Det antas at over en million nordmenn har smerter som har vart lenger enn et halvt år. Smerter er en av de vanligste årsaker til å søke hjelp hos lege. Noen oppsøker apoteket direkte for å få råd om og skaffe seg smertestillende medisin. Farmasøyter har et særskilt ansvar overfor disse personene.
 

Fakta om smerter 

Smerte er definert som en ubehagelig, sensorisk og ­emosjonell opplevelse som er forbundet med, eller som likner opplevelsen forbundet med, faktisk eller ­poten­siell vevsskade. Smerteopplevelsen påvirkes av psykiske, sosiale og en rekke somatiske faktorer. 

Vi skiller mellom akutte og langvarige smerter. ­Begge disse smertetypene inndeles videre i kreftrelatert og ikke-kreft­relatert smerte. 

Vi kan også klassifisere smerter etter baken­for­liggende mekanismer. Nociseptiv smerte skyldes skade i somatisk vev. Nevropatisk smerte skyldes skade eller sykdom i det sensoriske nervesystem som håndterer ­sanseinntrykk fra hud, muskler, ledd og skjelett. Nociplastisk smerte mener man skyldes endringer i nervesystemet, uten til­stedeværelse av skade i kroppsvev eller nervevev.



Behandling av smerte 

Akutte og langvarige smerter (milde/moderate) kan behandles med ikke-farmakologiske tiltak. Dette er viktig for å unngå medikamentelle bivirkninger og avhengighet. 

Akutte smerter responderer godt på paracetamol eller NSAIDs. Disse medikamentene kan ­kombineres med opioidanalgetika ved behov. Langvarige ­smerter kan også lindres av paracetamol, NSAIDs og opioid­analgetika. Effekten av disse er begrenset, og lang­varig og fast bruk av NSAIDs og opioider bør unngås. Spesielt opioider kan gi problemer med avhengighet, abstinenser og økte smerter (opioid hyperalgesi). Høyt og langvarig inntak av paracetamol og NSAIDs kan gi medikamentindusert hodepine. 

Ved nevropatiske smerter forsøker man ofte amitriptylin, gabapentin, eller pregabalin. Antidepressiva og antiepileptika kan kombineres med hverandre, og med opioider, paracetamol eller NSAIDs. 

Opioider er ofte effektive for akutte smerter, men har begrenset effekt ved langvarige smerter. Bruk av ­opioider over flere uker vil skape avhengighet, og hos enkelte kan dette føre til misbruk. Opioidholdige smertestillende medisiner bør ikke kombineres med benzodiazepiner, z-hypnotika eller alkohol. Selv om ulike smertestillende kan kombineres, kan det oppstå interaksjoner mellom opioider, ikke-opioider, koanalgetika – og andre medikamenter. Et nyttig opps­lagsverk for ugunstige legemiddelkombinasjoner er www.interaksjoner.no.
 

Hvordan kan farmasøyter bidra?

Farmasøyter kan gi viktige råd om effekt, bivirkninger, kontraindikasjoner og avhengighetsfare ved bruk av smertestillende medikamenter. Farmasøyter kan også veilede og melde fra om uhensiktsmessig bruk.

  • Farmakologisk behandling er ikke nødvendig for all smerte. For eksempel bør yngre pasienter med langvarige muskel- og skjelettlidelser heller få god informasjon om ikke-farmakologisk behandling og reseptfrie tiltak. 

  • Ved akutt skade eller inflammasjon bør farmasøyten veilede i valg av smertestillende. Paracetamol er første valg, men NSAIDs er et alternativ hos ellers friske personer. 

  • Lokalbehandling med lidokain, capsaicin, mentol eller kamfer kan lindre visse smertetyper når smerten er avgrenset til et mindre område. Plantebaserte legemidler og kosttilskudd må brukes med forsiktighet (se NFT nr. 3/2025).

  • Forstoppelse (se NFT nr. 3/2026) og munntørrhet er vanlige bivirkninger av opioider og antidepressiva, og bør forebygges og behandles. 

  • Personer med smerter av uavklart årsak bør oppfordres til å gå til fastlegen.

  • Farmasøyter bør informere om førerkortforskriftens helsekrav ved bruk av opioider, og at kravene er strengere ved samtidig bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika. 

  • Dersom farmasøyter avdekker tegn på misbruk, overforbruk, uforsvarlig forskrivning eller ­forskrivninger av flere leger, skal tilsynsmyndighetene varsles.

     

Vil du vite mer? 

Norsk Smerteforening (NOFS): IASP smertedefinisjon på norsk
www.norsksmerteforening.no/ny-smertedefinisjon-på-norsk

Helsenorge: Mestring av langvarige smerter
www.helsenorge.no/undersokelse-og-behandling/langvarige-smerter/#smertestillende-legemidler-har-lite-­effekt-og-mye-bivirkninger

Forskrift om førerkort m.m.
(FOR-2004-01-19-298)
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-01-19-298 

Helsedirektoratet (2014). 
Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (IS 2014)
www.helsedirektoratet.no/veiledere/vanedannende-legemidler 

Lov om helsepersonell m.v. 
(LOV-1999-07-02-64) 
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 

Helsedirektoratet: Palliasjon i kreftomsorgen – smerte
www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-i-kreftomsorgen-handlingsprogram/symptomer-og-tilstander/smerte 

 
Last ned artikkelen i PDF-format. (2MB)


(Publisert i NFT nr. 4/2026, side 8)



Dette er en oppdatert versjon av smerter-artikkel i NFT nr. 8/2017 (PDF, 63KB).