetiltakene glipper hos den gravide, risikerer hun å både smitte seg selv og andre i familien på nytt.
 

Hva med første og tredje trimester?

Noen kilder skiller på trimestre, og oppgir eller anbefaler at gravide helst venter med å bruke mebendazol til etter første trimester – trolig både på grunn av den begrensede dokumentasjonen og for å helst unngå legemiddelbruk i første trimester, når fosterets organer dannes (3, 9, 29, 30). Vi vil understreke at dette fremstår som et føre-var-råd, og ikke bør være til hinder for å bruke mebendazol hos gravide som trenger eller sterkt ønsker legemiddelbehandling mot barnemark.

Mot slutten av svangerskapet kan det være ekstra hensiktsmessig å bruke mebendazol, for å bli kvitt infeksjonen før fødselen og dermed også unngå å ha smitte i huset når det nyfødte barnet kommer hjem. Vi kan ikke se at faglitteraturen berører eventuell risiko ved å være infisert av barnemark under selve fødselen eller i barseltiden. Slik vi ser det, kan det likevel være problematisk å ha barnemark i denne perioden. Selv om spedbarn sjelden smittes, vil det likevel kunne være ekstra stressende og krevende å skulle gjennomføre behandling/hygienetiltak i en ofte allerede hektisk og utfordrende barseltid.
 

Gravide kan velge selv

Vår helhetlige vurdering er at gravide som er smittet av barnemark eller bor i samme husstand med andre som er smittet, kan behandles med mebendazol, slik som andre voksne. Legemiddelet kan kjøpes reseptfritt på apotek. Hygienetiltak kan likevel være et aktuelt alternativ for gravide som ønsker å forsøke å bekjempe infeksjonen uten bruk av legemidler, kanskje særlig i første trimester. Det er altså opp til den gravide selv å vurdere hvilket av disse to behandlingsalternativene som hun ønsker å forsøke, både ut fra livssituasjon, egne preferanser og hvor plagsom infeksjonen er.

RELIS vil utarbeide egne tekster til gravide og ammende om behandling av barnemark, som vil publiseres på nettsiden til Trygg Mammamedisin (tryggmammamedisin.no).
 

Til gravide – hvilken info kan gis?

  • Gravide kan bruke mebendazol mot barnemark, slik som de andre i husstanden.
  • Dokumentasjonen som finnes, er betryggende og tyder ikke på at mebendazol gir økt risiko for uheldige effekter, heller ikke i første trimester.
  • Dosering og farmakokinetikk taler også for svært begrenset eksponering, noe som er betryggende.
  • Det finnes mest data på bruk i andre og tredje trimester, og noe begrenset data på første trimester-eksponeringer.
  • Barnemark kan også utryddes med kun hygieneråd i seks uker, og enkelte anbefaler at gravide, særlig i første trimester, gjerne forsøker dette først siden barnemark regnes som ufarlig.
  • Gravide i første trimester kan eventuelt vente til andre trimester med å bruke mebendazol, for å være ekstra føre var. Vi vurderer imidlertid ikke dette som nødvendig, men kun hvis den gravide ønsker det selv.

Til ammende – hvilken info kan gis?

 

  • Ammende kan bruke mebendazol mot barnemark, som de andre i husstanden.
  • Ved bruk av mebendazol kan kvinnen amme som vanlig, uten spesielle forholdsregler.
  • Mebendazol har minimal overgang til morsmelk og tas dårlig opp fra tarmen til barnet.
  • Det er ikke forventet, og heller ikke kjent, at mebendazol har gitt bivirkninger via morsmelk.

Hygieneråd

 

Hele familien bør sørge for ekstra god hygiene under behandling med mebendazol for å forebygge resmitte (blant annet god håndhygiene samt å vaske alt sengetøy, håndklær m.m. etter første og andre dose mebendazol). Hygienerådene varierer noe mellom ulike kilder, blant annet med hensyn til hvor omfattende råd som gis.

Ved bruk av hygienetiltak som eneste behandling, bør følgende tiltak følges strengt i minst seks uker:

  • Vask hendene ofte.
  • Hold neglene korte og rene, unngå å klø i underlivet/endetarmsområdet.
  • Sørg for godt renhold, spesielt av bad og toalett.
  • Vask bamser, leker eller andre gjenstander som kan tenkes å ha egg på seg.
  • Sov i tettsittende truse og skift undertøy daglig.
  • Dusj/spyl underlivet hver morgen for å fjerne nylagte egg.
  • Skift sengetøy og nattøy hyppig, vask på høy temperatur.
  • Unngå å riste klær og sengetøy før du vasker dem, siden dette kan bidra til spredning av egg.



