Diabetes er alvorlig, kronisk sykdom som skyldes mangel på insulin ved diabetes type 1 eller enten nedsatt insulinvirkning ved diabetes type 2 – såkalt insulinresistens, og/eller for liten insulinproduksjon. Ingen sykdomsbilder er like; diabetes har like mange ansikter som det finnes personer med diabetes. Det finnes flere typer diabetes som sammen og hver for seg danner et sammensatt sykdomsbilde. Diabetes type 1, diabetes type 2, MODY, LADA og svangerskapsdiabetes er ulike sykdommer. Det de har felles, er forhøyet blodsukker.
 

Fakta om diabetes

  • Vi er avhengige av insulin for at blodsukkeret skal holdes normalt (mellom 4–8 mmol/l).
  • Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom hvor insulinproduksjonen opphører helt.
  • Cirka 28 000 personer i Norge har diabetes type 1.
  • Diabetes type 2 skyldes at insulinproduksjonen er redusert og/eller at insulinet fungerer for dårlig. Sykdomsbildet kan ofte være mer komplisert. I mange tilfeller ser man gjerne høyt blodtrykk og/eller høyt kolesterol samt overvekt. I Norge i dag er det cirka 230 000 som har diabetes type 2, og så mange som 60 000 som ikke vet at de har sykdommen ennå.


Vanligste symptomer

  • Hyppig vannlating
  • Tørste og tørre slimhinner
  • Trøtt, slapp, sliten
  • Vekttap (mest vanlig ved diabetes type 1)
  • Soppinfeksjon
  • Hyppige infeksjoner
     

Utløsende faktorer

Diabetes type 1 er lite arvelig. Utløsende faktorer kan være virus eller miljøfaktorer. Sykdommen kan ikke forebygges.

Diabetes type 2 er arvelig. I tillegg til genetikken så kan sykdommen utløses ved overvekt, usunt kosthold, inaktivitet, røyking og stress. Forebygges derfor med sunne levevaner.
 

Behandling

Diabetes type 1 må behandles med insulin flere ganger om dagen resten av livet. Barn som diagnostiseres i dag bruker som regel insulinpumpe (86 % i 2022), der hurtigvirkende insulin går jevnlig inn under huden gjennom en tynn slange. Mange voksne velger også å bruke insulinpumpe. Alternativt kan man bruke insulinpenn og gi en kombinasjon av langsomtvirkende insulin 1–2 ganger per døgn og hurtigvirkende insulin til måltider / ved behov. Ved diabetes type 1 dreier behandlingen seg om å gi rett insulindose tilpasset matinntak, fysisk aktivitet og andre faktorer som kan påvirke blodsukkeret. De fleste som har type 1 bruker nå kontinuerlig glukosemåler som gjør blodsukkermålingene mye enklere i hverdagen ved at blodsukkerkurven til enhver tid kan leses av enten på en app på telefonen eller mottaker.

Diabetes type 2 behandles med kosttiltak, vektreduksjon der dette er relevant, aktivitet samt medisiner. Det finnes mange ulike medikamenter for type 2 som virker på ulike måter. Metformin er det alle starter med etter føringer fra nasjonal retningslinje for diabetes. Hvis man ikke når sitt blodsukkermål med kun metformin, eller at man får plagsomme bivirkninger, så står legene fritt å velge blant andre blodsukkersenkende medikamenter som har ulike virkningmekanismer. Som for eksempel GLP-1-analoger (Ozempic, Victoza), SGLT2-hemmere (Jardiance, Forxiga), DPP-4-hemmere (Januvia, Trajenta), sulfonylurea (glimepirid) og insulin.

Diabetes type 2 behandles primært i allmennpraksis hos fastlege, diabetes type 1 primært i spesialisthelsetjenesten.

Hypoglykemi
Ved diabetes type 1 er alltid hypoglykemi (blodsukker 3,5–4 mmol/l) en risiko dersom insulindosen er for høy sammenliknet med for eksempel matinntak og fysisk aktivitet.

Personer med diabetes type 2 kan få hypoglykemi dersom de bruker legemidler som sulfonylurea eller insulin.

Hypoglykemi behandles med raske karbohydrater som man oftest får i seg selv, men i tilfeller med veldig lave blodsukker / raske blodsukkerfall kan bistand samt injeksjon med Glucagon eller Baqsimi (nesespray) være nødvendig.

Egenmåling av blodsukker
Ved diabetes type 1 er egenmåling av blodsukker en essensiell del av behandlingen. Man har behov for å følge med på blodsukkeret gjennom hele døgnet, og derfor er kontinuerlig glukosemåler et godt hjelpemiddel for å slippe mange stikk i fingeren.

Mange med diabetes type 2 har også god nytte av å måle blodsukkeret selv for å lære seg hva som påvirker blodsukkeret og justerer levevaner og/eller medisiner ut fra det.
 

Hvordan kan farmasøyter bidra?

  • Informer om medisinen skal tas med eller uten mat. Bivirkninger av metformin kan unngås ved å ta tabletten til mat.
  • Gi praktiske råd om injeksjoner. Når man har tablettbehandlet diabetes type 2 i flere år og må over på insulin, er det mange som kvier seg for dette. Forsikre deg om at vedkommende forstår alle trinn i injeksjonen (hvordan sette på kanyle, ta av plasthetten før nålen skal under huden og så videre).
  • Spør om brukeren har spørsmål om praktisk bruk av blodsukkermåleren. Dessverre hentes det utstyr til dette jevnlig som ikke blir brukt, fordi brukeren ikke kan teknisk bruk av måleren og ikke tør å spørre om hjelp. Be gjerne vedkommende komme på apoteket og vise hvordan hen foretar en måling.
  • Henvis til aktuelle instanser for kjøp av for eksempel kjølemapper til insulin på reise. Skal man ut og fly, skal alltid insulin tas med i håndbagasje så det ikke risikerer å fryse i flyets lasterom.

 

Vil du vite mer?


Nasjonal faglig retningslinje i diabetes fra Helsedirektoratet
www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes

Diabetesforbundet
www.diabetes.no

Ved spørsmål om diabetes, kontakt Diabeteslinjen
www.diabetes.no/tilbud-til-deg/diabeteslinjen/

Norsk Helseinformatikk
https://nhi.no
 

Last ned artikkelen i PDF-format. (59KB)


(Publisert i NFT nr. 5/2024, side 33)



Dette er en oppdatert versjon av diabetes-artikkelen i NFT nr. 4/2017 (PDF, 39KB).