Insomni er den vanligste søvnsykdommen. De fleste pasienter tilbys medikamentell behandling (hypnotika), til tross for at ikke-farmakologisk behandling anbefales som førstevalg. Sovemedisiner kan være nyttige ved kortvarige søvnplager, men langvarig bruk bør unngås. En viktig grunn til det er at effekten av sovemedisinene vanligvis taper seg raskt. Etter noen ukers bruk er effekten på søvn ofte dårlig, og det er fare for å bli avhengig av tablettene. Ved kronisk insomni anbefales kognitiv atferdsterapi for insomni. Denne behandlingsformen har effekt hos rundt 80 prosent av pasientene, og effekten ser også ut til å vedvare etter endt behandling. Kognitiv atferdsterapi for insomni er mer krevende for pasienten enn å ta en sovetablett, og pasienten må være motivert for slik behandling. Etter behandling vil de fleste sove brukbart og fungere godt på jobb og privat.

Farmasøyten kan hjelpe pasienten til å kartlegge sine symptomer, informere om behandlingsalternativer, øke bevisstheten om viktigheten av behandlingen, og advare mot langvarig bruk av sovemedisiner.
 

Fakta om insomni

I Norge er forekomsten av insomni økende. Nyere studier viser en forekomst av insomnisymptomer på rundt 25 prosent. Kvinner har høyere forekomst enn menn. Forekomsten øker mest hos unge personer.

De fleste pasienter med insomni har også andre plager, oftest psykiske lidelser som angst og depresjon, men ofte også fysiske plager (for eksempel smertetilstander, hjerte- og karlidelser). Uavhengig av eventuelle andre plager, responderer pasienter godt på spesifikk behandling av insomni.
 

Vanligste symptomer

  • Innsovningsvansker
  • Nattlige oppvåkninger
  • Dårlig søvnkvalitet
  • Tretthet om dagen
     

Utløsende faktorer

  • Stress
  • Psykiske plager
  • Fysiske (somatiske) plager
  • Skiftarbeid eller forstyrret døgnrytme
     

Behandling av insomni

Akutt insomni kan behandles med hypnotika, for eksempel z-hypnotika, i noen dager. Ved kronisk insomni anbefales kognitiv atferdsterapi for insomni. Slik behandling er beskrevet i detalj på nettsidene til Nasjonalt senter for søvnmedisin (www.sovno.no), og tilbys av noen fastleger og søvnspesialister. Det finnes også tilbud ved Frisklivssentraler og gjennom selvhjelpsbøker. Hypnotika frarådes ved kronisk insomni fordi effekten taper seg etter få uker, og det er risiko for å utvikle avhengighet. En tablett av og til (for eksempel maks 3–4 dager per uke) bør vurderes ved manglende effekt av kognitiv atferdsterapi. Det finnes også ikke-vanedannende sovemidler (for eksempel Circadin, Zonat) som kan forsøkes, men effekten er ofte dårligere. Ved samtidig depresjon kan sederende antidepressive medikamenter forsøkes (for eksempel mirtazapin eller mianserin i lave doser).


Hvordan kan farmasøyter bidra?

  • Sjekke pasientens bruk av hypnotika ved uthenting av legemidler på resept – daglig bruk av vanedannende tabletter frarådes.
  • Spørre om pasienten har forsøkt kognitiv atferdsterapi for insomni.
  • Gi råd om slik behandling, for eksempel ved å anbefale selvhjelpsbok eller Frisklivssentral.
  • Kartlegge syn på behandlingen – har pasienten god effekt av sovemedisinen?
  • Be pasienten ta den interaktive undersøkelsen på www.sovno.no for råd om korrekt diagnose og behandling.

     

Interaktiv utredning

Alle kan sjekke hvilken type søvnsykdom de har på nettsidene til Nasjonalt senter for søvnmedisin, www.sovno.no.
 

Demonstrasjonsvideoer

På www.sovno.no finner du mange informasjonssider og videoer som beskriver ulike aspekter ved søvn og søvnsykdommer.
 

Vil du vite mer?
 

Nasjonalt senter for søvnmedisin
www.sovno.no

Pasientorganisasjon
Søvnforeningen
www.sovnforeningen.no


Last ned artikkelen i PDF-format. (377KB)


(Publisert i NFT nr. 7/2025, side 10)



Dette er en oppdatert versjon av insomni-artikkelen i NFT nr. 6/2017 (PDF, 41KB).