Referanser

  1. Folkehelseinstituttet. Smittevernhåndboka. Marksykdommer – håndbok for helsepersonell. www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/marksykdommer/ (Sist oppdatert: 21. november 2023).
  2. Bøås H, Tapia G et al. Enterobius vermicularis and Risk Factors in Healthy Norwegian Children. Pediatr Infect Dis 2012; 31: 927–30.
  3. Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL). Barnemark. https://legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 23. mai 2024).
  4. Leder K, Weller PF. Enterobiasis (pinworm) and trichuriasis (whipworm). Version 59.0. In: UpToDate. www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 12. november 2025).
  5. Infpreg. Kapitel 29. Tarmparasiter. www.medscinet.se/infpreg/healthcareInfo.aspx (Sist oppdatert: 11. desember 2023).
  6. Leung AKC, Lam JM et al. Pinworm (Enterobius Vermicularis) Infestation: An updated review. Curr Pediatr Rev 2025; 21: 333–47.
  7. Wendt S, Trawinski H et al. The diagnosis and treatment of pinworm infection. Dtsch Arztebl Int 2019; 116: 213–9.
  8. Mothersafe. The Royal Hospital for women. Fact Sheet. Worm Infestations in pregnancy and breastfeeding. www.seslhd.health.nsw.gov.au/ (Sist oppdatert: Mai 2021).
  9. National Health Service (NHS). Pregnancy, breastfeeding and fertility while taking mebendazole. www.nhs.uk (Sist oppdatert: 4. august 2022).
  10. Universitetet i Oslo. Farmasøytisk institutt. Foreldrebrosjyrer. Fordypningsstoff for helsepersonell. Barnemark. www.mn.uio.no/farmasi/forskning/grupper/pharma-safe/foreldrebrosjyrer/ (Sist oppdatert: November 2022).
  11. Dezsényi B, Sárközi L et al. Gynecological and obstetrical aspects of Enterobius vermicularis infection. Acta Microbiol Immunol Hung 2018; 65: 459–65.
  12. Vose L. Pinworm in pregnancy. J Midwifery Womens Health 2012; 57: 184–7.
  13. Craggs B, De Waele E et al. Enterobius vermicularis infection with tuboovarian abscess and peritonitis occurring during pregnancy. Surg Infect (Larchmt) 2009; 10: 545–7.
  14. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 144-5.
  15. Felleskatalogen. Utgåtte legemidler 2022. www.felleskatalogen.no/
  16. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Vermox. www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 15. februar 2021).
  17. BMJ Best practice. Pinworm infection. https://bestpractice.bmj.com/ (Sist oppdatert: 23. april 2024).
  18. UpToDate Lexidrug. Mebendazole: Drug information. www.uptodate.com (Søk: 9. desember 2025).
  19. UKTIS (UK Teratology Information Service). Treatment of threadworm/pinworm in pregnancy. Version 3.1. www.toxbase.org/ (Sist oppdatert: Januar 2023).
  20. Micromedex Reprotox, TERIS, Shepard’s (online). Mebendazole. www.micromedexsolutions.com/ (Søk: Mai 2025).
  21. Källen K, Nörby U et al. Janusmed fosterpåverkan. Mebendazol. https://janusmed.se/fosterpaverkan (Sist oppdatert: 15. februar 2026).
  22. de Silva NR, Sirisena JL et al. Effect of mebendazole therapy during pregnancy on birth outcome. Lancet 1999; 353: 1145–9.
  23. Hale TW, Krutsch K, editors. Medications and mothers' milk 2025-2026; 21th ed.: 379.
  24. National Library of Medicine. Drugs and Lactation Database (LactMed). Mebendazole. www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist revidert: 15. august 2024).
  25. Klinisk farmakologi, Karolinska Universitetssjukhuset. Janusmed amning. Mebendazol. https://janusmed.se/amning (Søk: 9. desember 2025).
  26. E-lactancia. Mebendazole. www.e-lactancia.org (Sist oppdatert: 8. januar 2022).
  27. Karra N, Cohen R et al. Safety of Mebendazole Use During Lactation: A Case Series Report. Drugs R D 2016; 16: 251–4.
  28. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Mebendazole. In: Medicines Complete. www.medicinescomplete.com/ (Søk: 10. desember 2025).
  29. U.S. Centers for disease control and prevention (CDC). Clinical overview of pinworm infection. www.cdc.gov/pinworm/hcp/clinical-overview/index.html (Sist oppdatert: 20. januar 2024).
  30. National Health Service (NHS). Pregnancy, breastfeeding and fertility while taking mebendazole. www.nhs.uk/medicines/ (Sist oppdatert: 4. august 2022).
  31. Bumps (Best use of medicines in pregnancy). Treatment of threadworms during pregnancy. Version 3.1. www.medicinesinpregnancy.org/ (Sist oppdatert: Januar 2023).
  32. Fjeld H, Bratberg Å et al. Behandling av barnemark. www.relis.no (Publisert: 5. mai 2017).


(Publisert i NFT nr. 1/2026, side 23–25)